Kronikkanbefaling: Furuset – verdens vanligste sted

«Jeg liker å tro at det var rom for oss alle der. Enten man var norske eller utenlandske, lyse, mørke eller kinderegg, skriver forfatter Linn Strømsborg i forbindelse med dokumentarserien «Dalen vår».»

Linn Strømsborg, som debuterte med romanen «Roskilde», har nylig gitt ut sin andre roman «Furuset».

«Og jeg møtte opp på Hartvig Nissens skole på Frogner til en klasse med bare norske elever. Det var først da jeg begynte på videregående at jeg skjønte at det å komme fra Furuset var noe folk reagerte på. Det var mange som aldri hadde vært i Groruddalen i Oslo som likevel hadde helt klart for seg hvordan det var der.»

Du kan lese artikkelen i sin helhet på NRK Ytring.

Reklamer

De burde skamme seg

Laila Ø. bakken sin artikkel på nrk.no ”Skolemiraklet i Rinkeby” gir håp. Den viser en tilsynelatende uoverkommelig integreringsproblematikk, hvor de nedslående statistikkene taler imot ethvert forsøk på integrering.

Hun forteller om Rinkeby i Stockholm, som er en av Sveriges fattigste områder. De har høy arbeidsledighet og mange sosialmottak. 90 prosent av innbyggerne har innvandrerbakgrunn. På skolene er det 110 nasjonaliteter og 70 forskjellige språk. Med slike tall ville nok det mest optimistiske medmennesket blant oss flytte langt vekk. Rinkebyskolan med rektor Börje Ehrstrand i spissen derimot, er drømme-eksempelet på hvordan gode integreringstiltak kan snu en ”versting-skole” til å bli en veritabel suksesshistorie. Ved hjelp av enkle grep har de bevist at det går an. I dag fortsetter omtrent 100 prosent av elevene i videregående utdanning, mot en andel på 40 prosent for 20 år siden. I fjor fikk skolen i tillegg Sveriges beste matematikkelev.

Overordnet målsetting i strategien deres er at foreldrene inkluderes og det stilles krav. Strategien deles videre inn i fem fokusområder:

–          Språkkunnskaper

–          Gode allmennkunnskaper

–          Høy sosial kompetanse

–          Regler, normer og disiplin

–          God helse, fysisk og psykisk

Det mangler ikke på gode tiltak for å oppnå denne målsettingen, både kreative og kontroversielle. Les artikkelen selv, og du vil se at det virkelig nytter dersom man faktisk ønsker integrering.

Mitt spørsmål er:

Hvorfor er ikke denne saken nevnt med et eneste i ord i noen av landets tre største aviser? Nettutgavene til VG, Aftenposten og Dagbladet dreier seg i hovedsak om kongefamilens, Marianne Aulies og realitystjerners gjøren og laden, samt de sedvanlige artiklene om krig, drap og ulykker. For ikke å glemme blåbærplukkere, uten at jeg ønsker å si noe som helst mer om akkurat den saken.

Burde ikke vellykkete integreringstiltak som har snudd en uutholdelig situasjon i et lokalsamfunn til noe som virker, være én av hovedsakene? Endelig er det faktisk noen som har valgt å ikke sitte på bakenden og erklære fallitt. Hadde det motsatte vært tilfellet, ville vi ikke lest om det da? Det går jo omtrent ikke en dag uten at versting-historiene blir presentert med fete typer. Er de egentlig opptatt av integreringsdebatten annet enn i de tilfellene det går galt? Jo verre, jo mere, jo bedre?

Hvorfor er det ikke interessant å skrive om integrering der det faktisk fungerer? Hva slags rolle mener norske medier at de har i samfunnsdebatten, dersom de kun velger å fokusere på saker som selger?

De burde skamme seg.

— — —

Les også:

Flere i Norge bør lære av Rinkeby

Tack Norge, dette trenger vi ikke

De skal bli fremtidens Sverige