Integrering i praksis: Asylsøkere stiller som frivillige

I Budstikka leser jeg følgende gla’ nyhet:

«Når Vestmarkrittet går av stabelen i helgen er løypevakter og sanitetsposter bemannet med asylsøkere. – En vinn-vinn-situasjon, sier leder i Norsk Folkehjelp.»

Ettersom det visstnok er vanskelig å få tak i frivillige blant de med etnisk norsk opprinnelse, eller hva det nå er nordmenn og nordkvinner heter nå til dags, så er det jo dette en glimrende mulighet for potensielt nye landsmenn til å praktisere norsk og bli kjent med mennesker, kultur og land.

«– Vi er på 23 aktiviteter i Asker og Bærum i år. Disse 23 arrangementene hadde vi hatt vanskeligheter med å gjennomføre om vi ikke hadde hatt med asylsøkerne, sier Erik Engh. Han er styremedlem i Norsk Folkehjelp Asker og Bærum. De har sanitetsavtaler med massevis av arrangementer og lærer opp asylsøkere til å bli sanitetspersonell. Engh ramser opp norgescup i padling, Vivil-lekene, Asker kulturfestival og Sandvika bydager som noen av arrangementene de er til stede på. Lørdag er de på Vestmarkrittet.»

Og jeg bare:

image

 

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

2 thoughts on “Integrering i praksis: Asylsøkere stiller som frivillige”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s