Innvandrerkvinne har fått nok: Bye, bye Jante!

janteloven2014-2014-2

Nå er det nok. Jante returneres herved til sin etniske opprinnelse, for oppholdstillatelsen har utløpt og kommer ikke til å bli fornyet. Han, eller er Jante en hun? Eller er det kanskje nå jeg  skal bruke «hen» for første gang i mitt lange liv? Ja, hvorfor ikke. Jante er jo i ferd med å reise tilbake dit hen (fnis) kommer fra, og kan ikke lenger hviske nedlatende ting i øret mitt om teite nymotens ord og hvor flaut det er å bruke dem. Joda, det er litt rart å bruke det, men et sted må jeg jo begynne, ikke sant? Det var jo også ganske rart en gang i tiden å begynne å snakke fransk for alvor, og ikke bare på språkkurs. Det var faktisk så rart at jeg lenge ungikk å gjøre akkurat det, med det resultat at verden ikke akkurat gikk fremover. So, hen, it is!

Jantes lov har egentlig vært ganske ubrukelig gjennom hele integreringsprosessen min, og en skulle nesten tro at den er skrevet spesielt for oss innvandrere. Bare se her:

  1. Du skal ikke tro at du er noe: Spesielt ikke når du stotrer deg gebrokkent fram på morsmålet mitt
  2. Du skal ikke tro at du er like meget som oss: Eh, vel, den er vel ganske selvforklarende når man leser visse kommentarfelt fra visse deler av befolkningen
  3. Du skal ikke tro at du er klokere enn oss: Du snakker gebrokkent, say no more.
  4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss: Vi gjentar, du snakker gebrokkent, så …
  5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss: Nei, ærlig talt, det gjør du jo ikke uansett – du er tross alt innvandrer og gebrokken
  6. Du skal ikke tro du er mer enn oss: Sier seg selv, er du dum eller?
  7. Du skal ikke tro at du duger til noe: Annet enn å stjele jobbene våre, eller snyte på NAV – uansett hva du gjør, blir det feil
  8. Du skal ikke le av oss: Men vi kan le av deg og gjøre narr av deg, fordi du kommer fra et rart land med rare skikker
  9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg: Goes without saying.
  10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe: Som sagt, du kommer fra et rart land med rare skikker.

Jante, det er med lett hjerte at jeg ber deg reise tilbake dit du kommer fra, og jeg sier som jeg sa den gangen jeg holdt avskjedstale til kollegaene på jobben i England, før jeg emigrerte videre til Belgia:

«I will always forget you and never remember you.» 

Det var en merkelig freudian slip som jeg er usikker om jeg klarte å ro meg i land fra den gangen, men som nå kommer rett fra både lever, hjerte, nyrer og lunger.

Så hvorfor slikt hastverk med å kvitte seg med Jante for godt etter hen har tilbrakt 12 år i eksil? Joda, det har seg nemlig slik at det foredraget jeg holdt for Trøndelags Europakontor i Brussel for et par måneder siden og som jeg skrev om både her og der, ble en aldri så liten suksess. De vil at jeg skal komme tilbake i slutten av mai for å snakke til et besøk som kommer fra Innherred. Dessuten har de invitert meg til å snakke på årsmøtet sitt i midten av juni. I september kommer det en ny visitt fra Norge hvor de også har spurt om jeg vil ta toget inn til hovedstaden for å dele mine erfaringer med integrering og kultursjokk. Ikke bare det, Mellomkulturelt Senter i byen min vil at jeg skal komme til dem utpå høsten, så nå skal jeg igang med å oversette foredraget til fransk – og jeg klyper meg i armen, for det er jo dette jeg vil!

Jantes første kommentar er selvsagt: Du skal ikke tro at du skjønner noe som helst om integrering og kultursjokk eller at du er noe flink til å holde foredrag eller at de klærne du hadde på deg var noe fine eller at du svarte spesielt intelligent på spørsmålene som kom fra tilhørerne etter at du hadde snakket hull i hodet på dem altfor lenge, hah!

Nok er vitterlig nok. Jante has to go, og jeg sier som The Monroes (kun i refrenget, altså):

Og innimellom øktene har jeg tenkt å lese denne:

IMG_0471

For nå begynner jeg plutselig å få det travelt, og er i ferd med å stifte bekjentskap med tidsklemma for første gang siden jeg fikk barn. Kjenner at jeg faktisk er svært klar for å klemme tiden mellom jobbing og familie nå.

To be continued

 

Advertisements

11 thoughts on “Innvandrerkvinne har fått nok: Bye, bye Jante!

  1. Åååh, så flott! Var det jeg visste – dette får du til! Du har så mange gode tanker om integrering sett fra innflytterens ståsted, at dette var nødt å bli en suksess. Gratulerer! Stå på! 😀

    Lik

    1. Tusen takk – jeg klyper meg litt i armen! 😀 Jeg tror også det er viktig å høre om erfaringene til en av sine egne, for etter alt jeg skrevet om temaet har jeg jo skjønt at det meste av de kjipen integrerings-opplevelsene er universelle og ikke noe som nødvendigvis er bestemt utfra den kulturen en kommer fra.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s