Fremmedspråk er dyrt!

I hvert fall for denne karen:

(Oversettelse følger under for de som har behov, men se gjerne klippet selv om du ikke forstår fransk, lattersalven på slutten, omtrent ved 00:57, er verdt det)

En fremmedspråklig ringer inn til fransk radio for å snakke om vanskelighetene med det franske språk:

–  Jeg har et problem når jeg er på bakeriet, sier innringer.

–  Hvorfor det? spør radioverten.

–  Fordi jeg vet ikke om det heter en eller ei baguette. Jeg har en venn som er fransk, og han ga meg et godt råd som jeg gjerne vil dele med andre som har samme problem med en eller ei.

–  Ja?

–  Jeg går på kveldsskole for å lære meg fransk skikkelig for de gangene jeg prøver å snakke armensk med familien min, så sier de til meg at jeg må snakke fransk.

–  Ja, det er sant det er bedre. Det gjør alt enklere, for lærer du ikke språket, kommer du ikke til å integrere deg skikkelig og så videre …

– Ja, jeg skal lære det.

–  Så hva er trikset du bruker for å vite om det heter en eller ei baguette?

–  Vel, det blir jo dyrere for meg, da, men jeg spør alltid etter to baguetter.

smiley-304294_640-300x295

Ha en strålende dag!

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s