Integrering i praksis: Hei, kan vi låne deg ut til en innvandrer?

nhcpl.libguides.com
nhcpl.libguides.com

«Fyrverkeriet bibliotek på Vestre Toten etterlyser innbyggere som vil være til utlån. Slik håper de å gjøre kommunen mer inkluderende. Biblioteket låner til vanlig ut bøker, men nå vil de også låne ut mennesker. De etterlyser innbyggere som vil sette av en time til å bli kjent med en innvandrer.

Dette prosjektet har jeg tro på. Vi ønsker å skape en møteplass mellom innvandrere og innbyggere, sier biblioteksjef Mona Myrland.»

Jeg og! Det er en veldig, veldig god idé, og jeg håper mange flere bibliotek følger raskt etter. En uformell prat med en innfødt, som avsluttes med å låne bøker, vil gjøre underverker for både fremmedspråk og fremmedfølelsen. Og som Myrland sier:

«Hvis en innvandrer har hatt samtaler med ti innbyggere, så vil det være ti flere personer som vil si hei når de treffer hverandre på butikken eller gata. Det kan være et viktig bidrag.»

Det er i de små detaljene i hverdagen nøkkelen til god integrering ligger. Bare noe så enkelt som det å ha noen flere innfødte å si hei til, slå av en liten prat med, gjør at følelsen av tilhørighet vokser.

Fyrverkeriet bibliotek har skjønt det. Som jeg skrev tidligere her inne:

«De har skjønt at integrering er en prosess som går begge veier, og at det ikke skjer i et vakum hvor det innvandrede mennesket lærer seg språket, får seg en jobb og gjør nytte for seg – helt uten samspill med omgivelsene. Det er når omgivelsene også innvolverer seg, at skikkelig integrering finner sted. Når lokalsamfunnet engasjerer seg på denne måten, og mennesker fra den ene siden møter mennesker fra den andre siden, skjer det noe magisk. For simsalabim, så har fremmedfølelsen og fremmedfrykten møtt hverandre med menneskelige blikk, i stedet for å skule på hverandre over gjerdet. Så enkelt er det.»

Kudos til Fyrverkeriet bibliotek, og så krysser jeg fingrene for at dette initiativet sprer seg til det ganske land.

Resten av artikkelen kan du lese her.

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

2 thoughts on “Integrering i praksis: Hei, kan vi låne deg ut til en innvandrer?”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s