Rosafarget oppdatering

Det ser ut til at jeg laget storm i et vannglass i forrige bloggpost. Da gutten kom hjem fra leirskole med masse gode minner samt halsbetennelse, hadde jeg lagt boka lettere henslengt på spisestuebordet. Mens vi spiste middag, lot jeg som jeg plutselig kom på at den lå der, og forsøkte å kontrollere de skjelvende hendene idet jeg tok den opp og liksom skjulte den rosafargede permen. Med hjertet i halsen leste jeg beskrivelsen av boka på baksiden.

«Høres fin ut den.»

Var eneste kommentar før han fortsatte å spise. Etter middag satt han seg til å lese. Uten noe om og men. Nesten så jeg ble litt skuffet etter all spenningen som hadde bygd seg opp. 

På twitter fikk jeg også så hatten passet:

«Det er jo du som kjønner fargen rosa som jentete og forsterker forestillingen om jente/guttefarger. Men liker kjepphesten :)»

«Er vel ikke bøkene som har feil farge. Er vi n-europeere som er så utrolig innprenta på rosa til jenter og blå til gutter!»

Voilà, og sånn går nu dagan. 

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

6 thoughts on “Rosafarget oppdatering”

  1. Og i USA var rosa forbeholdt menn, fordi den var «for sterk» for kvinner.
    Ellers, bare HAHAHAHa…
    Klem🙂

  2. Ha ha🙂 . Men barna er ganske små når de oppdager «guttefarger» og » jentefarger».

    1. Jeg og trives godt i rosa! Men det tok mange år før jeg begynte å kle meg i den fargen, fordi jeg ikke hadde lyst til å være «jentete» – hva nå enn det er …😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s