Mitt lille stykke Norge …

Er ikke melkesjokolade, men slike saker:

photo

Jeg får vann i munnen av bildet, men har ennå ikke funnet en verdig erstatning her nede. Norgesbesøket i forrige uke sørget for disse to posene, som jeg snek med meg opp på soverommet og spiste på senga etter at ungene hadde lagt seg og før mannen luktet lunta. Jeg deler ikke med noen. Nei, det gjør jeg ikke, altså. Men vondt i magen etterpå, det får jeg. Hver gang.

C’est la vie!

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

6 thoughts on “Mitt lille stykke Norge …”

  1. Ah, det er godsaker, det. Jeg trenger ikke gjemme dem for kona heller, for hun synes faktisk det er ekkelt. Er det mulig? Men jentungen derimot, hun er en alvorlig trussel som kan komme mellom meg og denne nytelsen. Jeg vet ikke hvordan de gjør det, men barn ser ut til å ha et avansert, integrert overvåkingssystem. Dette kommer online hvis det er godteri i huset. Noen ganger ønsker jeg at jeg virkelig hadde et ekte skriveloft jeg kunne snike meg opp på.

    1. Hehe, helt enig, det er omtrent umulig å gjemme noe som inneholder sukker for barna, men lakrisbåtene mine har de til gode å finne – det hadde blitt krise dersom bare én eneste én var tatt!😀 Vær glad for at du bare kan ta deg en rask tur til butikken, mens for meg er det snakk om måneder med venting😉 Og nei, jeg fatter ikke at noen kan synes at lakrisbåter er ekkelt!! Dessuten, én i gangen holder ikke, det må være minst tre-fire i samme slengen. Så det sier seg selv at jeg må spise lakrisbåtene mine i fred😀

  2. Hekta der du også?
    Skipper for egen lakrisbåt er helt nødvendig. Og man trenger ikke mannskap. Nei takk🙂
    Nyt🙂
    Klem🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s