Hvordan kan «de» og «vi» bli «oss»?

Under stjernene

Norge har nylig opplevd en tragisk hendelse, der tre mennesker mistet livet bare fordi de tilfeldigvis befant seg på feil sted til feil tid. Det er helt meningsløst, fullstendig uforståelig og en stor tragedie for dem som er rammet. For meg som ikke kjente noen av de berørte, er det likevel en så vond sak at jeg har hatt problemer med å lese om det. Det blir for nært, for skummelt. Tenk om det var sønnen min som befant seg ombord på den bussen akkurat da… eller noen andre jeg er glad i.

Det finnes ingen unnskyldninger for det som har skjedd. Det finnes heller ingen unnskyldninger for å la det gå utover andre mennesker i samme bås som gjerningsmannen; asylsøkere. Asylsøkere er ingen ensartet gruppe, men kommer fra ulike land og kulturer. Det de har til felles er at de har hatt et stort ønske om å komme bort…

View original post 996 more words

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

2 thoughts on “Hvordan kan «de» og «vi» bli «oss»?”

  1. Tusen takk for gjenblogging!
    Brenner stadig mer for temaet, og synes det er vondt og flaut når jeg hører hvor vanskelig mange innvandrere har med å bli kjent med norske. Hva er vi egentlig så redde for?

    Heldigvis ser jeg at jeg ikke er alene, for i går var jeg og mange med på markeringer flere steder i landet, for rettferdighet for asylbarna. ♥

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s