En innvandrermammas hverdag: Quelle tristesse!

marketing-professionnel.fr
marketing-professionnel.fr

«Du, trist er ikke et verb, så det trenger ingen verbbøyning altså.»

Skoleåret er i gang igjen, og jeg sitter med Junior, som nå går i tredje klasse, og hjelper ham med å forberede den ukentlige diktaten. Det at det er søndags ettermiddag, reflekterer jeg omtrent ikke over lenger. Lekser i helgene har blitt en del av de vanlige rutinene, c’est la vie liksom, og det er nok et fremskritt i integreringen som vil komme Minstejenta til gode når hun blir førsteklassing til neste år. Stakkars Junior som har måttet holde ut med en mamma som ble hystersisk hver gang noe  var annerledes. Som j0 vil si omtrent hver eneste dag.

«Joooo, trist er et verb!»

Protesterer guttungen høylydt. Jeg må finne frem pedagogen i meg, som ikke alltid er så enkelt på norsk når man sitter med franske lekser.

«Er trist noe du gjør?» Spør jeg.

«Ja, det er det vel! Jeg er trist.» Svarer han og ser på meg med triumferende blikk.

«Men det er jo er som er verbet, ikke sant? Trist bare beskriver barna i denne teksten. Altså er det et adjektiv.» Forklarer jeg.

«Mamma, trist er et verb, helt sant!»

«Men er sulten et verb da? Eller tørst?»

«Ja, selvfølgelig! Jeg er sulten, jeg er tørst.» Fortsetter han med samme logikk.

«Nei, de er nok heller ikke verb …»

«Men mamma! Du vet ikke hva du snakker om, du kan jo ikke fransk skikkelig, ikke sant!»

Der fikk jeg den. Ah! Quelle tristesse. Kjør kniven inn og vri den om der det kjennes best. Og så mitt eget kjøtt og blod da …

Og sånn går nu dagan for innvandrermammaen på denne kanten av verden.

Reklamer

12 kommentarer om “En innvandrermammas hverdag: Quelle tristesse!

  1. Så fint å se at du er tilbake med bloggpostene dine igjen!! Håper det også går bra med den andre skrivingen. 🙂 Jeg kom til å tenke på et ord her om dag som jeg ikke har hørt på lenge, det fins vel bare på fransk… ‘depaysement’, og passer jo veldig godt på ‘innvandreren i utlandet’.

    Liker

    1. Så hyggelig å høre at du er glad jeg ere tilbake her inne, Tonje! Det går sakte men sikkert fremover med den andre skrivingen, selv om jeg selvfølgelig helst skulle vært ferdig for leenge siden – men, c’est la vie, Rom ble jo ikke bygd på én dag 😉 Jeg måtte google ‘depaysement’ (for det er ord vi ikke ikke lærer på språkkurs, hehe) og fikk opp ‘hjemlengsel’ faktisk. Men oversetter du direkte, blir det på en måte ‘avlanding’ (som jo blir en veldig dårlig direkte oversettelse, ettersom det ikke er noe ord, men for meg gir det en viss betydning likevel) eller noe slikt, og sånn er det jo litt fro oss her ute 😉

      Liker

      1. Flott! Takk for lenke 😀

        I følge mannen kan det også være positivt ladet, men da gjerne i forbindelse med at man er på ferie og at det er fint å oppleve noe annerledes.

        Liker

  2. Kan ikke annet enn å smile over «dolkestøtet», Det skal nok bli brukt, hyppig, i tiden som kommer 🙂
    Lekselesing må til og verb er ofte en gåte, for noen 🙂
    Klem 🙂

    Liker

    1. Ja, den satt skal jeg si deg! Det fra sine egen en skal ha det … Men, men han har jo også et poeng, men så langt klarer jeg heldigvis å henge med, om enn så lenge – men i fremtiden kaller jeg bare inn svigerinnene mine, de kan reglene til fingerspissene og var alltid best i klassen i fransk 😀

      Kveldsklem herfra 🙂

      Liker

  3. Så gøy at du er tilbake, kjenner meg så godt igjen at det er gøy å lese 😉

    Her har eldstejenta begynt på videregående (I Frankrike) og jeg har mer problemer med å akseptere at alle verb blir til Adjektiv når vi spiller ‘Baccalauréat’ men nå er jeg ikke god i grammatikk og det er de på skolen her, regler og huskesetninger for alt …

    Ha en fin dag 🙂

    Liker

    1. Tusen takk, det er hyggelig å høre! 😀 Og ekstra morsomt når du kjenner deg igjen i det jeg skriver. Jeg trøster meg med at barna mine blir grillet fra barnsben av og at det tross alt er lettere for dem enn for oss som ikke blir assimilert inn i alle disse huskesetningene … Det spillet du nevner, har jeg aldri hørt om og er usikker på om det er noe jeg skal begynne med – høres mer ut som en franskprøve? *grøss*

      Liker

      1. Barna tror alt er naturlig når de lærer det på skolen 😉
        -og det lærer masse på skolen…

        Spillet er så klart ett lærespill, men jeg synes det er kjempegøy, det spilles slik:

        på ett ark tegner man et rutemønster (litt kjedelig) hvor alle loddrette kolonner har ett tema som f.eks. land, verb, dyr etc
        deretter trekker man en bokstav, greit med scrabblebrikker, og så skal man fortest mulig fylle inn kolonnene med ord på den bokstaven…
        ett poeng for hvert riktige ord.. når en har fylt ut alt teller man opp…
        deretter kan man introdusere litt regler som f.eks. begrense tiden til 2 minutter, 2 poeng for første ord (i hver rute) og 1 poeng ekstre for øvrige ord…
        Når man er ferdig og det er mange åpne felt får man utrolig lyst til å lete etter de manglende ordene så man er bedre forbredt til neste gang 😉

        Det er datteren min som lærte det hos ortophonisten 😉

        Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s