Om å møte seg selv ved flaggstanga

Jada, jeg vet jeg er sent ute, og at dere der oppe i gamlelandet begynner å få mer enn nok av denne diskusjonen. Men her nede hos meg, må jeg innrømme at jeg har smakt ganske lenge på dette ordet: Flaggdebatt. Og det smaker ganske rart. Spesielt når du får se hva hele debatten egentlig dreier seg om:

Stridens kjerne: Dette er flaggene noen elever kunne ha lyst til å bruke i barnetoget, sier rektor Ann Elin Haadem ved Aspøy skole. FOTO: JUNE R. JOHANSEN
Stridens kjerne: Dette er flaggene noen elever kunne ha lyst til å bruke i barnetoget, sier rektor Ann Elin Haadem ved Aspøy skole. FOTO: JUNE R. JOHANSEN

Min umiddelbare reaksjon da jeg først leste om dette, var litt sånn: Er det egentlig så farlig? Virkelig?! Selv om det kanskje ikke hadde falt meg inn å stille opp på den belgiske nasjonaldagen med norske flagg, så er det kanskje noen som synes det gjør susen å vaie med litt flere farger enn svart, gult og rødt? Den viktigste grunnen til at dette nok ikke er meg, er vel at jeg hvert år den en og tjuende juli mest sannsynlig befinner meg på ferie der hvor jeg kommer fra. Og at de gangene jeg av ulike grunner har vært her til lands på den aktuelle datoen, har jeg til gode å treffe på belgiere som gjør noe annet enn å stelle i hagene sine. Jeg kan ikke huske å ha sett et eneste flagg. Note to self: Sjekk nabolaget for flaggstenger når jeg henter barna på skolen i ettermiddag.

Så var det liksom ferdig med saken for mitt vedkommende. Flagg er ikke, og har aldri vært, noen viktig del av livet mitt. Jeg går heller ikke rundt i nasjonalromantisk lune og slår meg på brystet mens jeg smiler henrykt over den vakre naturen og det rene vannet, selv om det kanskje er en av de tingene jeg savner aller mest her i utlendigheten for nei, lille speil på veggen der, Belgia er ikke det vakreste landet i denne verdenen her. Nei, jeg føler ingen nasjonal stolthet over storslagen natur, for veldig mange andre steder i verden er vel så vakre, om ikke mange ganger vakrere til og med. Jeg får ikke umiddelbart tårer i øynene av nasjonalsangen, og klarer ikke å frembringe en eneste entusiastisk celle over gullmedaljer i all slags skisporter. Det at jeg er født i Norge, vekker ikke andre følelser i meg enn en dyp takknemlighet for at jeg ikke er født i deler av verden hvor krig, nød og fattigdom er en del av den brutale hverdagen. Jeg hadde flaks der, skikkelig flaks, for passet mitt er velkomment hvor enn det måtte være. Og jeg er dypt takknemlig for at jeg ikke vet hva det vil si å måtte tigge ved landegrensene. Jeg føler derimot ikke at det faktum at jeg er født i Norge, gjør meg til forræder dersom jeg ikke har følelser for flagget. Samtidig har jeg full respekt for de som har nettopp det. De har også sine egne grunner for dette.

Men så går det opp for meg at ganske mange mennesker mener ganske mange sterke ting om dette tøystykket. Hva er det med Norge og denne besettelsen tøystykker egentlig?! Nei, den var usaklig, tilgi meg, men jeg klarte ikke å dy sleivsparket, og hanker meg herved strakt inn i igjen. Jeg innser at kanskje mine egne besteforeldre ikke ville vært like begeistret over min manglende flaggentusiasme, men det vet jeg ikke, for ingen av dem lever lenger. De opplevde jo andre verdenskrig, og kanskje flagget for dem symboliserer noe som jeg ikke har noen forutsetning for å kunne forstå. Jeg vet ikke, men innser at jeg er i ferd med å ramle ut på viddene her. For nasjonaldagen har vel strengt tatt ikke noe med krigen å gjøre. Det er grunnloven og uavhengigheten som feires, og friheten til å styre selv.

Jeg må innrømme at jeg et sted på veien begynte å vakle i den umiddelbare magefølelsen om at andre nasjoners flagg er greit akkurat denne dagen. Selv om jeg egentlig er likegyldig til hva som foregår på en dag som jeg er for langt borte til å delta på, så var det Thomas Hylland Eriksen sine uttalelser som fikk det til å gå helt på styr for mitt vedkommende. Jeg har selvsagt lest flere av bøkene hans som ledd i romanskrivingen min, og er for det meste enig i det han har å si om integrering og multikulturalisme. Og om flaggdebatten, sa han blant annet dette:

«Det er misforstått multikulturalisme å bruke andre flagg (…) Dessuten tror jeg det er bra at noen minoritetsbarn kan være like alle andre i hvert fall én dag i året. De får vite at de er ulike alle andre dager. Å markere nasjonaldagen med norsk flagg viser at svarte og brune barn utvider nasjonen og viser at det er flere innganger til å være norsk.»

Det med å være lik, traff en nerve hos meg, fordi jeg, etter å ha drevet med integrering i mer enn ti år, vet så veldig godt hvordan det føles å ikke være lik. For selv om en kanskje er relativt lik på utsiden, hindrer ikke det at en føler seg veldig utenfor felleskapet på grunn av den manglende kulturkompetansen det tar mange år å tilegne seg sånn noenlunde. Alle som har prøvd det, vet hva jeg snakker om. Og alle de som ikke har prøvd det, ja, nei, de vet det faktisk ikke.

Ja! Tenkte jeg, det er det dette handler om, barna, og ja, Hylland Eriksen har så rett så rett. Hvorfor skal de føle at de er forskjellige akkurat denne dagen, ikke sant?!

Men så våknet jeg i morges med et brak: De er det forskjellige. Som vi alle andre er det. Og det eneste som kan krenke annerledesheten, er dersom voksne mennesker lar seg krenke av annerledesheten deres. De lar seg altså krenke av at de enkelte barn bærer flere flagg.

Jeg husker en høylytt innvandringsdiskusjon jeg hadde med et eldre medlem i slekta den gangen jeg var veldig ung og allerede veldig engasjert. Vedkommende ønsket stengte landegrenser av hensyn til innvandrerne selv, fordi han bekymret seg for at innvandrerbarna ville føle seg utenfor når stakk seg ut fordi de så annerledes ut enn de andre barnehage- eller skolebarna.

«Men de føler seg vel ikke utenfor hvis ikke vi voksne får dem til å føle seg utenfor vel?!»

Og her sitter jeg altså tjuefem år senere, og bruker akkurat samme argument som det eldre medlemmet i slekta mi. Snakk om å møte seg selv ved flaggstanga etter å snublet en stund i det lange skjegget som er i ferd med å invadere postkassen.

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

9 thoughts on “Om å møte seg selv ved flaggstanga”

  1. Dette var sjokkerende! Er du egentlig en av oss? Jeg tror komiteen for suspekt, unorsk atferd har noe å si om innlegget ditt.🙂
    Grunnlovsdagen er kompliserte greier, og det blir vel feil i noens øyne samme hva en gjør. Jeg kan for så vidt si meg enig med flere. Det er ikke så farlig om dagen viser hvor internasjonal Norge er, men samtidig er det tross Norges grunnlov som feires. Det jeg irriterer meg over er at vi later som om det er en veldig upolitisk dag. Det er utelukkende en folkefest, det er barnas dag. I realiteten tror jeg det ligger mye politikk bak.

    1. Hehehe! Jeg burde kanskje snarest ta en blodprøve for å sjekke om jeg virkelig er norsk😉

      Men altså, jeg har til gode å treffe på et folkeslag som er så opptatt av nasjonaldagen sin. Nå har jeg ikke vært over hele verden, men jeg har likevel fått inntrykke av at den intense norske feiringen er nokså eksepsjonelt. Til og med i utlandet. Men ja, jeg har vokst opp med at det utelukkende er barnas dag, vi spiste alltid altfor mye og det morsomste av alt var aktivitetene de laget i stand på skolen. Jeg husker forresten godt det året jeg gikk siste året på barneskolen og skulle holde 17. mai tale. En studentnabo hjalp meg å skrive den, og hun var vel ganske engasjert i det politiske, og tok med både jødeparagrafer og Wergeland – det ble for sterk kost for læreren min som skrev om hele talen mens hun lo hjertelig. Det en sånn brus og is tale til slutt, ja😀

  2. Jeg mener at 17 skal være for alle. Som barn var det noen som sa til meg at i flere andre land var det militære opptog på nasjonaldagen. I Norge går barn med flagg og roper hurra. Jeg har tatt dette med meg. Det er flott. Jeg synes det er flott at vi ser ulike plagg, ulike farger, hører forskjellige stemmer heve sin røst på samme og egne språk og ikke minst får løfte ulike flagg. For 17 mai er en frihetsdag og da synes jeg frihet til å være den man er og glede seg over det også bør stå i sentrum. ( selv om undertegna kan styre seg for korpsmusikk da)

    1. Ja, i grunnen veldig enig i alt du sier der, også litt det med korpsmusikk, høhø😉 Jeg har i grunnen veldig sansen for at barna får slippe så til de grader til, og den spesielle atmosfæren det gir er nok den eneste grunnen til at jeg ønsker at barna mine skal oppleve det i hvert fall en gang i livet. Problemet her i Belgia, er at det er veldig vanskelig å ta barna ut av skolen i løpet av skoleåret, så det kan godt være at de blir ganske gamle før de får oppleve dette.

  3. Ja, jeg er glad i den friheten som slipper ungene frem i gatene. Men samtidig er jeg også var på den politiske siden, alle spenningene og historien. For meg er også 17 mai en dag til ettertanke og det sitter veldig godt i meg at man skal kjempe for at den dagen skal være en dag for alle.

    Håper de får oppleve det en gang. Jeg forstår problemene med å ta ut ungene av skole. Men det kommer en dag for dem også. Og litt godt at det er andre som kan dele noe av følelsene for korpsmusikk. Har lenge følt meg aleine der.😉

  4. Hm …
    Jeg er vel ingen glitrende ungdom akkurat, men det er noe som sier: Hedre Norges Grunnlov, med norsk flagg.
    Hvorfor? Fordi det er Norges Grunnlov vi feirer.
    Klem🙂

  5. Jeg har sjekka jeg, ..Har ikke sett ei eneste flaggstang i noen hage her…eller jo..én…og det var IKKE det belgiske flagget som hang der.
    Her henger vi ut det norske flagget på 17 mai.( jepp…vi har et.:) ) Men jeg har det ikke ute 21 juli🙂
    Og «ikke være lik» har jeg jo også erfart. Og erfarer enda. Ofte har jeg tenkt at jeg er glad for å være «lik på utsiden».

  6. Joda, er Grunnloven og Eidsvollsmenne og selvstendigheten og den norske sjåvinismen vi feirer 17. mai. Men det er ikke flagget. Det norske. Det danske Dannebrog med et blått kors som en gutt i Bergen forsynte det med en gang i 1820/21. Det flagget Stortinget godkjente sommeren 1821. Fremdeles Dannebrog. Og fremdeles med et blått kors.
    Utenlandske flagg 17. mai ser jeg på som hyllest til oss, Grunnloven og demokratiet vårt. Et tegn på respekt for at vi er en nasjon.

  7. Jeg vil tro at mange innvandrerbarn føler at de har en dobbel identitet – litt norske, litt «nasjonalitet x». Derfor var det jo en utrolig god ide å la dem lage flagg som var norske på den ene siden, tenkte jeg. Skal det ikke være lov å innrømme for seg selv og andre at man både er og føler seg annerledes uten at man behøver å være eller føle seg ekskludert? Ved å nekte dem et annet flagg på baksiden, nekter vi dem symbolsk sett halvparten av sin egen identitet. «Er du ikke 100% norsk, er det ikke godt nok.» Trist.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s