Blogganbefaling!

Innimellom scroller jeg nedover Facebook-feeden min og regelrett gremmes. Nei, ikke fordi folk forteller hva de har til middag, at de har trent, eller fordi en eller annen nyforelska stakkar bare mååå komme med en kjærlighetserklæring til sin utkårede på den åpne veggen i stedet for i en privat melding. Jeg gremmes fordi nordmenn helt ukritisk deler så mye dritt og lort, ofte med følgende innledning: «Jeg er ikke rasist altså, men […]». 

Dersom du ennå ikke har lest Liv-Ingers blogg sitt fortreffelige innlegg om kildekritikk i sosiale medier, så anbefaler jeg på det sterkeste at du gjør det her.

Og sånn ellers kan jeg meddele at jeg er i mål. 50 008 ord er skrevet i april måned og jeg er herved Camp NaNoWriMo vinner! Noe alle som har kommet i mål også er.

Så med meg selv i mål, kan det godt tenkes det kommer litt mer blogging fra mine kanter igjen. For uansett hvor lite lyd det har kommet herfra i de siste ukene, så er slett ikke bloggen min død. Foreløpig i hvert fall. Kanskje til og med aldri.

Kos dere med Liv-Ingers eminente blogginnlegg, så leses vi etter hvert.

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

10 thoughts on “Blogganbefaling!”

  1. Du verden. Hadde jeg hatt champagne skulle jeg hevet et glass, Bruker kaffekoppen i stedet.
    Til lykke🙂
    Mormorklem er på sin plass🙂

    1. Me too!!😉

      (Men nå hører det med til historien at jeg ikke skrev noe vettugt altså, jeg ville bare bevise for meg selv at det er fullt mulig å skrive noe hver eneste dag)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s