Det snør, det snør …

Tiddelibom ...
Tiddelibom …

Igjen og igjen, faktisk. Dette er tredje gangen bare i år, at snøen kommer tilbake nok en gang. Og det skjer aldri. Det har i hvert fall ikke skjedd på de ni årene jeg har bodd her nede.

Det har snødd tidligere år, ja, og snøen kan bli liggende en stund mens det snør med jevne mellomrom, det meste jeg har opplevd er tre uker i strekk. Men denne gangen har vi opplevd at snøen har ligget, forsvunnet, ligget, forsvunnet, for så å komme tilbake igjen i går …

Jeg rister oppgitt på hodet og himler med øynene mens jeg skriver, for det blir litt mye for oss dette her. Som dere ser på bildet, var jo våren allerede pakket ut med sykkel, hagestoler og trillebår, og vinteren egentlig en saga blott. Forrige onsdag var barna og jeg i parken i flere timer, i bare T-skjorta, jo! Tidlig vår er faktisk en av de store fordelene ved å leve utenfor gamlelandets landegrenser, så hva skjer?!

Det er faktisk flere år siden jeg kom til det punkt her i utlendigheten at jeg begynte å mislike snø. Og det må jo være positivt nytt når det gjelder integreringen min?

Nei, snøen savner jeg ikke som før, det er i hvert fall helt sikkert. Men det virker som at jo mindre jeg savner den, jo mer blir det av den. Og det er vel bra typisk. Vel, der ser du, vi blir aldri fornøyde vi, innvandrere. Neihei du. C’est la vie, sjø.

Uansett, hadde det eksistert en blodprøve man kunne ta som viste hvor langt man har kommet i integreringen, så hadde jeg definitvt bestått snøsavnavenning. Savnet etter å snakke mitt eget språk i tide og utide, er det nok verre med. Men, men, vi får ta én ting i gangen.

Men snøvegring til tross, jeg kan fortelle at jeg likevel stikker meg ut med annerledesheten min, for ja, jeg er faktisk den eneste i gata som har måkt fortauet mitt i dag, for ja, som dere vet er gammel vane vond å venne for oss innvandrere, vanskelige som vi har for å tilpasse oss, men annerledes eller ei, umåkt fortau skjærer i øynene mine, ett sted går jo grensa for min integrering også, tenker jeg, mens jeg spar og koster med dødsforakt i klær som ikke vet at det fins dårlig vær, og ser ned på alle de innfødte naboene mine som ikke gidder.

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

12 thoughts on “Det snør, det snør …”

  1. Jeg hater tiddelibom i mars. Her i Salten regnet all snøen vekk i vinterferien, og jeg trodde det var våren som kom, men så snart ferien var over, ble det kaldt igjen. Nå har vi i alle fall 30 cm og tosifret antall kuldegrader når jeg kjører til jobb om morgenenen. Jeg er veldig klar for våren, men den sitter langt inne. Trodde jeg kunne drømme om Spania i det minste, men du satte jo en effektiv stopper for den dagdrømmen.

    1. Veldig lei meg for å sette stopper for dagdrømmeri! Men nå kan det hende at de ikke er like hardt angrepet i Spania da, sånn langt syd, men her er det i hvert fall ikke strandvær …

  2. humre humre – så snart vi har dagslys til rundt 18 er det på tide med vår i mitt hode, men det snør ute igjen nå og det skal visst bli -17 i natt.😦

    1. Ja! Lyst ute på tidligkvelden er ikke forenelig med snø! -17 BRRR😦😦 Her skal det bli kaldere også, og veldig glatt. På nyhetene blir folk som ikke trenger å gå ut, bedt om å holde seg hjemme … Greit for meg😀

  3. Også her i Bergen har mars vist seg være riktig værsyk. Våknet til et særdeles upassende snødekke i morges.😉

    Svært frustrerende at mars ikke er til å stole på! *fnys*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s