Han sparker som ei jente, jo!

romaincout2.skyrock.com
romaincout2.skyrock.com

«Mamma, han nye gutten på laget er ikke noe flink …»

Kommer det klagende fra baksetet etter forrige fotballtrening.

«Hm?»

Svarer jeg mens tankene er helt andre steder. De befinner seg langt inn i kvelden allerede, etter middag og legging av de under åtte år, hvor god bok ligger og venter. Ettersom det er Champions League kamp, kan jeg se langt etter TV-en, men det  gjør virkelig ingenting. Så mange bøker jeg har liggende etter forrige Norgestur, så kan vi godt selge alt som har med TV å gjøre for mitt vedkommende.

«Han som begynte i dag, mamma, han kan ikke sparke ball. Ikke skjønner jeg hvorfor han absolutt skal være på laget mitt!»

Jeg våkner litt til fra det deilige tankespinnet, og skjønner jeg må forsvare denne nye gutten med noen gode argumenter som at han sikkert er usikker fordi han er ny, akkurat som Junior var selv i sin tid som så fort tiden flyr jo er tilnærmet en evighet siden, og at han må hjelpe ham med å finne seg til rette, blablabla, men at det viktigste av alt jo er å delta, ikke sant,vennen?

«Nei, det viktigste er å vinne, mamma! Dessuten, det er pappa enig i, så det så …»

Ja, det er han vel, han pappa. Men jeg skal ikke la denne lille diskusjonen og ektemannens dårlige innflytelse, ødelegge for kveldens fine utsikter.

«Jaja, såså, det går seg sikkert til, bare gi ham litt tid du, så skal du se at det ordner seg til det beste.»

Smiler jeg så avvæpnende jeg bare kan, og håper ikke falskheten skinner igjennom.

«Men,mamma!»

Masestemmen fra baksetet hviner om mulig enda noen hakk høyere for så å avslutte med:

«Han sparker ball som ei jente, jo!»

Og dermed henger hyggekevlden i en syltynn tråd, og jeg vurderer å kjøre inn til siden for å forklare sønnen et par ord om livets realiteter, men besinner meg med et par dype innpust. Junior lukter nok lunta, for mamma puster bare sånn når det er fare på ferde.

«Er det pappa som har lært deg å snakke slik?!»

«Hæ? Neeei, det er det vel ikke!»

«Hvor i alle dager har du hørt  dette da?!»

«Men, mamma, treneren sier det når vi ikke spiller bra. Når noen skyter dårlig, sier han at de skyter like dårlig som jentene. Visste du ikke at jenter ikke kan skyte ball, eller?»

Deretter følger en lengre utgreiing fra meg selv hvor jeg forklarer så godt jeg kan at nei, dette ikke er sant. Selv om det aner meg at mange menn, mannen min inkludert, sånn inni seg vel og merke, er helt enig. Men jeg kan gjører mitt. Jeg kan dessuten forklare sønnen min at uannsett om det i så fall skulle være tilfellet at  det er et snev av sannhet, sånn generelt sett, i slike utsagn, så er det ikke riktig å bruke det for å snakke dårlig om folk. Noen (både gutter og jenter) er flinke til å spille ball, mens noen (ja, for tenk, både gutter og jenter) er flinke til å lage mat. Noen kan til og med gjøre beggee deler. Og så videre. Og så videre. Og så videre.

Men, problemet er at jeg ofte hører slike kjønnsrelaterte utsagn her nede. Mødre utenfor skolen som gisper av forferdelse når jeg lar jentungen klatre i trær, og som mener jeg har dårlig innflytelse på døtrene deres. Datteren blir ofte nok kalt «garcon manqué», altså ei som kanskje heller skulle vært gutt, fordi hun er tøff og ikke så veldig redd for alt mulig. Rosa er yndlingsfargen ja, men den blir fort skitnet til og hullete slik som hun hopper og  spretter og klatrer og faller. Med krøllene til værs. Jeg prøver å parere med at hun slett ikke er en «garcon manqé» men at hun bare er seg selv, uavhengig av kjønn. Det skorter ikke på rare blikk i min retning, men alle monner drar, tenker jeg og ignorerer ytterligere følelse av annerledeshet.

Jeg tror jeg kan si med en viss sikkerhet, at vi ligger noen år etter Norge med hensyn til slike kjønnssubtiliteter i hverdagen her nede. Små ting som kan bli til en stor Å når en liten gutt skal bli stor og ut i verden med fotballtrenerens ord i bakhodet om at det er greit å bruke kjønn i en nedverdigende kommentar. Men jeg gjør det lille jeg kan for å stoppe trenden på min lille kant av verden.

Tips om hvordan jeg kan gjøre mer, mottas med takk.

Og til slutt, men egentlig helt først: Gratulerer med dagen, dere modige kvinner, og da mener jeg gratulerer til dere som har stått på for våre rettigheter opp gjennom tidene. Resten av oss skylder dere å fortsette arbeidet, for alle kvinner, over hele verden.

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

11 thoughts on “Han sparker som ei jente, jo!”

  1. Et tips for din datter : jentene som er kalte «garçon manqué» vanligvis svarer : «garçon manqué – fille réussie !» med et stort smil.
    Det er ofte nok for å få alle til å gjøre narr av kritikerne. 🙂

  2. Hm …
    Ikke lett det, med forskjell i oppdragelse – og språkkultur.
    Når jeg kommer på noe glupt skal jeg si fra.
    Men databanken virker ikke helt som den skal. Jeg tror den er litt distrahert.
    Klem og enda en klem🙂

    1. Det skjønner jeg godt🙂 Men tusen takk for kommentar uansett! Det er flere ting jeg reagerer på her nede, blant annet i grammatikken, som er kjønnsdiskriminerende etter min mening. Men det skal jeg komme tilbake til siden.

      Klemmer tilbake😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s