Har kontantstøtte skylden for manglende yrkesdeltakelse av innvandrerkvinner?

Jeg har nettopp sett opptak av debatt med blant andre Mammadame bloggeren Karianne Gamkinn fra NRK nyhetene i gå kveld. Hun er i disse dager aktuell med boken «Beklager, jeg må være mamma», som jeg gleder meg til å skaffe så snart jeg har kommet gjennom litt av bokhaugen fra forrige Norgestur. Her kan du lese hva Tanum skriver om utgivelsen:

«Karianne Gamkinn, kjent fra bloggen mammadamen.com, forteller i denne boka om hverdagslivet med mann og to små barn. Som markedsfører med en jobb med høyt tempo hver dag merket Gamkinn plutselig tidsklemma på kroppen. Hun satt på jobbmøter med melkespreng i brystene og lengtet etter sønnen som hadde begynt i barnehagen. Det endte med at hun sa opp jobben og startet eget firma, slik at hun selv kan styre tiden. Hva er det egentlig som skjer med kvinner når de blir mammaer? Hvordan er det å være mamma i dag? Hva er det viktigste, er det kaffekoppen med kollegaen eller de små barnehendene rundt halsen din? Her får du ærlige og tankevekkende historier om jobbliv og hverdagsliv, generasjonsforskjeller, syke barn og sure sjefer, det å konstant ha dårlig samvittighet for noe eller noen, og å føle seg om en udugelig mor. Alle snakker om at man må nyte småbarnstiden, men hvordan gjør man det? Her får du ærlige og usminkede historier fra dagens familieliv, en mammas tanker og erfaringer og om viktigheten av å leve her og nå.»

Og dersom du er interessert i å lese om familielivets utfordringer: Løp og kjøp! Jeg har fulgt bloggen til Karianne Gamkinn lenge, og kan se for meg at hun har mange interessante tanker rundt dette.

Når det gjelder debatten på TV i går kveld, var det spesielt ett punkt jeg hengte meg opp i, og det handlet – ikke overraskende kanskje – om innvandrerkvinner og deres såkalt manglende integrering på grunn av kontantstøtten. Denne bloggposten skal ikke handle om hverken for eller motargumenter når det gjelder kontantstøtten, men den skal handle om i hvor stor grad den hemmer integreringen av innvandrerkvinner.

En av debattantene, Mari Teigen, fra institutt for samfunnsforskning, hevder nemlig at kontantstøtten reduserer innvandrerkvinners yrkesdeltakelse. Og ergo integrering. Men gjør den egentlig det? Jeg ønsker bevis på at kontantstøtten hemmer integrering av innvandrerkvinner. Ikke anekdotisk. Ikke uttalelser som at: «Altfor mange innvandrerfamilier mottar kontantstøtten, og veldig få innvandrerkvinner er i jobb – ergo hemmer kontantstøtten integrering.» Her kan vi ende opp med en diskusjon om hva som kom først, høna eller egget. Jeg er nemlig opptatt av om innvandrerkvinnen ville fått jobb i det hele tatt, selv om ikke kontantstøtten hadde vært der.

Etter min mening legger den type argumentasjon et slør over de virkelige utfordringene med hensyn til integrering, nemlig at det ikke er en enveisprosess. Integrering av for eksempel innvandrerkvinner krever at arbeidsgivere gir disse kvinnene jobb. Og når da forskning viser at dersom du har et utenlandsklingende navn, reduseres sjansene dine til å bli innkalt til intervju med 25 prosent, får vi raskt øye på en del av problematikken. Vi kan for eksempel lese følgende på nrk.no:

«Er det vanskeligere for jobbsøkere med utenlandsk navn å komme inn i arbeidslivet enn for søkere med norske navn? Selv når kvalifikasjonene er identiske?

For å finne ut av dette har forskere fra Fafo og Institutt for samfunnsforskning sendt ut 1800 fiktive jobbsøknader til «ekte» stillingsutlysninger.

Sannsynligheten for å bli kalt inn til et jobbintervju reduseres i gjennomsnitt med om lag 25 prosent dersom søkeren har et utenlandsk klingende navn, sammenlignet med identisk kvalifiserte søkere med majoritetsbakgrunn, heter det i rapporten.»

Vi kan dessuten lese i en kronikk i Aftenposten skrevet av en gruppe innvandrerkvinner at:

«Mediene fremstiller innvandrerkvinner som stakkarslige, analfabeter, undertrykkede og dårlig integrert.»

Videre skriver de:

«SSB definerer innvandrerbefolkning som personer som enten selv har innvandret til Norge eller er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, men norske medier har skapt en helt annet definisjon og bilde av innvandrere. Antropologen Marianne Gullestad sier at ordet «innvandrer» – selv om det eksisterer en offentlig definisjon – i praksis underforstått brukes om mennesker som oppfattes som synlig forskjellige og som tilhører en form for lavklasse eller underklasse. Mørk hud, aksent, rart navn og religiøs tilknytning utenfor den norske kirke er noen sentrale tegn på det å være innvandrer.

I tillegg til denne underforståtte definisjonen har vi innvandrerkvinner fått noen andre kjennetegn via mediene, for eksempel stakkarslig, analfabet, undertrykket og dårlig integrert. Alle disse stigmatiserende mediekonstruerte bildene har vært med på å svartmale oss innvandrerkvinner og skade ryktet vårt blant folk flest. Mange som ikke selv har noen kontakt med innvandrerkvinner kan lett tro på disse stereotypiene, uten å finne sannheten gjennom egen erfaring.»

Selv har det ikke lykkes meg å få noen av de jobbene jeg har søkt på. Nå bor ikke jeg i et land som tilbyr kontantstøtte, men til tross for 500 timer med språkkurs og vel så det, samt praktisering av fransk i hjemmet ettersom det er mannen min sitt morsmål, så fikk jeg gang på gang beskjeden at jeg må beherske språket bedre. Men jeg visste ikke hva mer jeg kunne gjøre for å bli mer flytende i språket enn det å begynne og jobbe på en arbeidsplass med bare fransktalende kollegaer. På et tidspunkt gikk jeg tom for ideer rett og slett. For meg var det en jobb som trengtes for å komme over den siste språklige kneika. Men den sjansen var det ingen som var villige til å gi meg. Og det hører med til situasjonen at jeg søkte på jobber som lå langt under min kompetanse, så jeg var ikke veldig kravstor med hensyn til jobbkriterier. Etter flere år med jobbsøk ga jeg opp, og skapte min egen arbeidsplass. Og dessverre opplever jeg ofte nok kommentarer som « ja, du får vel ikke lov til å jobbe du» på grunn av ektemannens arabiske opprinnelse. I rest my case.

Nei, for meg handler derfor ikke manglende integrering av innvandrerkvinner kun om kontantstøtte og gammeldagse kjønnsrollemønster. Jeg er overbevist om at bildet er mye større og mye mer komplekst enn som så. Eller kanskje ganske enkelt, det kommer an på øyet som ser. Det handler om at det ikke er kult å være gebrokken. Det handler om at det er litt slitsomt å omgåes noen som ikke er så flytende som en selv. Det handler om at det som er annerledes er noe man holder seg unna dersom man kan. Ens egne er en tryggere investering, rett og slett, og krever mindre innsats fra en selv.

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

10 thoughts on “Har kontantstøtte skylden for manglende yrkesdeltakelse av innvandrerkvinner?”

  1. Hør, hør. Det var mange gode punkter her. Det var da ille lettvint a skylde pa kontantstotten i denne forbindelsen! Men jeg tror ogsa at utlendingers vansker pa jobbmarkedet er forskjellig fra land til land, avhengig av hvor ‘vant de er’ til a ha mange utenlandske arbeidstakere. Vi har na bodd mange ar her i Storbritannia og verken min mann eller jeg har 1) opplevd problemer med a fa jobb 2) sett noe problem med a ha utenlandsk klingende navn (ingen av oss har engelske navn). Na skal jeg ikke uttale meg for alle lag av samfunnet. Men det virker som innenfor et akademisk miljo som vi begge jobber i, sa har ikke opprinnelse/navn noe a si. Heldigvis.
    Sta pa! Og flinke deg som har skapt din egen arbeidsplass!

  2. Bra innlegg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

  3. Nyere forskning viser at egget kom til frokost, mens høna kom til middag. Vil tro at denne forskningen legger den debatten død.
    Når det gjelder innvandrerkvinner og jobbkarriere er nok bildet ikke fullt så enkelt. Kulturelle faktorer og tradisjon for kvinners deltagelse i arbeidslivet er en fasett i bildet. Kontantstøtte en annen. Språkferdigheter en tredje. Formell og uformell kompetanse en fjerde.
    Er nok mange som opplever det som Mette sier at man i et akademisk arbeidsmiljø ikke opplever samme stigmatisering av arbeidstakere fra en annen kultur, som ellers i arbeidslivet. Men det er ikke bare fordi man er mer kosmopolitiske i akademia, men man har en større tradisjon for utveksling av tanker og tankebærerne, akademikerne, enn i andre deler av samfunnet. Men i akademia som andre steder er det en absolutt fordel med gode ferdigheter og kompetanse på sitt felt.

  4. At integrering av innvandrere skal ta så stor plass i debatten om kontantstøtte synes jeg er merklig, rett og slett. Om argumentene holder er noe annet. Men når det gjelder kontantstøtte må vi snart begynne å snakke om hva som er best for BARNAs første leveår og hvordan vi tilrettelegger så ikke eneste alternativet er å sende ettåringene i barnehage…

  5. Jeg tror nok at kontantstøtten kan bety noe for deltakelse i arbeidslivet, men ikke mer enn det å faktisk ha en jobb å gå til. Hvorfor sende ungene i barnehagen når det koster mer enn inntekten ved å ikke gjøre det? Økonomisk lønner det seg å ha ungene hjemme når en ikke har en jobb å gå til. Om kontantstøtten fjernes blir familien uten begge i arbeid fattigere.

  6. En med innvandrerbakggrunn er en person som aktivt kan velge å la være å integrere seg ved å opprettholde relasjonene til en annen fremmed kultur(-bakgrunn), i motsetning til etniske nordmenn som ikke har denne valgmuligheten.

    Det er den store forskjellen på en ekte etnisk nordmann og en innvandrer.

  7. Fjern kontantstøtten og innfør gratis barnehage i fra et år.Selv har jeg voksne barn og ikke har ikke behovet.Men jeg tror ikke skatten hadde blitt så mye høyere hvis alle hadde puttet på noen kroner for en slik ordning.Vi har gamlehjem,universitet,skoler,sykehus som dekkes over skatteseddelen,hvorfor ikke barnehage????

  8. Ja, for det kan jo selvsagt ikke ha noe med kvinneundertrykkende kultur og religion, vel? Nei, for akkurat DE momentene legger man jo som kjent av seg når man går av flyet på Gardermoen… det er bare intoleransen mot andres ytringsfrihet som overlever en passkontroll, må vite!

  9. Jeg ser du har fått besøk, ovenfor.
    Som alltid er det flere fasetter i en diamant. Det er vel ikke kontantstøtten som er det største hinderet?.
    Det er klart at språkvansker er et hinder, det vet du av egen erfaring og jeg vil tro at å være gebrokken både når det gjelder navn og språk vanskeliggjør mer enn vi liker å tro.Man har gjerne noe stereotypier å hvile sine fordommer på. Både som medmenneske og som potensiell arbeidsgiver.
    Å gi mennesker merkelapper uten å kjenne dem er en farlig øvelse. Det blinder for kunnskap om kompetanse, holdninger og verdi hos dem som blir merkelappet. Det er ikke riktig slik som da man kunne lese i avisene om «Rom til leie. BM Ikke nordlending» her på berget for ikke så fryktelig lenge siden, men likevel.

    Klem på en torsdag🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s