Vi må tåle så inderlig vel

Foto: Hege V.Haugvik
Mangfold

Aldri har så mange okket seg så mye over så utbredt knebling mens de slipper til så ofte som de siste fem til ti årene i norsk offentlighet. Dette er ikke mine egne ord, men Anne Holt sitt bidrag i den norske kulturdebatten. De kunne for så vidt godt vært mine egne, for jeg er helt enig. Jeg blir stadig vekk overrasket over mennesker som hevder seg kneblet, for jeg synes ikke de gjør annet enn å få ytre meningene sine ytterst fritt, både skriftlig og muntlig. Tanken har slått meg, at innbilt knebling kanskje egentlig er en form for skuffelse over at ikke alle er enige med dem. Over at meningsmotstandere finnes overalt. At de også har rett til å ytre seg. Og at vi er forskjellige, rett og slett.

Toleranse, skriver Anne Holt, kommer av det latinske tolerantia, å tåle eller å holde ut. Det handler om å tåle den man ikke kan fordra, og heller ikke respekterer. Vi må ikke nødvendigvis respektere andres meninger, fortsetter hun, men dersom Norge skal fortjene å kalle seg en demokratisk og fredelig nasjon, må man tolerere hverandre. Altså tåle de man deler landet sitt med. Dette er kanskje lettere i et homogent samfunn. Men med mindre vi ønsker at alt som er ulikt skal trekkes ut ved rota, så er realiteten i de fleste nasjoner at vi er forskjellige mennesker som lever forskjellige liv.

Jeg lever ikke som deg. Og du lever ikke som meg. Men vi må tolerere hverandre. Vi må tåle å leve sammen.

Jada. Vi må få lov til å ha meninger. Vi må kunne synes at det ene og det andre er forkastelig atferd og imot grunnleggende menneskerettigheter. Vi må kunne diskutere det og eventuelt finne løsninger. Men oppi all debatten, ville det ikke være bortkastet med en smule ydmykhet for hverandres gjøren og laden. Fra alle parter. En forståelse av at så lenge man ikke har gått i andre sko enn sine egne, så er det mange ting man ikke har mulighet til å forstå like godt som de man mener så sterkt om. De har sine egne sko, som også blir slitte med årene. Og kanskje de til  og med blir byttet ut en dag til fordel for et nytt og forbedret par.

Kongen sa det i sin nyttårstale: Mennesker skal være forskjellige. Anne Holt skriver: Vi skal ikke bare. Vi er. Kanskje i langt større grad enn det vi til nå har villet innse.

Les innlegget selv. Det er fin lesning om rettighetene man har dersom man velger å tolerere. Du skal kanskje ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Men du kan tåle at naboen din tenker annerledes og oppfører seg annerledes. Selv om du ikke liker det. Selv om du ikke greier å respektere det. Så lenge vedkommende ikke plager andre, og er grei og snill, burde vedkommende kanskje få gjøre som vedkommende vil?

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

4 thoughts on “Vi må tåle så inderlig vel”

  1. Det er mange rare tolkninger av ordet toleranse, vet jeg – men jeg sier meg enig i denne. Forresten så synes jeg det beste ved årets nyttårstale var Ringenes Herre-referansen, hoho. Vi har all grunn til å være stolte av fedrelandet, selv når (særlig når?) vi bor i utlandet! Klem fra Paris!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s