Dykker fortsatt ned i bloggarkivet på gutten sin syvårsdag, og hadde jo glemt han aldri skulle få feire bursdag igjen etter denne opplevelsen i fjor … I morgen braker det nemlig løs igjen med elleville syvåringer, men denne gangen skal vi feire hjemme og mannen blir ikke sendt vekk!

C'est la vie!

For tre uker siden virket alt dette som en god idé. En kjempegod idé faktisk.  Da var jeg tydeligvis inne i en god periode hva det meste angår, og bittelitt vel kjepphøy når det kom til egne evner. Jeg hadde bestemt meg for at i år var det jeg som skulle ordne og fikse alt. Jeg skulle gjøre det bedre enn i fjor. I år skulle Talsmannen få fri fra å være barnevakt for kona si. Og de andre skulle få se at jeg hverken er tapt bak en vogn eller stum som en østers. Hun blonde kona til han pappaen som ordner alt, hun som bare står og gliser ved siden av mens hun ber alle gjenta minst to ganger det de prøver å få henne til å forstå.

I fjor var det altså mannen som organiserte Juniors bursdagsselskap. Det var hans telefonnummer som foreldrene skulle ringe for å…

View original post 1 760 more words

Advertisements

4 thoughts on “

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s