I dag er det syv år siden Junior kom til verden, og jeg mimrer litt i bloggarkivet fra språkløs fødsel.

C'est la vie!

Livet er vakkert  når man er nygift, forelsket og førstemann har meldt sin ankomst. Jeg skal bli mamma og er dronninga på haugen der jeg rusler hånd i hånd med ektemannen rundt i Europas hovedstad. Vi planlegger barnerom, diskuterer navn og fryder oss over de små tegnene på at liv er i ferd med å gro. Kunne det bli bedre? Nei, det kunne det knapt. Men verre er jo fullt mulig.

Idyllen blir brutt med den største selvfølge idet svangerkapskvalmen angriper uten forvarsel. Rått og brutalt midt på lyse dagen kaster den seg over meg og tar et effektivt og drevent kvelertak på lykkerus og nygift forelskelse. Dronninga på haugen sine glansdager er svunnen tid der hun invadereres av paralyserende kvalmebølger og  krøker seg sammen med metallsmak i munnen. Alle tenkelige remedier blir prøvd; det skorter ihvertfall ikke på gode råd både fra kjerringer og ellers. Det er litt forskjellig…

View original post 653 more words

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s