Ikke alle har en bestevenn, og burde ikke vi foreldre være mer observante når det gelder det å inkludere de barna som faller utenfor vennesirkelen?

villroser

«William er bestevennen min, mamma.» Sønnen min på tre har fortalt meg dette til alle døgnets tider det siste året. Om morgenen når vi drar i barnehagen, sier han med forventningsfull stemme;» i dag skal jeg leke med William, det er bestevennen min». Og på vei hjem, etter hjertelige omfavnelser mellom guttene før vi går fra barnehagen, forsikrer han meg igjen. «William er bestevennen min» og underbygger det med titalls setninger som starter med «William å æ  lekte… i da’». Om kvelden før han sovner, sovner han til den gode tryggheten og vissheten om at i morgen venter en ny dag med bestevennen sin. For Lillebror på tre så er det ikke den utfordring som ikke kan møtes så lenge William er en del av teamet. Da en vond episode hadde satt lillebror litt ut av balanse og verden var utrygg og han helst ikke ville slippe mor og far…

View original post 935 more words

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s