Innvandrere i sjokkfasen

Av Hege V. Haugvik

Dersom du leser tabloidenes overskrifter jevnlig og i tillegg har glemt klypa med salt, er du helt sikkert ikke alene om å sitte igjen med et inntrykk av at vi innvandrere er en gjeng med ubrukelige døgenikter. Noe noen av oss helt sikkert er, i hvert fall jeg til tider og utide. Noe de innfødte selvsagt aldri tillater seg en millimeter av, perfekte og velfungerende som de er i enhver sammenheng. Men nå kan det faktisk vise seg at vi har en god unnskyldning for å være så fryktelig udugelige inni mellom. Bare se her, følgende utdrag fra en bok jeg er i ferd med å lese «On Being Foreign» av Lewis & Jungman som handler om kultursjokket:

Thus the Shock Phase strikes those who achieve some success in their first efforts at adaptation, as well as those who do not. Most people who pass through this Shock Phase of the experience of being foreign do not recognize it in precisely these terms, if, indeed, they recognize it at all. Usually a person who has been getting along in the host-culture quite well for a good length of time will find himself, for no immediate identifiable reason, sunk into a lethargy or depression, indifferent to both the host-culture and fellow countrymen. This state can persist and develop to crisis proportions, with the foreigner manifesting a number of symptoms of severe psychological disorder. Richard Brislin has noted some of the more familiar symptoms typical of this Shock Phase:

No one sojourner will experience all symptoms of culture shock which have been reported …, but almost all will experience some. There is an excessive preoccupation with personal cleanliness, manifested in worries about drinking water, food, and dirt in one’s surroundings. People become irritable at very slight provocations. They overinterpret host’ helpful suggestions as severe criticisms, and they begin to feel that hosts are cheating them. Sojourners develop other negative feelings towards hosts, refusing to learn the local language. There is a sense of hopelessness with life in the host culture, and a strong desire to interact with members of one’s own nationality. However, they may not interact if given the chance since they are uncomfortable with themselves and do not want fellow nationals to see them in such a state. Sojourners experience a decline in inventiveness, spontaneity, and flexibility, so much so that their work declines in quality. People feel lonely, find it difficult to communicate their feelings to others and, consequently, have a great deal of time to contemplate how unfortunate they are. (Brislin 156-57)”

Jeg er selvsagt altfor lat til å oversette teksten til norsk, jeg er da tross alt innvandrer.

Advertisements

8 thoughts on “Innvandrere i sjokkfasen

  1. Lurte bare litt pa nar jeg kunne forvente meg a komme i denne sjokkfasen…? 13 ar i utlendinghet er kanskje ikke nok? Eller har jeg gatt glipp av denne fasen? Jeg horer vel heller til den delen av utlendingene som ikke engang merket fasen… :-)))

    Lik

    1. Da er du heldig! Eller kanskje den ikke har kommet til deg ennå..? Jeg er fristet til å si at engelskspråklige destinasjoner ikke gjelder, ettersom nordmenn er rimelig støe i det språket fra før, men samtidig hører jeg jo fra folk på bloggen som rapporterer om det motsatte 🙂

      Lik

      1. Jeg mener å huske fra da jeg var på utveksling i Latin-Amerika for ca 100 år siden, at kultursjokk kunne komme i flere omganger og at det var veldig varierende for sterkt folk opplevde dem. Noen blir veldig deppers, andre merker det knapt. Første sjokk pleier å komme etter ca 3 måneder ( – jeg har vært i Chile i to og en halv måned nå og går og venter he he..-) og så var det et par til i løpet av første år tror jeg. Etter 13 år tror jeg du kan si at du er over kultursjokkperiodene, uten at jeg er noen ekspert på feltet 😉

        Jeg tror at kultursjokk gjelder like mye i engelskspråklige land for det er først og fremst kulturforskjellene som innvirker.

        Spennende og interessant innlegg! Fikk lyst til å lese den boka 🙂

        Vennlig hilsen
        Cathrine Østensvig Dale

        Lik

      2. Ja, jeg tror også at når 13 år er gått, så er det nok ingen fare for sjokkfasen lenger! Boka er veldig fin, men som sagt ikke lett å få tak i…

        Lik

  2. Takk igjen for viktig påminning og nye vinkler, får lyst til å anbefale deg som skribent til http://www.multikult.no , en nettavis for og av innvandrere av alle slag, og også for nordmenn som er mottakelig for ny kunnskap og attpåtil synes integreringsarbeid er både viktig og spennende.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s