Blogganbefaling

mahmona

Etter en fantastisk fin liten svipptur til Kiel var det godt å komme tilbake til en solskinnsdag i Oslo. Mens vi ble sluset ut gjennom gangene fra båten tenkte jeg på facebook-oppdateringen jeg skulle lage: ” Når snille muslimer er ut på tur tømmer de minibaren og det blir noe attåt til naboer og venner;)”.

Det var da min 8-årige sønn ble dyttet vekk av en eldre mann iført dress med denne beskjeden: Flytt deg du a! Avskyen i stemmen hans sjokkerte meg. Jeg så vantro på ham mens han snek seg forbi sønnen min.

– Hvorfor dyttet du sønnen min? Vi stod faktisk i kø, repliserte jeg.

Han snudde seg: – Kom deg til hjemlandet ditt! avfyrte han uten å møte blikket mitt.

–      Jeg er i hjemlandet mitt, ellers takk!! Svarte jeg.

Han sa ikke noe mer. Jeg så bare ryggen hans. Han så seg ikke tilbake.

Jeg…

View original post 778 more words

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

2 thoughts on “Blogganbefaling”

  1. Jeg blir så provosert av å lese dette! Vi må kjempe for at slike holdninger ikke går utover uskyldige, flotte folk og særlig ikke barn!!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s