Han er å finne i Groruddalen.
Kongens fjerde besøk i Groruddalen på en måned
Kongen lot seg imponere av høye spark
Og det holder jeg med ham i.
Reklamer
Siste nytt fra Kongen
c'est la vie!
c'est la vie, fremmedfrykt, hverdagshelt, inkludering, innvandring, integrering
0 minutter
Publisert av c'est la vie!
Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør. Vis alle innlegg av c'est la vie!
Publisert
Groruddalen er undervurdert, altså. Bodde der i 8 år, helt til vi flyttet Down Under, og trivdes riktig godt.
Og nå har vi jo flyttet til et sted med tilsvarende rykte i Newcastle … og trives utmerket her også.
LikerLiker
Men skal man tro avisene, er det farlig å bevege seg der! Jeg husker da jeg var ny i Oslo en gang på nitti-tallet. Jeg bodde på Ullevål og pleide å gå lange turer for å bli kjent med omgivelsene, alltid med kart, fordi jeg var livredd for å havne på andre siden av Akreselva da jeg så for meg vill vest med bander og sprøytespisser overalt. Heldigvis gikk det ikke så lang tid før jeg skjønte hva som egentlig befant seg der, blant annet Grunerløkka 😉
Velkommen til bloggen forresten og takk for kommentar, jeg følger med på din med stor empati! 😀
LikerLiker