Blogganbefaling: «Verst av alt er ensomheten»

Mens jeg pakker ut kofferter og vasker klær fra to ukers ferie på kryss og tvers i Marokko med mann og barn, hvor jeg forøvrig hadde store planer om jevnlig blogging fra eksotiske opplevelser med fjern og nær svigerslekt men ble sabotert av et lite samarbeidsvillig og ekstremt fraværende Internett, så anbefaler jeg dere å lese en bloggpost som traff meg rett i magen da jeg endelig fikk dagens trådløse dose.

«Verst av alt er ensomheten» setter særdeles gode ord på et vagt og kanskje til og med tabu tema blant oss som befinner oss borte hjemmefra.

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

2 thoughts on “Blogganbefaling: «Verst av alt er ensomheten»”

  1. Tusen takk for fin anbefaling! Jeg ble helt rørt, jeg. Vet du…det er utvilsomt noe terapeutisk ved denne formen for surmuling. Vi må bare fortsette med å lire det av oss, tror jeg. Innimellom er det bare utrolig viktig å høre eller lese at noen andre vet hvordan vi har det. Det er nok. I hvert fall var det det for min del denne gangen, for…det går bedre nå, kjenner jeg. Og etter en helg til med løver og elefanter, som jo er velsignet enkle å forholde seg til i forhold til naboer og andre tobeinte, er jeg klar til å kaste meg inn i sosialiseringene igjen til neste helg, tenker jeg. Jeg tror til og med jeg skal dra til med et middagsselskap. Nemlig.

    1. Åh, så flott! Har du lyst til å dra i gang middagsselskap betyr det nok at alt går meget bedre. Nemlig!😀 Og helt enig, hadde jeg ikke hatt denne bloggen å lire av meg i, så hadde livet vært mye kjipere for blant annet mannen min … Men må innrømme at jeg er litt misunnelig på helgeopphold med løver og elefanter, sånt har vi ikke her i Belgia!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s