Nei til mangfold og ja til at innvandrere er arbeidsløse og avhengige av sosialhjelp!

Slurv ikke med språket. Skal Ernest Hemingway ha sagt. Kort og greit. Å slurve med språket, er nok noe han selv ikke kan beskyldes for å ha gjort noensinne selvfølgelig. Han skal videre dessuten ha sagt følgende: Evnen til å uttrykke seg i ord er av aller største betydning. Nest etter å kysse finnes det ikke noe mer spennende form for kontakt.

Nå har kanskje ikke Hemingway hatt oss innvandrere i tankene da han uttalte disse ordene, men det angår oss like fullt og kanskje mer enn de fleste. Gebrokkenhet kan være litt for spennende enkelte ganger der man står og prøver enten å forstå eller og gjøre seg forstått. Men det er ikke noe å skilte med. Med mindre du er forførende latino lover på en myk sandstrand i solnedgangen. Eller komiker. For gebrokkent snakk kan enten være forførende eller ekstremt komisk. Men ikke noe du kan skrive på CV-en din og skryte av til omgivelsene.

For mitt vedkommende er dessuten kyssing en spenning jeg gjerne skulle vært foruten i hverdagen min. Både det å uttrykke meg og det å kysse er faktisk to av de vesentligste kildene til stress i livet mitt. Dere som følger denne bloggen jevnt og trutt, og takk og pris for det, vet at jeg helst skulle styrt unna selv om jeg nå etter åtte år i dette landet begynner å bli nokså stø når det kommer til for eksempel det å hilse på noen med et kyss ut i lufta på et, to, tre eller fire kinn, alt ettersom hvilken retning vinden blåser. Men hundre prosent stø, det er jeg ikke riktig ennå. Bare for et par helger siden, klarte jeg så vidt å unngå og knekke nesen på en som i motsetning til meg selv, hadde tenkt å håndhilse. Slik spenning i hverdagen sier det seg selv at jeg gjerne skulle vært foruten.

Men når det kommer til språk, er det nok enstemmig vedtatt at det er den aller, aller viktigste nøkkelen til integrering. Både politikere og andre interesserte er så klart enige i det. Og ikke rent sjelden kan vi høre kvinnen og mannen i gata uttale seg om viktigheten av denne språktilegnelsen. Uten språk skal det godt gjøres å finne sin plass. Det blir som å navigere i ukjent farvann uten kart. Uten språk, ingen jobb i ens nye land og ingen venner blant ens nye landsmenn. For uten språk blir det nok enda mer fristende å holde seg til ghettoen sin og blant sine egne som snakker det språket som der man kommer fra dersom det fins. Som nevnt i tidligere innlegg, eksisterer ikke noe slikt i nabolaget mitt, og det er vel kanskje derfor jeg er i ferd med å beherske fransken helt greit nå? Jeg vet ikke om jeg hadde hatt selvdisiplin nok til å holde meg unna mine egne dersom gata mi var full av nordkvinner. Det er jeg forresten sikker på at jeg ikke hadde hatt.

I følge Utrop.no, den eneste nettportalen for det flerkulturelle Norge, så er følgende dessverre en realitet når det kommer til språkopplæring av fremmedspråklige i gamlelandet:

«Mange innvandrere har ikke rett til gratis norskkurs. Derfor har frivillige organisasjoner opprettet kurs flere steder i landet. Men myndighetenes støtte til de frivillige er langt fra god nok.»

Men dette kan da umulig stemme, kan det vel? Tydeligvis ikke. For selv om alle politikere er enige om at språk er nøkkelen til integrering, følges ikke idealet om gode norskkunnskaper opp i virkeligheten. Og mens politikere og byråkrater snakker varmt om bedre norsk, så vedtar de og gjennomfører politikk som går i stikk motsatt retning:

«Folk som kom til Norge før 2005 har ikke lenger rett til gratis norskopplæring. Dette rammer blant annet mange tusen kvinner som kom på familiegjenforening på 1980- og 90-tallet. En stor del av disse har levd mer eller mindre isolert i hjemmet og ikke lært seg norsk. Kvinner som blir skilt, eller mister mannen som forsørger gjennom sykdom eller død, kommer i en vanskelig situasjon. Reglene sier at de ikke kan motta sosialhjelp mens de går på norskkurs. Dermed blir de gående på trygd og kommer seg ikke ut i arbeidslivet.»

Om jeg forstår dette rett, så fratas du sosialhjelp dersom du går på norsk kurs. Ergo, du fratas retten til å lære språk slik at du på sikt kan få deg en jobb og dermed slutte og motta sosialhjelp. Mulig dette henger på greip hos politikerne i det ganske land, men det er vel kanskje også derfor jeg aldri har vært fristet av politikken.

«I enkelte bydeler og kommuner finnes det kurs for disse gruppene, men det er gjerne krav om arbeidspraksis, eller at folk skal ut i jobb så fort som mulig, noe som i praksis betyr at de slutter på kurset før de har lært seg skikkelig. Deretter blir de gående fra praksisplass til praksisplass eller inn og ut av arbeidsledighet.»

Altså frem og tilbake like langt, og i hvert fall ingen langsiktig tankegang fra det offentlige sin side. Men takk og lov, det er lys i denne tilsynelatende evige språkløse tunnelen:

«Frivillige organisasjoner har flere steder svart på denne uheldige dynamikken med å opprette gratis lavterskeltilbud i nærmiljøene. Dette er norskkurs som er spesielt tilpasset grupper som trenger oppmuntring til å bryte ut av isolasjon eller ny tro på seg selv som arbeidstakere. Disse initiativene har fylt et hull i systemet og har fungert bra der byråkratene har vist vilje til å tenke utenfor boksen og støtte de frivillige. Et godt eksempel er Foss videregående skole, som år etter år helt siden 2002 har lånt ut klasserommene sine til frivillige organisasjoner som driver gratis norskundervisning og språktrening der.»

Det må altså kvinnen og mannen i gata for å finne løsninger på problemet, men dessverre ser byråkratene helst ut til å ville stikke kjepper i hjulene:

«IMDI kjenner godt til de frivillige tilbudene, men anerkjenner ikke deres innsats. Oslo kommunes etat EMI – Enhet for mangfold og integrering har gjort det klart overfor de frivillige at gratis norskkurs ikke vil få støtte fra Oslo kommune. Enkelte bydeler har til og med kuttet i midlene til frivilligheten.»

Magnifique. Som Poirot ville ha sagt. Rett og slett helt fantastisk. Dersom det hadde vært en konkurranse i språkslurv, ja så hadde politikerne vunnet med soleklare marginer. For dette er såpass slurvete at Hemingway sikkert snur seg i graven sin. Og slik politikk sier bare: Nei til mangfold og ja til at innvandrere er arbeidsløse og avhengige av sosialhjelp.

 

Advertisements

6 thoughts on “Nei til mangfold og ja til at innvandrere er arbeidsløse og avhengige av sosialhjelp!

  1. Interessant. Gleder meg til å lese mer av bloggen din. På universitetets norskkurs, der jeg jobber, har vi hatt noen saker med studenter som ikke kunne ta eksamen fordi de var arbeidsledige – og hvis de tok eksamen kom de til å miste alle pengene sine. Utrolig idiotisk all den tid det eneste de mangler for å kunne få en super jobb, er språket…

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s