Published by c'est la vie!
Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn.
Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.
Vis alle innlegg av c'est la vie!
Takk for tipset! Veldig bra og tankevekkende.
Erik Bye sa engang at hele verden består bare av små lokalsamfunn. Og det er jo helt sant. Vi mennesker blir fort oss selv nok og har vanskelig for å se utenfor vår egen væremåte og «hverdags-oppskrift».
Alle burde egentlig flytte en gang eller to, om så bare til nabobygda/-byen for å forstå hvordan det er å være ny på et sted…
Og jeg unner alle opplevelsen av å oppdage at mennesker faktisk lever helt normale og fungerende liv, selv om det skjer på andre måter enn man selv er vant til. Det kan åpne for litt mer livsrom og muligheter enn man trodde man hadde 🙂
LikLik
Helt enig, alle burde flytte på seg og kjenne på de følelsene av fremmedhet som oppstår. For meg var det å flytte fra en middels stor by i Norge til Oslo, en enorm omveltning, og jeg følte meg både klossete og utilpass i mange sammenhenger både på grunn av dialekt og klesstil.
Ellers takk til deg for fin kommentar! 😀
LikLik
Det var tankevekkjende, sårt og ein naudsynt artikkel. Takk for tipset og takk for at du delte denne.
LikLik
Ja, jeg liker måten hun får frem følelsen av å være fremmed på, og alle som har flyttet fra en by til en annen har følt på den. Man trenger ikke komme fra langt-vekk-i-stan og se annerledes ut.
Og takk til deg forresten, for kommentar, og ha en fin dag! 😀
LikLik
Jeg kjenner meg godt igjen i den artikkelen. Vår familie var innflyttere, og jeg var dermed utlending fra før jeg ble født.
LikLik
Ja, vi også var innflyttere. Så jeg kjenner meg godt igjen, også i dag som utlending i utlandet. Veldig bra skrevet, synes jeg.
Tusen takk for kommentar, og beklager at det har tatt tid å svare forresten!
LikLik
Tusen takk. Dette rører meg.
LikLik
🙂
LikLik