2011

Avslutningen på  Utrop.no sin nyhetskavalkade fra året som har vært, summerer det opp på en god måte:

«2011 bør uansett huskes som året hvor vi ble påminnet at det finnes alternativer til «oss» og «dem». Et alternativ som heter samhandling. Jordskjelvsnasjoner som Mexico og Chile hjalp Japan i nødens stund på samme måte som de selv fikk hjelp året før. Her hjemme samlet vi alle oss rundt rosehavet, og bildene av imamen og presten som forrettet sammen i begravelsen til en av terrorofrene gikk verden rundt. Lærdommen, særlig i de usikre tidene vi nå lever i, er at konsensus og konfliktdemping er veien å gå fremfor polarisering. Tanken om at vi er i samme båt bør være overbevisningsverktøyet overfor dem som lefler med ytterliggående ideer, eller verre, ytterliggående handlinger.»

På det mer  personlige plan, kan jeg dessuten føye til at integreringsmessig har 2011 vært et år med både stillstand og endring, så jeg konkluderer med at de verste kneikene er beseiret og at jeg er i ferd med å hoppe komfortabelt mellom fjerde og femte fase i kultursjokket mitt:

  • Autonomy stageDifferences and similarities are accepted. You may feel relaxed, confident, more like an «old hand» as you become more familiar with situations and feel well able to cope with new situations based on your growing experience.
  • Independence-stageDifferences and similarities are valued and important. You may feel full of potential and able to trust yourself in all kinds of situations. Most situations become enjoyable and you are able to make choices according to your preferences and values.

Jepp, det er deilig!

I  tillegg til alt annet godt, ble jeg på tampen av året vinner av fire av de seks kategoriene jeg var nominert til i  Gulrot bertas upretensiøse gulrot award 2011 på bloggen Ege Denne. Altså ble C’est la vie! kåret til:

1. Beste blogg med KVINNE bak tastaturet

2. Beste seriøse, men allikevel med humor, blogg

3. Beste samfunns engasjerende blogg

4. Beste design – teknisk blogg

Tusen takk til dere som har stemt, det er jeg rett og slett veldig takknemlig for og  det er en super motivasjon for blogging inn i det nye året.

Ønsker dere alle et riktig godt nytt år og takker for det gamle som har vært! Håper det blir mye mer fred enn krig og sånt …

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

9 thoughts on “2011”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s