En papirløs heltedåd

STIB Bruxelles

Det er høst i 2010 i Europas hovedstad. En mann står fast i dørene til en T-banevogn i Brussel sentrum. Banen begynner å kjøre, og han blir dratt bortover langs perrongen. Idet vognen skal kjøre inn i tunnelsystemet, kutter metalldørene fingrene hans av og han faller ned og blir liggende på togsporet. Med risikoen for elektrisk støt fra skinnene med 900 volt i tillegg til nær forestående ankomst av neste tog, hopper en ung mann ned fra perrongen for å redde ham.

Ly Khali, en papirløs flyktning fra Senegal, risikerer ikke bare sitt eget liv. I månedene som følger etter heltedåden mister han jobben, får avslag på asylsøknaden sin og blir truet med utvisning. Han vet ikke en gang om mannen han forsøkte å redde faktisk lever. Overbevist om at han er død, saumfarer han kirkegården for å finne graven slik at han kan be og meditere for ham. Og be om tilgivelse for at han ikke klarte å redde ham.

Men tobarnspappaen lever, seks måneder senere treffes de for første gang og holder kontakten videre. Ly Khali får omsider oppholdstillatelse for ekstraordinære omstendigheter, det vil si opphold på ett år om gangen som fornyes dersom han er i jobb. Og æresmedalje.

Leser du fransk, kan du lese historien i sin helhet her og her.

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

9 thoughts on “En papirløs heltedåd”

  1. Virkelig en heltedåd. Undres på hvor mye han rakk å vurdere faren før han hoppet ned – om han i det hele tatt forstod hvor sterk strømmen var. Hadde jeg gjort det? Tvilsomt om jeg hadde turd…

    Og denne mannen – alt han risikerte, i tillegg til farene med både strøm og påkjørsel! Merkelig at han ikke fikk beskjed om at mannen hadde overlevd… Flott at han til slutt fikk både hedersmedalje og oppholdstillatelse!

    Jeg leste artiklene på fransk. Vet du hva «plongeur dans les cuisines d’un hôtel bruxellois» betyr? Plongeur er jo «dykker», men det kan vel ikke stemme i denne sammenhengen?

    1. Litt sent ute her, men ja, oppvaskhjelp som Ingrid B allerede har vært så hjelpsom å svare🙂

      Synes forøvrig det var på sin plass å dele denne historien for å vise at bak de papirløse skjebnene fins det mennesker, og til og med helter! Solskinnshistorier kan det aldri bli nok av her i verden😀

  2. Sterk historie!

    Behandlingen han fikk mellom heltedåden og til tidspunktet han får vite at den han reddet, hadde overlevd, og til han omsider fikk oppholdstllatelse, var trist å lese.
    Men flott at denne historien fikk en lykkelig slutt!

    Eller nesten lykkelig slutt – siden han må få oppholdstillatelsen fornyet hvert år.

    Belgia har forandret seg mye siden jeg bodde der på sytti-og åttitallet. Det merker jeg veldig godt når jeg er på ferie der.

    Men mange av de samme forandringene ser vi jo også i Norge.

    Selv om Norge ikke er uten regjering…..

    1. Tusen takk for kommentar som har ligget og ventet på godkjenning en stund fordi jeg har vært uten nett en uke!

      Enig med deg, det er en nesten lykkelig slutt, men trist at det skulle ta så lang tid…

      Ellers ser det jo ut til at vi får regjering nå da, bedre sent enn aldri😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s