Hvor må du starte når du bygger et hus?

Nederst. Selvsagt. Det er vel noe alle vet. Ser det for meg, den idioten som begynner å bygge øverste etasje først, og smiler ved tanken. Vedkommende har kanskje et flott og fint hus fra før, og muligens ikke mye tålmodighet til å starte med grunnmur og kjeller. Vil se resultatet snarest mulig. Fort og gæli.

Grunnarbeid kan være veldig kjedelig. Det synes i hvert fall jeg. Spesielt dersom det tar tid, noe det gjerne gjør dersom du har tenkt å gjøre en skikkelig jobb. Men det er spesielt kjedelig dersom du har gjort det før. Og dersom du den gang også gjorde skikkelig og grundig forarbeid. Det er nesten sånn, at når grunnarbeidet er ferdig og siste strøk kan legges på, så er jeg så til de grader lei at det ikke er morsomt lenger. Nesten litt sånn som integreringen. Hvor er sammenhengen, lurer du kanskje?

Guleed Jamae Muse gjorde meg oppmerksom på den. Her. Skjønt, jeg har hatt en vag fornemmelse i lang tid. I desember avslutter han det toårige introduksjonsprogrammet for innvandrere. Han kom til Norge for to og ett halvt år siden, og før dette drev han butikk i hjemlandet Somalia. Nå har han fått deltidsstilling ved Coop Mega i Volda på Sunnmøre, og målet er fast hundre prosent stilling. Sysselsetting er selvsagt også målet til introduksjonsprogrammet. Eller at man begynner på en utdanning.

Praksis i arbeidslivet er viktig for å lære seg norsk raskere, påpeker så riktig Marianne Solheim ved Innvandrerkontoret i Volda. Hun fortsetter:

“Det er absolutt ein svært viktig del av språkopplæringa. Mange har ikkje noko godt norsk nettverk. Vi har flyktningeguidar, men det er ikkje alle som får tilbud om det. Det er viktig for dei å få praktisere norsk mest mogeleg.”

Men realiteten er dessverre en negativ resultatutvikling. I 2010 var det bare 42 % av deltakerne over hele landet som klarte målet. Altså 58 % som ikke gjorde det. Og dersom jobb er en viktig del av språkopplæringen, vil det jo si at disse femtiåtteprosentene kommer til å slite litt ekstra med akkurat dette.

Det er her dette med grunnarbeid og husbygging kommer inn. Jamae Muse har nemlig følgende kommentar til de som sliter med å komme inn i det norske samfunnet:

“Når ein begynner å byggje eit hus, kvar skal ein starte? Ein må starte nede.”

Og det er jo dét det hele koker ned til. I praksis innebærer nemlig integrering i et nytt land at du begynner på bunnen. Uten språk. Uten sosialt nettverk. Uten jobb. Den du en gang var, spiller ingen rolle lenger. Det språket du snakket før, forstår de ikke her, dine nye landsmenn. Den jobben du hadde, fins ikke mer. Forhåpentligvis har du noen å støtte deg til av dine egne, men det er heller ikke alltid en selvfølge. Det er her integreringen begynner. Nederst. Og det ligger mange hverdager mellom grunnmur og ferdig hus.

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

4 thoughts on “Hvor må du starte når du bygger et hus?”

  1. Veldig godt innlegg! Og jeg tenker litt på dette: «Den du en gang var, spiller ingen rolle lenger. Det språket du snakket før, forstår de ikke her, dine nye landsmenn.» – I mitt hode henger språk og identitet veldig sammen. En kan ikke være artig på samme måte på en fremmedspråk. En kan ikke benytte seg av de klisjéene, frasene og idiomene en er vant til, for de finnes ikke på det nye språket. Så språkvansker blir på mange måter identitetsvansker.

    1. Der treffer du spikeren midt på hodet! Integrering handler nemlig mest av alt om identitet. Fasene i kultursjokket for eksempel, skal først og fremst tygge i stykker den gamle identiteten din for så å bygge den opp igjen til noe som «tåler» eller mestrer den nye kulturen. Jeg begynner å nærme meg😀

  2. Flott, klokskap oppstår gjerne gjennom egne erfaringer! Grunnmur, plattform, fotfeste, fundament, Maslow, kjært barn har mange navn, men formålet er uansett å legge grunnlaget for trygghet, mestring og utvikling. Alt annet blir luftslott.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s