Anbefaling: Velkommen til min flerkulturelle skole!

«Vi trenger større gymsal, kunstgress på banen, flere husker, større fotballer, flere datamaskiner. Og så må vi få matteoppgaver på dataen. Sagal (12) og vennene på Tøyen skole har mange ønsker for skolen sin, men de minner lite om politikernes ideologisk ladede debatter på minoritetselevers vegne.»

Leser jeg  her  i Utrop.no i dag. En artikkel som viser flere nyanser i den flerkulturelle skolen enn vi skulle tro eksisterte dersom vi bare interesserer oss for tabloide nyheter. Videre står det blant annet:

«Skolen vår er en norsk skole med norske rammer og regler. Men, man må ta innover seg at det er en flerkulturell skole. Barna får være den de er. De får snakke språkene sine og bevare sin identitet. Fordi vi er en flerkulturell skole, feirer vi både eid og jul. Foreldrene ønsker det også slik. De ser at det handler om å respektere hverandres verdier og finne en felles løsning, sier rektor ved skolen Grethe Heen.»

Jeg anbefaler at du leser hele artikkelen fordi:

«Tøyen skole minner lite om skrekkhistoriene man har hørt om skoler med 95 prosent elever med innvandrerbakgrunn.»

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s