Humor er den korteste avstanden mellom to mennesker

Jamel Debbouze er en av mannens yndlingskomikere. Han er ekstremt morsom, og en av de første komikerne jeg stiftet bekjentskap med på fransk og som jeg ler av. Dessverre, dessverre, dessverre fikk vi ikke med oss enmannsshowet hans da han var på turne i landet her i våres, og jeg sparker meg i leggen fremdeles. “Tout sur Jamel” (Alt om Jamel) handler om ham selv. Han er født i Paris og har samme opprinnelse som min mann, som jeg forøvrig traff for nøyaktig ti år og fire dager siden. For nøyaktig ti år siden satt vi på en kafe i Sør-England og fordøyde ettermiddagens hendelser.

Det er mer enn syv år siden Jamel var på scenen sist og i et intervju med Paris Match i juni, som jeg leste og rappet med meg etter å ha roet meg ned etter den famøse skyllebøtten, sies det – både fritt og direkte oversatt av meg – at han “lenge har følt et sterkt behov for å finne frem latterens våpen for å uttrykke sin indignasjon over de fremmedfiendtlige tilstandene som ryster landet hans som en dårlig hikke.” Her følger et lite utdrag jeg tar meg bryet med å oversette så godt jeg kan fordi det sier noe om det jeg har lyst til å si om dagen i dag.

Paris Match:

“Et show mer eller mindre etnologisk! Eller snarere, et morsomt manifest for toleranse og aksept av andre. Dette showet kan til og med sies å ha pedagogisk verdi…”

Jamel Debbouze:

“Er det noe som gjør at jeg føler meg skikkelig uvel og som jeg synes er såpass vilt og grotesk at jeg nesten blir stum, så er det disse menneskene som ikke har forstått at folk som meg, altså innvandrere, er franske! Det å måtte forklare at vi er franske, gjør at vi til syvende og sist føler oss schizofrene! Det at man har nordafrikanske, vietnamesiske eller kenyanske foreldre, burde være et kulturelt pluss. I stedet for, får de oss til å føle det som om vi bærer på en byrde. Da Frankrike vant VM fotball med Zidane, var vi alle brødre. Deretter kommer 11 september 2001, og plutselig er alle fransk arabere potensielle terrorister, hverken mer  eller mindre. Jeg opplever det selv, når jeg møter blikk på gata. Til tross for at jeg er en av de araberne i Frankrike som er bedre stilt. Vi burde ikke være nødt til å rettferdiggjøre at vi er glade i dette landet, bordel de merde! Dette er hovedårsakene til at jeg bestemte meg for å gå på scenen igjen.” (Paris Match 9 – 15 juni 2011)

Jeg er heldigvis privilegert nok til å slippe å måtte stå til globalt ansvar for det forferdelige som fant sted i gamlelandet for snart to måneder siden. Og jeg er slett ikke sikker på at jeg hadde klart å se det humoristiske i en slik heksejakt dersom det var meg og mine som hele tiden skulle befinne oss i skuddlinjen for mistanker og stygge blikk. Men ifølge Victor Borge er humor den korteste avstanden mellom to mennesker, og det er vel heller ingen tvil om latterens forløsende effekt. Og, som Fredrico Fellini sa – dette er dagen for sitater – om vi glemmer humoren, hvordan skal det da gå med oss alle?

Så jeg sitter her og håper på at dette enmanns showet kanskje kommer tilbake på turné til nabolandet hans. Eller at det i hvert fall kommer på DVD. Veldig snart. Før høstens mulm og mørke setter inn.

Forfatter: c'est la vie!

Hvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.

4 thoughts on “Humor er den korteste avstanden mellom to mennesker”

  1. Dette fikk jeg med meg, men ikke min gode mann som jeg faktisk kjöpte billettene til. Han ble akutt syk den dagen vi skulle gaa, og det endte med at jeg tok med meg en venninne… Jeg snakker veldig lite om den kvelden til ham for ikke aa strö salt i saarene… Naa strör jeg heller salt i dine saar – det var en fantastisk forestilling fra ende til annen.
    Vi saa den i et banlieue utenfor Paris, hvor gjenkjennelsen til Jamels oppvekst er stor, og hvor han naermest er en folkehelt blant de som har vokst opp med stand-upen og sketsjene hans. Det var en elektrisk stemning i salen. Og jeg ble saa glad naar han oppfordret de unge til aa bruke stemmeretten sin, paa en saann veldig kul og storebroraktig maate. Og jeg ble saa rört naar han snakket om familien sin. Og jeg kjente meg litt igjen. Og det ville du ogsaa gjort, tipper jeg.
    Jeg vet at han legger ut paa ny turné til hösten, men tror det blir et litt annet show. Men om det kan vaere noen tröst kommer garantert Tout sur Jamel paa DVD, og sannsynligvis i god tid til du skal skrive brev til nissen!

  2. Victor Borge var, såvidt jeg husker, flerkulturell, i og med at han var «dansk efter sin mor og svensk efter en god venn av sin far».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s