Like barn leker best

”Det er vel slik at en av og til lengter etter det kjente i nye omgivelser og at det gir trygghet? Ingunn Skjerve studerte norske innvandrerkvinner i Dubai og påpeker i et intervju med forskningsmagasinet Kilden at i stedet for å integrere seg og lære arabisk, fokuserer de norske kvinnene på norsk kultur: De fleste sa at det var først når de flyttet utenlands, at de hadde innsett hvor viktig det var for dem å være norske. Flere sa de først hadde lært seg å lage tradisjonelle retter som fårikål, raspeball og kjøttkaker i brun saus etter at de kom til Dubai.”

Leser jeg i en fire år gammel men slett ikke utdatert artikkel på lorenzk.com. Her spørres det hvor flinke nordmenn egentlig er når det kommer til egen integrering i fremmede kulturer. Det er interessant lesning. Spesielt med tanke på alle de bastante meningene som får gehør når det gjelder mennesker som kommer til Norge fra fjerne strøk. Jeg oppfordrer deg på det sterkeste til å lese den dersom du innbiller deg at nordmenn er best i klassen på dette området også.

Like barn, leker best. Det som er likt en selv er trygt og godt og noe man gjerne søker til dersom man har muligheten til det.

Ulempen, eller fordelen om du vil, i mitt tilfelle, er at jeg kommer fra et folk som ikke teller mange millionene. Og de få som befinner seg utomlands har ikke en tendens til å bosette seg i mitt umiddelbare nabolag. Joda, inne i hovedstaden er det nok noen. Men de er stort sett på gjennomreise, og på et eller annet tidspunkt skal de flytte hjem igjen. Jeg tror jeg er den eneste i mils omkrets som kommer fra der jeg kommer fra. Og har tenkt å bli.

Hadde jeg derimot befunnet meg i et område hvor det krydde av nordmenn den gangen jeg ble mamma for eksempel, skal jeg love deg at jeg hadde frivillig og med fullt overlegg segregert meg selv noe så grundig inn i et hjørne med bare likesinnede. Som snakket språket mitt. Lo av vitsene mine. Og forstod sorgen over å være langt borte fra. For når du blir mor, har du mer enn nok med akkurat det.

Jeg hadde klamret meg fast til opprinnelsen min og forsvart ghettoen med nebb og klør. Jeg hadde gått gjennom hverdagen innsvøpt i lettsindige og uansvarlige tanker om at fremmedspråk, det kunne jeg lære i morgen. Jeg hadde ikke utsatt meg selv for de daglige ydmykelsene som er hverdagskost når ordene kommer til kort. Jeg hadde stukket hodet godt og grundig ned i sanden og blitt der til barna ble voksne og klarte seg selv. Og jeg kunne flytte tilbake til dit jeg kommer fra.

Men jeg hadde ingen. Derfor måtte jeg. Integreringens mørke bølgedaler ble tvunget på meg til jeg ble grønn av sjøsyke og bare ville kaste opp. Ja, rett slett spy. Hver gang noen snakket til meg på mitt nye språk. Hver gang jeg ikke forstod. Hver gang jeg ikke fikk sagt det jeg så gjerne skulle sagt. Og følte meg både dum og hjelpesløs. Dette må du nemlig gjennom dersom du skal integreres. Det er ingen vei utenom om du vil gjøre det skikkelig. Jeg har til gode å treffe noen som synes dette er festlig. Og jeg hører gjerne fra deg dersom du er en sånn en, eller kjenner noen som kjenner noen.

Jeg diskuterte dette med mannen en kveld. La indignert og hoderistende ut i det vide brede om nordmenns manglende integreringsevne på for eksempel spanskekysten.

”Men de trenger det ikke.”

Konstaterer han.

”Det er ikke nødvendig når du bosetter deg i utlandet på den måten. De har andre behov og gjerne god økonomi. De trenger ikke hjelp fra samfunnet, som for eksempel flyktninger gjør.”

Neida, det er vel ikke det samme. Det er noe annet dersom du flykter fra krig og slikt. Da må du ta deg på tak og hive deg rundt straks du kommer til lands. Menge deg med folk som ikke vil ha noe med deg å gjøre. Lære deg alt. Helst over natten. Og aldri vil noensinne noe du gjør være godt nok.

Advertisements

10 thoughts on “Like barn leker best

  1. Det er bare så utrolig kjekt å lese at det fins noen der ute som vet hvordan jeg har det… Selv om jeg ikke har vært gjennom det med å få barn i utlandet. Det må være ganske tøft. Jeg har av og til følelsen av at folk syns vi syter og klager når vi forteller hvordan det egentlig er å bo i utlandet. Joda, det er kjekt. Og joda, vi har valgt det selv. Men det hadde vært kjekt for en gangs skyld å ikke føle seg som en klovn i det øyeblikket du åpner munnen for å si noe. Og jeg skulle gitt mye for å kunne servere en rasende festlig replikk akkurat i rett øyeblikk….. Tro om det noengang kommer til å skje…??

    Lik

    1. Helt enig med deg. Jeg vet ikke hvor lenge du har bodd i utlandet nå, men for mitt vedkommende er det på syvende året i Belgia og det er først nå jeg føler meg trygg nok til å fleipe av og til. Når jeg får det til og folk faktisk synes jeg er festlig, er det en enorm seier… Og jeg har også lyktes noen ganger i å være saklig når jeg egentlig var opprørt over noe, og fått sagt det jeg skulle si. Man tenker ikke over dette når man snakker morsmålet sitt hver dag, og ellers bruker fremmedspråk på ferie til å bestille en drink i baren for eksempel…

      Lik

  2. Jeg har lest dette innlegget mange ganger nå, og tenker stadig at jeg skal kommentere, men så har jeg liksom ikke noe smart å si. Det har fått meg til å reflektere over dette temaet og hvor forskjellig vi ser på folk avhengig av hvordan de kommer til et nytt land – fordi de må, eller fordi de vil. Veldig interessant. Artikkelen du linker til er jo kjempeinteressant, spesielt de norske områdene i Spania er jo helt fascinerende. Jeg synes nok de har et mye storre ansvar for å integrere seg enn f.eks. nordmenn i Dubai (om jeg bor rangere dette er jo et annet sporsmål) siden det er veldig, veldig få nordmenn som har planer om å bli vaerende i Dubai etter arbeidsoppholdet er over. I Spania, derimot, bosetter jo folk seg og personlig synes jeg det er ille hvordan de tar seg til rette og ikke ser ut til å bry seg om de lokale. Og det at det er så mange av dem gjor jo at de ikke blir tvunget til noe av det du har måttet gjore, for eksempel.

    Dette ble bare babbel, men veldig interessant og tankevekkende innlegg!

    Lik

    1. Tusen takk for bare babbel, noe jeg ikke synes det var egentlig! Og så hyggelig at du har leste innlegget flere ganger og synes det er tankevekkende.. Det er noe jeg har tenkt å skrive om lenge, og når jeg kom over denne artikkelen måtte jeg bare. Helt enig med deg at det er forståelig at integreringen blir nedprioritert når man er på «gjennomreise» feks pga jobb. Damene i Dubai forstår jeg i grunnen godt, det jeg syntes var interessant var det de sa ifht hvor viktig plutselig norske tradisjoner ble da de befant seg så langt hjemmefra. Der kan vi jo trekke paralleller til innvandrere som kommer til Norge og kanskje forstå bedre den mekanismen som går på å ivareta egne tradisjoner og kultur og som trer i kraft hos mennesker når de migrerer, er menneskelige. At det blir enda viktigere å gjøre slik og slik enn det kanskje er for menneskene som lever i hjemlandet deres. Uff, ble en rar setning dette her, men jeg håper du ser hva jeg mener – er i feriemodus ser du 😉

      Når det gjelder nordmenn og ellers andre nasjonaliteter på spanskekysten, så synes jeg og det er ille å høre hvordan de «segregerer» seg inn i sin egen lille krok med sine egne, men det er en veldig menneskelig reaksjon – selv om det kanskje også ligger både latskap og ignoranse i det. Spesielt også om de ser på seg selv som overlegne. Det blir for dumt. Og flaut…

      Lik

      1. Ja, det er det som er saa dumt – nordmenn i Spania segrerer seg selv om de egentlig har gode forutsetninger for aa integrere seg: de snakker et annet europeisk spraak, de har ofte god tid og kunne derfor tatt kurs, blitt aktive i lokalsamfunnet osv. men ikke bare gidder de ikke, de foler seg i tillegg overlegne overfor lokalbefolkningen! Det blir for dumt. Og som du sier, i Norge krever vi integrering fra folk som kommer fra helt forskjellige spraak og kulturer, men samtidig er de fleste nordmenn ikke spesielt interessert i aa hjelpe folk med denne prosessen (kudos til Marianne som har gjort det!) Folk som kommer fra andre land til Norge skal helst bli superintegrererte med en gang, men uten hjelp…

        Lik

  3. Hei.

    Jeg har lest bloggen din en stund nå. Jeg fant den da du var med i den konkurransen på Tordenblogg (eller noe slikt). Jeg syns det er utrolig interessant å følge med her, både fordi temaene du tar opp er så aktuelle og fordi du skriver så godt og levende om det. Det blir på en måte mer personlig når du skriver om det slik, fordi du til daglig føler det på kroppen.

    Jeg bor på landsbygda i Norge et sted. Her har vi også noen innvandrere. Noen har kommet hit frivilig fra et eller annet land i EU/EØS-området, andre er flyktninger eller asylsøkere. Jeg har hatt den gleden å bli kjent med flere fra begge gruppene, og det har uten unntak vært positivt. Men jeg tenker ofte litt på hva de har gått gjennom – og daglig går gjennom, både med tanke på språk og kultur. Jeg sa det til en venninne en gang: Dere er veldig modige, dere som frivillig reiser fra hjemlandet deres, familien, språket og kulturen.

    Jeg håper både du og de som har kommet hit, føler at det de får igjen er verdt det. Og jeg vil så gjerne være med å gi dem noe, litt, som kan føre til at det BLIR verdt det. For her på Bygda trenger vi alle innbyggere vi kan få..

    Lik

    1. Tusen takk for veldig hyggelig kommentar! Slike tilbakemeldinger gjør at jeg får lyst til å skrive mer 😀

      Det er så godt å høre fra noen som har utelukkende positive erfaringer når det kommer til innvandrere, og at du forstår at prosessen de er gjennom kan være vanskelig. Det er dessverre ikke slike synsvinkler som får plass i tabloidavisene… Jeg tror det er vanskelig å føle at innsatsen er verdt det når de omtrent daglig leser om hvor håpløse og ubrukelige de er. Derfor er det kjempebra at du gjør som du gjør, sier at du synes det er modig å immigrere og ellers dele innsikten med alle de «innfødte» som både gidder og ikke gidder å høre på!

      Lykke til 😀 Og velkommen tilbake til bloggen min.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s