Slik overlevde jeg flyturen med barna

http://www.istockphoto.com/

”Hysterisk barnegråt som varer i timevis, skifting av bæsjebleie i setet, barn som snur seg i vil ha kontakt med alle rundt seg i et kvarter og sparking i setet.”

Står det i denne artikkelen fra Dagladet.no som handler om hvordan du overlever flyturen med barn.

Én gang i året tar vi turen alene sammen, barna og jeg. Det er når vi skal til gamlelandet på den årlige Norges-turneen. Det vil si alene, uten mannen. Jeg ei skikkelig pyse når det kommer til akkurat dette. Reise alene med en treåring og en seksåring er ikke noe jeg tar hverken på strak arm eller med stormende jubel. En flyvertinne som er intervjuet i ovennevnte artikkel sier:

”Tror mange småbarnsforeldre bekymrer seg for hva de andre passasjerene tenker.”

Jeg er dessverre av den typen som er i overkant interessert i hva folk rundt omkring synes om meg og mitt. Joda. Jeg forsøker å tvinge meg selv til å underanalysere antatte skråblikk fra mine sidemenn, og har nok helt sikkert blitt flinkere med årene. Men ingen ekspert. I hvert fall ikke når det gjelder barna mine. Jeg suger til meg anerkjennelse for god oppførsel de få gangene jeg får gleden av det. Ellers unnskylder jeg med trøtthet og sult og dårlig nattesøvn og for mye varme eller for mye kulde eller alle mulige andre rettferdiggjørende omstendigheter når barna oppfører seg som barn. Med flakkende blikk og heseblesende bevegelser ber jeg om tilgivelse for skrik og skrål og løping og hopping. Og trives best i min egen hage som er kjemisk fri for rynkende bryn og ristende hoder. Der kan barna løpe og hoppe og skråle i sikksakk så mye de vil, og enda litt til.

Men skal jeg unne mine barn deres årlige dose med norskhet, så må jeg ut av hagen og komfortsonen min og sette oss på et fly. Enten jeg vil det eller ei. Pyse eller ikke pyse. Med fordeler som forbedret norsk og ubegrenset tilgang på den norske delen av slekten deres i bakhodet, skyves alle reiseulempene til side. Det hadde likevel ikke vært meg imot å kunne forflytte meg og mine til gamlelandet på en annen måte enn å fly.

Jeg skjønner at barn kan være fryktelig irriterende på fly. For jeg var en av disse før. Før jeg fikk barn selv. Jeg irriterte meg grundig over barn på fly, og lurte virkelig på hva var vitsen med å ta de med noe som helst sted dersom de ikke var i stand til å oppføre seg sivilisert i det offentlige rom. Jeg ristet ofte nok på hodet over foreldre som åpenbart ikke hadde kustus over noe som helst, og sendte misfornøyde skråblikk med lett løftede øyenbryn over en lav sko til håpløse foreldre. Og ettersom det tydeligvis går en nemesis gjennom livet mitt, ja så får jeg igjen så det monner her jeg sitter her og tar imot min velfortjente straff i etterpåklokskapens navn. Jeg har følgende ting på hjertet til de jeg har øst min ignoranse mot gjennom barnløse år: Tilgi meg, jeg visste virkelig ikke hva jeg gjorde.

”Det skjer ofte at barn roper, griner og hyler på fly, og det jeg reagerer mest på er at foreldre ikke har vettet i behold når de tar med ungene sine på flytur. Mens de selv spiser sandwich og drikker vann, forer de ungene sine med brus, sjokolade og potetgull. Barna får altfor mye sukker, blir helt hypre og løper rundt i midtgangen. Og foreldrene skjønner ikke hvorfor unger hyler. Det er det verste. Det virker som om sukker på barn har den samme effekten som alkohol har på voksne. Kroppen reagerer mer på det i lufta enn på bakken.”

Sier en annen flyvertinne i samme artikkel. Jeg skjønner hvorfor mine unger hyler. De har nemlig spist både fullkornsprodukter og frukt og grønt samt skyllet det ned med friskt vann hele dagen lang. Og når de da – av samme grunner som flyvertinnen lister opp i mangfold ovenfor – blir nektet godteriet som ja, nettopp, flyvertinnen tilbyr dem med sitt profesjonelle smil, så blir det gjerne slik at de roper, griner og hyler over at mammaen deres er så ondskapsfull at hun takker bestemt nei med en myndighet hun overhodet ikke føler inni seg der hun absorberer alt som er av misbilligende utstrålinger fra sine medpassasjerer og undertrykker en intens trang til å forklare alt og alle hvor urettferdig livet faktisk er.

”Mange har dessuten altfor mye med seg inn i kabinen. Pakk en liten bag med sunn snacks og underholdning. De minste sovner som regel greit hvis de har med seg smokken og bamsen sin. ”

Forklares det videre. For så i neste åndedrag å ramse opp hva det er lurt å pakke i den bittelille bagen:

”Det er viktig å hele tiden ligge et steg foran når man reiser med små barn. Det viktigste er at de har tilgang til nok drikke og nok mat. Er barnet under to år kan det være lurt å ta med egen mat, om det er barnemat på glass, frukt eller yoghurt. Det kan være lurt å ta med egen pute og et pledd, spesielt hvis det er babyer som skal sove. Det er også et must med nok bleier, våtservietter og skift både til store og små. Et godt tips er å ha med små poser med fuktede gasskluter til å tørke barnemunner med. Ta også med poser til søppel og brukte bleier. En liten pose med lego, et lesebrett, dvd-spiller og lydbok kan være lurt å ta med.”

I tillegg til gode råd som at barna bør være uthvilte før flyvning, forberede barna på hva som skal skje lang tid i forveien slik at de ikke blir stresset slik at vi ikke blir stresset, sette seg nærme midtgangen slik at barna får røre på seg uten å forstyrre flypersonalet selvsagt – en hårfin balansegang det der, ikke kle seg i hvite klær i tilfelle søl, nesedråper dersom barnet er tett i nesen, ikke stresse selv om barnet hyler og skriker for da skriker og hyler det bare mer ikke sant, ha god tid slik at det ikke blir noe stress, ja, så avsluttes artikkelen med å anbefale dobesøk før matspising. For å unngå stresset med dokø som det gjerne blir etter folk flest har spist.

Bergens Tidende kompletterer med følgende når det gjelder hva som irriterer folk flest i løpet av flyturen:

”Seterygger og småbarn er de verste irritasjonsmomentene på fly, skal vi tro våre egne lesere som har sagt sin mening på vår Facebook side.”

Jeg er føre var. Sånn er jeg heldigvis født. Så jeg trenger ikke velmenende råd fra velmenende flyvertinner eller annen småbarn-på-fly ekspertise. Og i år reiser jeg heller ikke helt alene med barna. Tantebarnet skal jo tilbake hvilket betyr et par ekstra hjelpsomme hender som kan bidra til å senke stressnivået til tanten.

Mannen er det forresten bare godt å slippe, ettersom han er ekspert i å legge pinner i hjulene for konas sykelige planleggingstrang. Han klarer å gjøre stikk motsatt av alle gode råd i Dagblad artikkel for eksempel. Og det med både smil og latter. Hva menneskene rundt ham tenker eller tror om han som pappa eller medmenneske, inngår ikke i saker som opptar ham nevneverdig. Dessverre. Han klarer ikke en gang å tømme lommene for småmynt eller ta av seg beltet når han skal gjennom sikkerhetskontroll, og det piper selvfølgelig. Bare fra ham. Som i tillegg til alle andre stressøkende faktorer, har samme etniske opprinnelse som de som er skyld i de ekstremt strenge sikkerhetstiltakene som ble satt i verk etter en viss dato vi aldri kommer til å glemme. Det er vel helt unødvendig å nevne skråblikkene som bombarderer min bedre halvdel idet han blir grundig kroppsvisitert og må åpne den rotete bagen sin fylt av rask han ikke har ryddet siden forrige reise. Eller den før der igjen. Men det affiserer ikke. Like lite som konas grrr-jeg-skal-ALDRI-reise-på-fly-med-deg-igjen-hele-mitt-forbaskete-skråblikkfylte-liv-grrr blikk.

Mannen kvitter vi oss med etter innsjekking. Da har han allerede rukket å gjøre mer enn nok skade som jeg ikke skal skrive mer om her ettersom denne bloggposten allerede har begynt å bli lang nok for lenge siden. I tantebarnet har jeg en ypperlig medsammensvoren som rister oppgitt på hodet over onkelens manglende forståelse for tantens glimrende småbarn-på-reise-program og puster nok også litt lettet ut over at han skal reise over på et senere tidspunkt. Alene.

Sikkerhetskontrollen går som en drøm. Forståelsesfull sikkerhetsbetjent instruerer vennlig og rolig reisefølget på fire som skal ta av seg sko, jakker, klokker og belter, finne fram PC-er fra bager, legge sammen trillevogn hvilket betyr treåring i trassalder på avveier og finne frem de lille som er væskeholdige artikler. Deretter spiser vi fullkornsbaguetter som vi skyller ned med vann. Så er det sjokolade og parfyme fra tax-free som står for tur. Til slutt får barna springe uhemmet i en hel time i håp om at det skal forebygge uønsket atferd på flyet.

Tantebarnet takler tantens uregelmessige og usammenhengende taleflom med en beundringsverdig ro. For til tross for alle gode råd om å unngå stress, så klarer ikke tanten helt å praktisere zen i denne stund. Vi reiser nemlig med et flyselskap som ikke reserverer seter på forhånd, hvilket vil si at vi kan risikere å bli spredt for alle vinder der inne i flyet. Skrekk og gru for kontrollfreaken. Jeg vil dessuten sitte bakerst for at barna mine (og jeg) skal kunne plage et mindre antall medpassasjerer.

Vi har betalt ekstra for å kunne gå om bord i flyet først, noe som er fint dersom ingen andre har gjort det. Kjenner jeg nordmenn rett, så tar de seg råd til dette ekstratillegget. Og det har de gjort. Prioritetskøen er vondt lang. Endelig er det vår tur. Vi springer av gårde og legger sammen trillevogn med lynets hastighet mens det likevel holdes orden på barn og bager i et imponerende grep av usynlige armer. Bakerst i flyet er alle setene ledige, ”hey-we-are-the-champions!” slenger vi oss ned med armene i været. Puh!

En av de mest stressbetonte etappene er over og etter det går flyturen som en drøm. Barna leker veloppdragent og spiser pent. Vi koser oss og plager ingen. Og plutselig er vi på gamlelandets jord. Tilbake til der jeg kommer fra. Familien. Røttene. Fargene. Lyset. Sjøen. Luften. Vannet. Naturen. Språket. Humoren. Og så videre. Og så videre.

Som med for eksempel integrering og alt annet stressbetont i livet, er det å reise med småbarn en flerveis prosess. Vi klarer ikke alt alene. Vi er alle sammen til syvende og sist bare mennesker. Det skal ofte ikke mer til enn et forståelsesfullt blikk, en vennlig kommentar eller en hjelpende hånd. Det dør man ikke av. Man kan derimot risikere å bli flyturens beste minne til foreldre som forsøker å gjøre sitt beste men likevel og like sikkert kommer til kort.

Advertisements

29 thoughts on “Slik overlevde jeg flyturen med barna

  1. Godt det gikk bra med dere da, selv om det er stress! Jeg tror nok vi som reiser uten barn skjønner mer enn det fremgår av de artiklene… vel, jeg har jo tidvis reist med barn også, dog bare ett. Likevel er jeg jo en av de som irriterer seg maks over barnehyl (ikke fra spebarn, men fra de som burde skjønne at det plager andre), sparking i seter etc. Noe er selvfølgelig fordi jeg er ekstremt overfølsom for alle inntrykk og faktisk blir fysisk uvel av det (les: det kan hende jeg ender med å spy i fanget til ungen din hvis jeg blir dårlig…. uggent… mon tro hva folk ville tenkt da??).

    Så prøver jeg å tenke at det er tross alt spesielt for unger å reise også, og det vil alltid komme reaksjoner med å ta dem ut av sine vante rutiner og skulle legge ut på en spennende reise. Heldigvis har vi nå mange iDingser å flykte inn i, slik at vi ikke legger såååå mye merke til de rundt oss. 🙂

    Men ja – om jeg ser foreldre som gir barna godteri og brus på gaten og så blir forstyrret av de samme barna ombord, da blir jeg mektig irritert.

    Denne kommentaren var ikke så veldig sammenhengende ser jeg, men men. Håper du får et fint opphold der du er i alle fall!!

    Lik

  2. Veldig morsomt innlegg! Personlig tror jeg de fleste er ganske forstaaelsesfulle saa lenge de ser at foreldrene gjor etter eller annet for aa dempe graaten eller faa barna til aa slutte aa sparke i setet. Det er naar foreldre ikke gjor noe at folk blir irriterte! Saa jeg tror du faar mer sympati enn noe annet!

    Og jeg lo godt av beskrivelsen av mannen din som staar der i sikkerhetskontrollen med lommene fulle av mynter og et stort glis! 🙂 Skulle onske jeg ogsaa kunne vaere litt mer avslappet…

    Lik

    1. Jeg er veldig opptatt av at barna ikke skal sparke i setene foran, for det er skikkelig irriterende! Sønnen er dessverre en sånn som har maur i kroppen og kan springe dagden lang, og denne biten er spesielt vanskelig for ham så jeg er alltid lettet dersom han har ingen foran seg… Det gikk veldig bra i år faktisk! Ellers er jeg veldig enig i at det er irriterende når foreldre ikke gjør noe, for når jeg er på fly med mine er det dem min konsetrasjon dreier seg om. I år var faktisk første gangen jeg kunne bestille meg en kaffe. Det var en ren nytelse, og et sikkert tegn på at barna blir større 😀

      Og ja. Dersom alle hadde vært like avslappet som mannen min i de fleste situasjoner, så hadde det ikke vært mye krig i verden gitt 😉

      Lik

  3. Haha, knallbra innlegg! Og tusen takk for alle gode råd, har ikkje reist med fly med borna endå, men skal definitivt lesa dette innlegget igjen når eg skal… Artiklane frå avisene skal eg derimot styra unna;)

    Lik

  4. Hehe, jeg likte rådet om å ikke ta med for mye inn på flyet… Vi har må ha med bleier, skift til begge barna, skift til mor, babymat, flasker, nesespray, smokk, noen leker etc.. Allikevel har jeg klart å pakke mer effektivt enn alle som skal ha med seg kabinkofferten om bord.

    Nå har vi heldigvis barn som er usedvanlig greie å reise med, bortsett fra at 3,5-åringen har det med å stikke av i sikkerhetskontroller. Men inne på flyet sitter hun stort sett stille så lenge det er nok filmer på iphone/ipad og vi har med tegnesaker og bøker. Vi har til og med fått skryt for at barna oppfører seg så pent!

    Ang. godteri, så synes jeg det er helt greit å ha litt snacks/godteri på lager til bestikkelser når køene blir for lange, eller til en som ikke vil har på sikkerhetsbeltet. Jeg prøver å unngår slikt ellers, men akkurat på trange fly synes jeg det er greit med tiltak som skaper umiddelbar ro.

    Og så er det forskjell på flyselskapene! Continental har svært lite vennlige ansatte på flyene mellom Oslo og NY, og jeg har sagt til mannen at jeg ikke vil fly med dem lenger. Delta og KLM er trivelig, men favoritten er Icelandair. De har til og med egen barnemeny og alle barna får mat før serveringen for de voksne starter. Genialt!

    Lik

    1. Er litt misunnelig kjenner jeg, på den skryten du får for barn som oppfører seg pent! Når det er sagt, så oppførte de seg faktisk eksemplarisk denne gangen, og det er vel kanskje et tegn på at de er i ferd med å bli større 😀 Når det gjelder godteri, må jeg være forsiktig for mine barn blir lett sukkerhypre. Men de fikk en liten sjokolade av kabinpersonalet da vi fløy nordover i dag, og ettersom de hadde spist matpakke og spist frukt så slakket jeg litt 😉

      Dersom jeg skal reise til N.Y.C, høres det ut som Icelandair er tingen!

      Lik

  5. Mine to har alltid vært særdeles greie på reise og nå er de så store at det ikke er et problem lenger, men husker godt stressfølelsen mht til alt uforutsett som kunne komme til å skje underveis! 😉

    Irritasjonen over unger som sparker og roper på fly, tenker også jeg at i stor grad handler om irritasjon over foreldre som ikke snakker ungene til rette og som har proppet dem fulle av sukker o.l. i forkant av reisen. Samtidig er det nok ingen tvil om at det for mange småbarnsforeldre, er lett stressende med trange plassforhold, ulike sukkerfristelser og lengre reiser, hvor tålmodigheten får satt seg godt på prøve, hos både store og små… 😉

    Tror vi alle har godt av å være litt rause mht hverandre, og da kanskje spesielt mht de som reiser med små. På tur til Rhodos nå i juni var det over 60 små ombord i flyet. Det ble gjort krystallklart fra kabinpersonalets side at det overhodet ikke var slik at midtgangen skulle brukes som lekeområde for ungene, men forøvrig ble alle ønsket en riktig god tur… 😉

    Lik

    1. Hoho! Seksti småbarn på fly, da tenker jeg du var glad for at ingen av dem var dine 😉 😉 Ellers veldig enig i alt du skriver, og er dessuten veldig misunnelig på særdeles greie reisende barn! Turuen ble forøvrig svært bra, så det lover forhåpentligvis godt for fremtiden…

      Lik

  6. morsomt innlegg! Har vel hatt noen sånne lite kjekke flyturer sjøl ja, med sinte blikk og unger som sparker i seterygger..uæ sier jeg bare. Nååå går det greit. De er 6 og snart 8 og er store. Men planlegger alltid nøye- som du…sikkerhetskontroller er også en historie for seg selv om man reiser aleine med 2 viltre små. Og var vel en av de som kastet stygge blikk før jeg sjøl fikk barn. Men velkommen til gamlelandet!

    Lik

  7. Vi skal ut å fly snart – uten sete reservasjon, og jeg gruer meg allerede! Mannen min, som er skotsk, vil ikke betale ekstra for prioritetsboarding – så jeg liker alltid å stille meg i kø så tidlig som mulig, men han er irriterende avslappet til det hele, og sier at det ordner seg… Godt å høre at det gikk bra med dere – men hvordan underholder du barn på flyet (uten å måtte gå opp og ned midtgangen hele tiden?? 🙂 Vi har tenkt å ta med iPad, men mannen min, den skotske, har heller ikke noe særlig lyst til å kjøpe hodetelefoner til vår 18 måneder gamle gutt så da spørs det hvor lenge det er interresant (så jeg må nok ut å kjøpe hodetelefoner selv 🙂 ) Ha en god ferie!

    Lik

    1. Åhåå, kjenner igjen den irriterende avslappetheten, den er nesten det verste… Når barna er 18 måneder, er det ikke så lett dette med underholdning, da de ofte helst vi tusle rundt å finne uta verden rundt seg. det er liksom for tidlig med tegneblokk og slikt. Og jeg vet ikke helt hvordan det er med hodetelefoner til så små for mine rev dem alltid av seg… Men litt film på Ipad uten lyd er sikkert ingen dum ide? Og så litt rusling. Deretter tilbringer du lang tid på do med å skrifte på gutten for eksempel. Det gjorde jeg da jeg reiste alene med eldtemann, og det var fin avveksling som gjorde at han ble roligere for en stund. Ellers er det dessverre turer opp og ned midtgangen som innimellom hjelper. Du får ha god ferie selv og veldig lykke til 😀

      Lik

  8. Vi har reist en del med den nå tre år gamle, og jeg kjenner meg veldig godt igjen tross bare ett barn da. Dessverre var jeg også en av dem som hoderystende himlet med øynene og mumlet om dumme foreldre på flytur før jeg selv fikk barn. Hehe! Jeg synes du er fantastisk tøff som klarer dette alene. Du finner de tøffeste i hele verden blant mammaer, mener jeg bestemt i dag. Og det fortjener mammaer respekt for!

    Kos deg i hjemlandet!

    Lik

  9. Fantastisk herlig skrevet! Og jammen passa det godt at eg snubla over bloggen din akkurat no – har ein (liten)flytur i vente med mine to. 1.gang i fly for barna, og 1.gang på leeeenge for mor. Heldigvis varer turen kun i knappe timen, men spent er me likevel! Her fekk eg mange gode tips og ein herlig kjekk stund . Kommer nok igjen. 🙂

    Lik

  10. Hei, må bare legge igjen en kommentar her selv om den ikke handler om flyturer med barn…. Jeg snublet nemlig helt tilfeldig over bloggen din og nå har jeg brukt ganske lang tid på å lese og le meg gjennom en del av innleggene dine. Jeg er selv nordmann som lever i utlendighet. Bor i Italia og kjenner meg sånn igjen i det du forteller. Det er virkelig ikke lett å bo i et fremmed land, selvom vi har valgt det selv og selvom vi ikke ville byttet med noen….

    Uansett, kos deg i Norge. Det blir nok kjekt å kunne være «deg selv» igjen…. God sommer!

    Lik

  11. Folk skal bry seg litt om hva andre rundt dem tenker.
    Bare slik kan man ta hensyn.

    Det går en grense, med ting man ikke kan kontrollere da.

    Lik

  12. Du får det faktisk til å høres ut som du tror det er DEG det er synd på.
    Husk:
    Det var DITT valg å få barn.
    Du velger hvor du vil reise.
    Ingen tvinger deg til å fly.

    Dine barn er ditt ansvar. Hvis de ikke kan oppføre seg, så har de ingenting på kollektivtrafikk å gjøre.

    Akkurat som det er noen unnskyldning at du selv var brydd av barnestøy før du ble årsaken selv.

    Lik

    1. Uff ja, kan nesten ikke være mer enig. Heldigvis oppfører de seg sånn at jeg kan komme tilbake til gamlelandet en gang i året for å vedlikeholde norsken 😉

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s