Melk eller ikke melk. Annerledesheter #3

Det er det som er spørsmålet. Og det befinner seg på listen over annerledesheter tantebarnet fra gamlelandet opplever mens hun er på besøk her nede. Det er forresten noe jeg innbiller meg er et særnorsk fenomen. Det at voksne ferdigutvokste mennesker faktisk drikker melk både til og uten måltider, ja til og med som tørstedrikk, har jeg ikke sett mye av i verken det ene eller andre utlandet jeg har tilbrakt de elleve siste årene av mitt liv.

Her til lands, drikker barna melk mens de er små. Junior på snart seks, drikker vann til alle måltider og ellers når han er tørst. Han er glad i surmelk, og det drikker han av og til som et slags mellommåltid. Minstejenta som nærmer seg tre med bestemte skritt, drikker fortsatt melk. Jeg har ikke før jeg skulle skrive denne bloggposten helt tenkt over hvilke konsekvenser manglende melkedrikking kan ha for Junior, for når jeg titter rundt på nett blir jeg litt usikker av alle for-er og mot-er som fins når det gjelder inntak av kumelk for andre enn kalver.

Selv sluttet jeg å drikke melk i kjølvannet av at jeg sluttet å bo i gamlelandet. Melken jeg har i hus nå til dags, er til å ha i te. Eller kaffe. Tantebarnet rynker på nesen når jeg forteller henne at melken vi kjøper ikke står i kjølerom, men i vanlige hyller i butikken. Den er holdbar et par måneder dersom den ikke er åpnet. Vi setter den i kjøleskap først når vi har tatt korken av. Mannen som har fått med seg melketørsten hos nordmenn som kommer på besøk, kommer sporenstreks hjem med ferskmelk fra kjøledisken. Da må han på en av delikatessebutikkene, men det gjør gjerne for å glede onkelbarnet sitt. Den er fortsatt annerledes, men likevel bedre enn ingenting, konstaterer hedersgjesten. Og det husker jeg fra den gang jeg selv var én av dem. Man skulle ikke lengre enn til Sverige for at melken ble rar. På norsk altså. Da ble det ikke det samme å drikke den, og man kunne likeså godt la være.

Jeg husker jeg overhørte en radiodebatt en gang som handlet om hvorvidt melk var sunt for mennesker eller ikke. Den ene debattanten forsvarte melken iherdig. Motstanderen derimot, var så innbitt imot at han mente alle kartonger som inneholdt kumelk burde selges på vinmonopolet mede giftmerke på. I en gammel artikkel jeg fant på abcnyheter.no sier de som følger:

”Vi bor i et av landene i verden hvor det drikkes mest melk per innbygger. Likevel topper vi statistikken over osteoporose (benskjørhet), med over 300 000 benskjøre, og vi er helt på verdenstoppen når det gjelder benbrudd i hofter og håndledd. I tillegg er allergi mot melk en av våre vanligste allergiformer, særlig hos små barn, og man mener å ha sett en sammenheng med bruk av kumelk svært tidlig i livet. Det er antatt at 2-3 prosent av små barn i Norge utvikler kumelkallergi.”

I samme artikkel insisterer Tine (av alle navn) Sundfør, ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter, blant annet at:

”Gjennomsnitts-nordmannen får i seg nok kalsium, men at det er verre med dagens unge. Sosial og helsedirektoratet gjennomførte i år 2000 er undersøkelse blant landets ungdommer. «Ungkost 2000» avdekket at 43 prosent fikk i seg under ¾ av anbefalt kalsium.”

fransk Wikipedia står følgende fritt oversatt:

”I motsetning til hva man skulle tro, er ikke meieriprodukter den beste kilden til kalsium, ettersom andelen kalsium/fosfor ikke er tilstrekkelig. Melk inneholder for mye fosfor, som igjen kan resultere i forkalkninger.”

Det er kun en liten del av denne artikkelen som er oversatt på norsk Wikipedia, og denne delen er mystisk nok utelukket. Artikkelen jeg tidligere refererte til, konkluderer med at de lærde strides og påstandene er mange. Og jeg sitter igjen akkurat like uklok. Vil være svært takknemlig for innspill fra lesere som er engasjert i melkens eksistensberettigelse.

Noe annet tantebarnet henger seg opp i, er alle de forskjellige merkene melk du finner i melkehyllen. Sånn er det jo ikke i Norge?

Det kalles monopol det, jenta mi.

Advertisements

21 thoughts on “Melk eller ikke melk. Annerledesheter #3

  1. Noen interessante artikkler på AmazingHealth.org: http://www.google.com/search?q=milk+site:amazinghealth.com

    Personlig så kan jeg etter å ha levd vegant et år for en stund siden si at jeg egentlig ikke er noe glad i melk lengre. Har sluttet å drikke det og bruker det sjeldent. Kanskje til corn flakes med jordbær eller i matlaging, men ikke tatt et glass melk på lenge. Savner det ikke…

    Lik

    1. Jeg prøvde meg faktisk på en to-ukers vegankur en gang, og har aldri følt meg så sunn, frisk og energisk hverken før eller siden! Ulempen var at det tok veldig mye tid både å forberede og handle maten… Nå kan jeg kanskje si at vi lever delvis vegant, uten at vi har tatt skrittet fullt ut. Jeg finner forresten mye motstridende informasjon vedrørende melkeprodukter og kalsium, og har vel kommet til den konklusjonen at jeg helst får kalsiumen min fra andre kilder som for eksempel nøtter, mandler, tørkede fiken, grønnkål og persille som jeg leste et eller annet sted inneholder omtrent to ganger så mye kalsium som melk. Sesamfrø også forresten, har hørt at de inneholder 5 – 7 ganger så mye kalsium. Men det er kumelkeprodukter jeg holder meg unna. Jeg spiser derimot soyayoghurter, og geitemelk produkter. På frokostblandingen bruker jeg rismelk, og synes det er mye bedre 🙂

      Jeg reagerer på at informasjonen vedrørende dette i Norge er så ensidig og at man får inntrykk av at det eneste saliggjørende for ikke å ende opp med brukne ben på sine gamledager, er å tylle i seg Tine-melk og melon yoghurt – samtidig topper nordmenn statistikken ifht osteoporose. Dette er ikke logisk.

      Lik

  2. «vi er helt på verdenstoppen når det gjelder benbrudd i hofter og håndledd»

    Jeg vil tippe at det kan ha noe med årstidene våre å gjøre. Statistikken fyker alltid i været når det er ekstra glatt. 😉

    Lik

    1. Joda, glatt føre hjelper selvsagt ikke. Men det hadde vært interessant å vite om de er tilsvarende antall vinterbenbrudd etter fall på glatta i andre land hvor det også blir glatt på vinteren, men hvor det drikkes mindre melk…

      Lik

  3. Hei,

    Som ernæringsfysiolog hos Opplysningskontoret for Meieriprodukter er jeg selvsagt engasjert i melk og meieriprodukter. Noen vil kanskje si at jeg er «kjøpt og betalt», men der må jeg bare si at med en 5-årig utdannelse innen ernæring mener jeg sterkt faglig at melk og meieriprodukter er viktige matvarer i et variert kosthold. Det inneholder flere næringsstoffer som kroppen trenger, og i Norge er faktisk melk og meieriprodukter den beste kilden til både jod og kalsium. Omtrent 60 % av inntaket til jod og 70 % av kalsiuminntaket kommer herfra. Du skriver at mange drikker melk både til måltider og som tørstedrikk. Melk er den beste drikken til brødmåltidene, men vann er og blir den beste tørstedrikken. Vi anbefaler at en får i seg 3 porsjoner med magre meieriprodukter hver dag, da dette sikrer kalsiuminntaket ditt sammen med et variert kosthold. Dette kan være 3 glass melk, men det kan også være 1 yoghurt, og to brødskiver med gulost f.eks. For ja, kalsium er viktig og da spesielt med tanke på skjelettet ditt. Så dermed hopper jeg videre til spørsmålet om osteoporose. Ja, vi er et av de landene som har høy forekomst av osteoporose, og ja vi drikker en god del melk her, men vi er ikke på verdenstoppen. Både Sverige, Storbritannia, Australia, Island, Finland og Irland drikker mer melk enn oss. I Irland drakk hver innbygger, i 2009, 40 liter mer enn en gjennomsnittlig Nordmann. I tillegg skal en huske på at de i mange andre land har et mye høyere inntak av meieriprodukter som ost og yoghurt enn det vi har her i Norge. Dette gir også inntak av kalsium og de andre næringsstoffene en finner i melk.

    Osteoporose er en sammensatt sykdom hvor det sannsynligvis ikke skyldes kun én enkeltfaktor, men et samspillet mellom en rekke ulike faktorer. Blant annet både inntak av kalsium, inntak av vitamin D (som hjelper kalsium å bli tatt opp i tarmen), fysisk aktivitet, alder, vekt, røyking og gener er mulige påvirkningsfaktorer. Det internasjonale osteoporoseforbundet (IOF) har i disse dager kommet med en ny rapport som viser at osteoporoseforekomsten i Europa har vært underestimert. Rapporten er basert på tall fra spesielt seks ulike land: Sverige, Tyskland, Italia, Spania, England og Frankrike. Den anslår at hver tredje kvinne og hver femte mann over 50 år på verdensbasis (!) vil få et osteoporotisk brudd. Dette er mer likt norske tall hvor en estimerer at annenhver kvinne og hver femte mann over 50 år vil få et osteoporotisk brudd i Norge. http://www.iofbonehealth.org/news/news-detail.html?newsID=450

    Jeg kunne skrevet så mye på denne bloggen, men ser at innlegget mitt allerede begynner å bli veldig langt. Men må bare til slutt gi en kort kommentar i forhold til Junior hvor du skriver at du blir litt urolig noen ganger i forhold til «melk eller ikke melk». Men du sier jo også at han drikker surmelk. Om han drikker surmelk eller vanlig hvit melk vil han få i seg de samme næringsstoffene. Både kalsium, jod, proteiner og B-vitaminer. Så fortsett å gi han surmelk med god samvittighet er mitt råd:-)

    Mvh
    Hanne Hennig Rustad
    Ernæringsfysiolog hos Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no)

    PS; Melken i utlandet er ofte ultrapasteurisert (UHT), noe som at den kan stå ute i butikkene og ikke trenger å stå i kjøleskap. Den høye temperaturen dreper alle bakterier og bakteriesporer, og gjør produktet tilnærmet sterilt. Dessverre kan den høye temperaturen også påvirke produktet noe negativt ved å gi antydning til kokt smak.
    http://www.melk.no/meierileksikon/meierileksikon/melk/langtidsholdbar-melk/faktaark/uhtesl-_ultra-hoy-temperaturextended-shelf-life/

    Lik

    1. Hei Hanne!

      Tusen takk for langt og utfyllende svar, det du skriver virker overbevisende nok og du har dessuten faglig tyngde. Men jeg er fortsatt ikke overbevist. Der så mye motstridende informasjon tilgjengelig. Når jeg leser litt rundt på nettet, finner jeg artikler som sier det motsatte, skrevet av mennesker med både tilsvarende og lengre utdannelse enn deg. Og jeg må innrømme at jeg er oppriktig forvirret, for det virker som det er like mye for som mot…

      På Harvard School of Public Health sine internettsider, står det blant annet:

      «Should You Get Calcium from Milk?

      When most people in the United States think of calcium, they immediately think of milk. But should this be so? Milk is actually only one of many sources of calcium—dark leafy green vegetables and some types of legumes are among the other sources—and there are some important reasons why milk may not be the best source for everyone.

      These reasons include the following:

      Lactose Intolerance
      High Saturated Fat Content
      Possible Increased Risk of Ovarian Cancer
      Probable Increased Risk of Prostate Cancer

      Clearly, although more research is needed, we cannot be confident that high milk or calcium intake is safe.

      The Bottom Line: Recommendations for Calcium Intake and Bone Health
      Adequate, lifelong dietary calcium intake is necessary to reduce the risk of osteoporosis. Consuming adequate calcium and vitamin D and performing regular, weight-bearing exercise are also important to build maximum bone density and strength. After age 30, these factors help slow bone loss, although they cannot completely prevent bone loss due to aging.

      Milk and dairy products are a convenient source of calcium for many people. They are also a good source of protein and are fortified with vitamins D and A. At this time, however, the optimal intake of calcium is not clear, nor is the optimal source or sources of calcium. As noted earlier, the National Academy of Sciences currently recommends that people ages 19 to 50 consume 1,000 milligrams of calcium per day, and that those age 50 or over get 1,200 milligrams per day. Reaching 1,200 milligrams per day would usually require drinking two to three glasses of milk per day—or taking calcium supplements—over and above an overall healthy diet.

      However, these recommendations are based on very short-term studies, and are likely to be higher than what people really need. Currently, there’s no good evidence that consuming more than one serving of milk per day in addition to a reasonable diet (which typically provides about 300 milligrams of calcium per day from nondairy sources) will reduce fracture risk. Because of unresolved concerns about the risk of ovarian and prostate cancer, it may be prudent to avoid higher intakes of dairy products.»
      (http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-full-story/#calcium-from-milk)

      Eller denne artikkelen for eksempel:
      http://www.vegsource.com/articles/walsh_milk_best.htm

      En annen spør dessuten:

      «Would it surprise you that huge, multi-billion-dollar companies who profit from the sale of dairy products and calcium supplements think you need more calcium?»
      (http://www.makingpages.org/health/calcium.osteoporosis.html)

      Er det rart man blir forvirret?

      PS

      Det står altså følgende på fransk wikipedia:

      «Contrairement à ce que l’on croit, ce ne sont pas les produits laitiers qui représentent la meilleure source de calcium, car la proportion calcium/phosphore n’y est pas bonne. Le lait contient en effet trop de phosphore, ce qui peut entraîner une calcification insuffisante. Le corps a besoin de magnésium, de silicium, de vitamines A, C et D, de protéines et de phosphore pour bien l’assimiler.»

      Skal prøve meg på en liten oversettelse, første del står allerede i bloggposten, og resten blir nok noe skjelvende. Håper du er stødig i fransk, for da gir det kanskje mening for deg:

      «I motsetning til hva man skulle tro, er det ikke melkeprodukter som er den beste kilden til kaslium, fordi proporsjonen mellom kalsium/fosfor ikke er god nok. Melk inneholder faktisk for mye fosfor, noe som kan resultere i utilstrekkelige forkalkninger. Kroppen trenger magnesium, silisium, vitamin A, C og D, protein og fosfor for å kunne tilegne seg nok.»

      Håper jeg hører fra deg igjen, da dette er noe jeg synes er veldig interessant og gjerne ønsker debatt rundt.

      Lik

  4. Hva legger du i at melk er «den beste kilden til kalsium» i Norge? Lettest tilgjengelig? Mest brukt? Ingen bedre eller likegode alternativer? Det Tine helst vil selge? Hva baserer man egentlig den påstanden på?

    Leser følgende på Wikipedia: «Dairy products, such as milk and cheese, are a well-known source of calcium. Some individuals are allergic to dairy products and even more people, particularly those of non Indo-European descent, are lactose-intolerant, leaving them unable to consume non-fermented dairy products in quantities larger than about half a liter per serving. Others, such as vegans, avoid dairy products for ethical and health reasons. Fortunately, many good sources of calcium exist. These include seaweeds such as kelp, wakame and hijiki; nuts and seeds (like almonds and sesame); blackstrap molasses; beans; figs; quinoa; amaranth; collard greens; okra; rutabaga; broccoli; dandelion leaves; kale; and fortified products such as orange juice and soy milk. An overlooked source of calcium is eggshell, which can be ground into a powder and mixed into food or a glass of water.»

    Hvordan er for eksempel kalsium innholdet i melk i forhold til brokkoli, grønnkål, bønner, etc? Og fra hvilket produkt får en mest ut av det? Hjelper jo ikke at det er mye kalsium i noe om kroppen ikke klarer å anvende det liksom. Jeg ville jo tro at slike grønne blad-grønnsaker og bønner må være mye bedre enn melk… både som kilde til kalsium og også fordi de har så mye annet bra.

    Synes forøvrig det er interessant at rapporten du nevner som anslår at «hver tredje kvinne og hver femte mann over 50 år på verdensbasis vil få et osteoporotisk brudd», er basert på ca de samme landene som du skriver i avsnittet før drikker mer melk enn oss. Da er det kanskje en sammenheng likevel? Hvordan er det egentlig med benskjørhet i andre land der en ikke bruker så mye melk, yoghurt og ost som vi gjør her? Eller brukes det mye over alt nå?

    Lik

  5. Vel – melk kan være så sunt det vil for oss skandinaver. Denne skandinaven får i likhet med andre magetrøbbel og kviser av å innta den foreskrevne halvliteren.

    Lik

    1. Og datteren min ble rådet av legen sin til å kutte ut kumelkeprodukter for pga eksemen sin. Hun drikker rismelk og spiser soyayoghurt istedet for, og huden er kjempefin 😀

      Lik

  6. Hei igjen,

    Jeg skjønner godt at du blir noe forvirret av alt som finnes på nettet av informasjon, og dessverre er det mye informasjon som ikke alltid er riktig eller blir nyansert på en feilaktig måte. På den andre siden finnes det også mye spennende fagstoff. Det er derfor veldig bra at du er skeptisk når du leser ting. I forhold til Wikipedia skal en huske på at dette ikke er en faglig side, men en side hvor enkeltpersoner kan legge inn fakta. Mye av det en finner der er nyttig og korrekt, men dessverre ligger det også mye informasjon som ikke alltid er godt dokumentert eller stemmer.

    Vi hadde i vår et seminar hvor Tine Sundfør (ja, hun jobbet her tidligere, men har nå startet et eget firma) hadde et innlegg som er blitt filmet. Hun tar opp mye av det du lurer på. Hun snakker først om hvordan en kan vurdere hva som er god forskning og ikke. I tillegg stiller hun spørsmål som; Er melk en god kalsiumkilde og hvordan er opptaket? Hva med osteoporose? Hvis du har tid, vil jeg virkelig anbefale denne;
    http://icecube.cc/Player.aspx?player=519ffb01-02b9-4bee-b05c-8a824559117f&video=73923e50-28b1-489b-835e-ee54ce215229&station=

    For å ta kalsiumspørsmålene som er kommet opp i denne diskusjonen er det flere ting jeg ønsker å svare på. I forhold til at melk og meieriprodukter er den beste kilden til kalsium i det norske kostholdet viser kostholdsstudier at omtrent 70 % av kalsiumet den gjennomsnittlige nordmann får i seg kommer fra melk og meieriprodukter. Tar en ut disse produktene av kostholdet sitt må en erstatte disse i forhold til de næringsstoffene som melk og meieriprodukter er en rik kilde til.

    Du viser til en amerikansk artikkel som jeg også har lest. Det en skal huske på med studier fra USA er at mye av maten der er beriket. Det finnes derfor flere matvarer på det amerikanske markedet som er beriket med kalsium. I Norge og Norden anbefales det et daglig inntak av kalsium på 800 mg for voksne, mens det i USA blir anbefalt et daglig inntak på 1300 mg. De amerikanske anbefalingene innehar et inntak av tre porsjoner med meieriprodukter hver dag, som vi i Opplysningskontoret også anbefaler. Men dersom en har f.eks en melkeproteinallergi som gjør at en må utelate alle meieriprodukter fra kostholdet sitt anbefaler vi å ta kalsiumtilskudd.

    På linken under kan du blant annet lese mye om kalsium i forhold til opptak, kalsium sammen med fosfor (i forhold til den franske wikipedialinken…og nei, min skolefransk er dessverre litt rusten merker…huff), om hvorfor kalsium har en høyere anbefaling i USA, i tillegg til informasjon om kalsium og effekt på ulike sykdommer. Dette er fra en av ekspertgruppene som blir brukt i utarbeidelsen av de Amerikanske kostrådene.
    http://lpi.oregonstate.edu/infocenter/minerals/calcium/index.html

    Så til biotilgjengelighet (altså hvor mye kroppen klarer å ta opp) av kalsium. For opptak av kalsium er det, som skrevet tidligere, viktig at en også har et inntak av vitamin D. Kalsium fra melk tas opp på samme nivå som kalsium fra tilskudd, eksempelvis tabletter med kalsiumkarbonater. Det er ellers store variasjoner i hvor godt kalsium fra ulike kilder tas opp i kroppen. For eksempel er grønnsaker en matvaregruppe hvor det spenner fra svært dårlig til gode kalsiumkilder grunnet ulikheter med hensyn til absorpsjon; spinat (dårlig) til brokkoli (svært god). Her spiller det en kaller fremmere og hemmere inn (se filmen jeg linket til over). Det “kjedelige” med f.eks brokkoli er at du må spise relativt store mengder for å komme opp i anbefalt inntak sett på kalsium. Omtrent 4 bunter hver dag!
    I 2003 ga danske ernæringsmyndigheter ut en rapport som redegjør for melks betydning som kalsiumkilde. Her konkluderes det med at melk er en svært god kalsiumkilde, dvs at melkens høye kalsiuminnhold utnyttes i kroppen. Ulike studier viser en absorpsjon på mellom 20 og drøyt 40 %. Det regnes som god absorpsjon. Til sammenligning absorberes rundt 5 % av kalsiumet i spinat. Ser en på andre næringsstoffer ligger f.eks absorpsjonen av jern på 5-10 % fra brød og grønnsaker og mellom 10 og 20 % når man ser hele kostholdet under helhet (fordi absorpsjonen er bedre fra animalske kilder som kjøtt, fisk og beriket brunost).

    Dersom du ønsker å lese noen av artiklene;

    The Bioavailability of Dietary Calsium.
    2000, Journal of the American College of Nutrition, Vol. 19, No. 2, 119S.136S
    (denne har jeg dessverre ikke elektronisk, men du kan søke etter den)

    En studie fra det danske Ernæringsrådet i 2003.
    Betydningen af mælk som casiumkilde og for udvikling af osteoporose
    http://www.meraadet.dk/gfx/uploads/rapporter_pdf/Maelk%20calciumkilde_www.pdf

    Optimizing Bone Health and Calcium Intakes of Infants, Children, and Adolescents.
    2006
    http://www.pediatrics.org/cgi/content/full/117/2/578

    I studien du henviser til nevnes noen grupper. For personer med laktoseintoleranse finnes det nå flere produkter, både laktoseredusert og laktoserfri, som gjør at de ikke trenger å ha ubehag. Ja, det er mettet fett i meieriprodukter, men velg de magre! Skummetmelk inneholder 0,1 % fett! I forhold til prostatakreft viser studier at et høyt inntak (opp mot 2000 mg kalsium per dag) kan gi noe økt fare. Dette er som du skjønner et HØYT inntak.

    Du må selv finne ut hva som passer for deg og din familie i forhold til kostholdet deres, og jeg ønsker ikke å drive med noe “skremselspropaganda”. Men, dersom en tåler melk og meieriprodukter mener jeg dette er viktige matvarer i form av flere næringsstoffer, og da spesielt kalsium og jod. Det er fint mulig å ha et kosthold uten meieriprodukter, men det krever noe ekstra bevissthet og kunnskap i forhold til næringsstoffene som da må erstattes via andre matvarer. Velg f.eks soyadrikk beriket med kalsium og pass på å ha et bra inntak av fisk og sjømat som også er en god kilde til jod.

    Nei, nå ble det langt igjen og jeg har enda ikke fått svart på alt. Lykke til videre som innvandrer i utlandet. Gleder meg til å følge bloggen din videre:-)

    Mvh

    Hanne Hennig Rustad
    Ernæringsfysiolog hos Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no)

    Lik

    1. Hei Hanne!

      Tusen takk for utfyllende svar! Jeg har dessverre ikke anledning til å lese lenkene du viser til akkurat nå ettersom jeg står med hodet oppi kofferter som skal pakkes til Norgesferie… Men dette skal jeg se nærmere på i når jeg etterhvert befinner meg i gamlelandet.

      Og takk for at du ønsker å følge bloggen min videre, det setter jeg stor pris på 😀

      God sommer!

      Lik

    2. Har nå sett videoen du lenket til, og den var interessant. Takk for den. Men må si det er noe som frustrerer meg, både i den videoen og i det du skriver:

      «I forhold til at melk og meieriprodukter er den beste kilden til kalsium i det norske kostholdet viser kostholdsstudier at omtrent 70 % av kalsiumet den gjennomsnittlige nordmann får i seg kommer fra melk og meieriprodukter. Tar en ut disse produktene av kostholdet sitt må en erstatte disse i forhold til de næringsstoffene som melk og meieriprodukter er en rik kilde til.»

      Seriøst liksom? At kostholdsstudier viser «at omtrent 70 % av kalsiumet den gjennomsnittlige nordmann får i seg kommer fra melk og meieriprodukter» har jo ingenting å gjøre med om det er den beste kilden eller ikke. Eneste de viser er jo «at omtrent 70 % av kalsiumet den gjennomsnittlige nordmann får i seg kommer fra melk og meieriprodukter»… Og tar en ut disse så er det jo relativt åpenbart at en gjerne må erstatte det med noe annet…

      At en utnytter 40% kalsium i noe og 10% i noe annet har jo også særdeles lite å si når man ikke sier noe om hvor mye de inneholder i utgangspunktet. 1% av en million er fortsatt 20 ganger mer enn 50% av 1000. Utsagn som at en må spise tre hele busker med brokkoli er jo også ganske useriøse. Skulle en erstattet kalsium fra melk med nøtter og grønt så ville det jo være snakk om en god kombinasjon. Ikke en stor gryte med mandler.

      Du skriver at «det er fint mulig å ha et kosthold uten meieriprodukter, men det krever noe ekstra bevissthet og kunnskap i forhold til næringsstoffene som da må erstattes via andre matvarer.» Hva med å bidra litt til å øke denne bevisstheten og kunnskapen? Eller mener dere mennesker er for dumme til å klare noe sånt og derfor heller råder dem til noen glass melk om dagen så de slipper å tenke?

      Du skriver i en annen kommentar her at «opplysningskontoret for Meieriprodukter produserer ingen meieriprodukter, men er et merkenøytralt kontor som kun gir informasjon og opplysninger rundt melk og meieriprodukter.» På melk.no finner man at «Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er finansiert via en omsetningsavgift som betales av bøndene i Norge, på lik linje med andre opplysningskontor i landbruket. Omsetningsavgiften forvaltes av Omsetningsrådet og administreres av Statens Landbruksforvaltning (SLF).»

      Bøndene i Norge som produserer melk er avhengig av at melk blir sett på som både sunt og viktig. Er oppgaven til Opplysningskontoret for Meieriprodukter å få folk til å forstå at det er sunt og viktig å bruke disse produktene, slik at bøndene kan fortsette å produsere og leve av meieriproduktene sine, eller er den å få frem hva som er sant, riktig og best? Om det var produkter som var bedre enn melk, ville vi fått høre det fra dere? Om det var informasjon som viste at det ville være positivt å kutte ned på melk og meieriprodukter til fordel for vegetabilske produkter, ville dere kommet med de?

      Uansett, mye interessant informasjon i både det du skriver og i videoen du lenket til. Beklager min mistenkelighet og frustrasjon. Jeg bare blir litt irritert av politiker-svar. Svar som høres bra og riktige ut, men som egentlig ikke sier noen ting når man ser litt nærmere på de. Og ser en nærmere på slike svar så finner som oftest bare ut hva den som sa det gjerne vil du skal tro, og ikke nødvendigvis hva som er riktig.

      Lik

  7. Ja, det finnes laktoseredusert og laktosefri produkter som Tine nå markedsfører samtidig som dere har FJERNET informasjonen om hvilke produkter fra dere som er naturlig laktosereduserte ….

    *rister på hodet*

    Jeg er IKKE fornøyd.

    Lik

  8. Hei smgj,

    Jeg skjønner ikke helt hva du mener i innlegg ditt. TINE har laktosereduserte og laktosefri produkter ja. Vi i Opplysningskontoret for Meieriprodukter produserer ingen meieriprodukter, men er et merkenøytralt kontor som kun gir informasjon og opplysninger rundt melk og meieriprodukter. Dersom du ønsker å se hvor mye laktose det er i ulike produkter har vi en oversikt på våre nettsider, den håper jg kan være nyttig for deg og gjør at du ikke *rister på hodet* lenger.

    http://www.melk.no/kosthold-ernaering/meieriprodukter-og-helse/allergi-og-intoleranse/laktoseinnhold-i-ulike-meieriprodukter/

    Mvh

    Hanne Hennig Rustad
    Melk.no

    Lik

    1. Omforlatelse. Den informasjonen der har jeg etterspurt etter at den tidligere pdf-en ble fjernet under den siste sideomleggingen hos dere. Da var det ingen som kunne peke til tilsvarende informasjon – jeg fikk kun henvisning til en side som omhandlet laktosereduserte og laktosefri produkter hos dere, og derav irritert.

      Nå har altså du funnet den informasjonen jeg savnet. Takker og bukker for det. 🙂

      *mer fornøyd* 😉

      Lik

  9. Jeg liker melk, jeg! Og vann… Er ikke særlig bekymret for noen disse inntakene. Så er det sagt. Ikke føler jeg meg særlig hjernevasket heller- men hvem gjør vel egentlig det…
    Når det er sagt, har jeg aldri forsøkt å tvinge noen til å drikke verken melk eller vann – men har ofte blitt forsøkt overtalt til å slutte å drikke melk.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s