Jeg har bare to armer. Derfor velger jeg bort Gardermoen

For ti år siden fløy 75 prosent fra Norges hovedflyplass. Nå har tallet sunket til 60 prosent. Jeg er en av dem som har valgt den bort. Med fullt overlegg.

Aftenposten sin nettutgave kan fortelle at:

”Aldri har det vært lettere å komme seg fra Norge til utlandet. Antallet direkteruter skyter i været, men stadig flere velger bort Gardermoen. Tallene er entydige: Gardermoen, Norges hovedflyplass, taper markedsandeler i utenlandstrafikken. For ti år siden reiste tre av fire utenlandspassasjerer fra Gardermoen. I årets fire første måneder har litt over seks av ti utenlandspassasjerer reist til og fra landets hovedflyplass.”

For ti år siden var jeg én av de tre av fire utenlandspassasjerene som både reiste til og fra Gardermoen. Men det var lenge før jeg fikk barn.

Når du reiser fra utlandet til et sted i Norge du ikke kan fly direkte til, må du hente bagasjen din, sjekke den inn igjen og gå gjennom sikkerthetskontrollen enda en gang. Til tross for at alt dette allerede er gjort der du kommer fra. På Kastrup for eksempel, er det ikke slik. Jeg har ikke noe valg. Jeg er nødt til å mellomlande når jeg skal på Norgesvisitt ettersom det ikke går noe direktefly fra Brussel til gamlebyen min. Men dersom det ikke er mulig å komme seg av gårde uten å mellomlande på Gardermoen, blir jeg likeså godt hjemme. Med to små barn pluss bagasje for flere uker, har jeg sjekket inn og ut av Gardermoen en gang for mye. Med ikke lange tiden til rådighet, rekker vi knapt innsjekking av bagasjen.

En ting er å hente og frakte tunge kofferter samtidig med å håndtere to barn i førskolealder som skal på do, springe litt og ellers mase om alt som ikke er lov under andre reisendes kritiserende blikk over en mor som har så bitteliten kustus på barna sine men null medlindenhet for at vi har reist siden tidlig morgentimer og syntes det hadde vært deilig med litt sånn ”hang in there” ansiktsmimikk i stedet for. For jeg har bare to armer. Selv om jeg har ønsket meg flere veldig lenge.

Men en annen ting er det altså å ankomme avgangshallen. Etter å ha stått lenge i heiskø vel og merke og irritert meg over det fullstendige fraværet av norsk køkultur.

Sauvage. Er ordet som brenner på tunga.

Avgangshallen ja. Der er det kø. Lang kø som er lengre enn lengst. Og det til tross for at jeg allerede har gjort mesteparten av jobben på hjemme PC-en min og skrevet ut det som trengs av billetter, boardingspass og you name it. Barna henger (heldigvis) fortsatt med på lasset, og sammen skal vi stå i kø så lenge at vi aldri kommer til å rekke flyet. For deretter skal jo sikkerhetskontrollen forseres, og det er så visst heller ingen spøk og med litt flaks har jeg fortsatt to små på lasset og vettet i behold når den endelig er over.

Nå reises det uansett via Kastrup. Da slipper vi nemlig alt dette en gang til. Dersom jeg ikke skal hilse på familie i Sør-Norge i samme slengen vel og merke, da er det like enkelt å dra direkte til Rygge.

Sist gang jeg måtte innom, var en selsom opplevelse. Selv om mannen helt sikkert ikke er enig i dette, er jeg virkelig ikke en som henger meg opp i bagateller. Spesielt ikke når jeg reiser alene og kun har meg selv, bøkene mine og kaffekoppen å konsentrere meg om. Denne gangen var det bare returmellomlandingen som gikk via Gardermoen, hvorpå bagasjen sendes direkte fra opprinnelsesstedet til det landet du skal reise til. Jeg skulle bare rusle rundt og kose meg. Lese bok, spise noe godt og drikke en latte eller to. Det gjør ingenting at neste fly ikke tar av før om fire timer. Jeg elsker å reise alene og har ingen problemer med å få tiden til å gå.

Ettersom jeg allerede hadde en flyreise bak meg og tillegg skulle vente en god stund, ruslet jeg rundt på utkikk etter varmmat. Men det skulle vise seg å være vanskelig. En av restaurantene som reklamerte med suppe og andre varme retter, kunne opplyse om at dette ikke var tilfellet på søndager. Neiheinei. Dette ble forøvrig opplyst av en person som virket totalt uinteressert i jobben sin og som henviste meg videre til et sted hvor maskineriet som skulle sørge for varme måltider var i ferd med å bli reparert. Uvisst hvor lenge, men varmmat kom i hvert fall ikke på tale med det aller første. Jeg begynner å bli veldig sulten, og bestemmer meg til slutt for å returnere til det første stedet og bestiller meg to ciabatta – hva nå enn det blir på norsk annet enn flatt firkantet brød – som jeg kaster meg begjærlig over etter å ha blitt ekspedert av han som virker som han hater både meg og jobben sin. En ting han burde hate, er maten sin. For de ciabattaene jeg satte tennene i var så harde og seige at en kunne lure på om at fersk mat også tilhørte forbudsmenyen på søndager. Dette er så tungt å spise at det ikke kan være gårsdagens en gang.

Jeg klaget ikke. Selvfølgelig skulle jeg ha gjort det. Og jeg sitter her i etterpåklokskaphetens navn og sparker meg i leggen over at jeg ikke gjorde et nummer utav dette. I hvert fall krevde pengene tilbake, for er det en ting Gardermoen ikke er, så er det gratis. Det lille jeg hadde av mat på brettet mitt, kostet meg omtrent en halv belgisk månedslønn. Men jeg var altså såpass sulten at jeg ikke maktet tanken på noe oppstuss eller plage han mannen som allerede hadde et horn i siden til meg uten at jeg hadde gjort ham noe annet enn å kjøpe mat, og klarte ikke annet enn å tygge og tygge og tygge i vei.

Det hører med til historien at dette ikke er den eneste historien om dyr og dårlig mat samt elendig service på Gardermoen.

Så derfor. En blanding av å være nødt til å sjekke inn på ny samt alt det andre jeg har ramset opp i dette innlegget, gjør at jeg skyr Gardermoen som pesten og drømmer om direktefly Brussel – Trondheim. Men inntil det skjer, er det deiligst å være norsk på Kastrup.

Advertisements

16 thoughts on “Jeg har bare to armer. Derfor velger jeg bort Gardermoen

  1. Jeg liker Gardermoen, jeg. Og de har Upper Crust og Pizza Hut som er sånne ting de ikke hadde der jeg vokste opp, og som derfor føles veldig eksotisk (men, ja det er dyrt!).

    Og så tror jeg det blir litt urettferdig å si at man ikke trenger ta ut bagasjen sin i Kastrup, da jeg tror greia er at man må ta ut bagasjen på den første flyplassen man lander i bestemmelseslandet og gå med den gjennom tollen. Hvis du skal fly videre fra Kastrup til en annen by i Danmark, så må du gjennomgå samme prosedyre. Det har selvfølgelig ingenting å si i praksis, da det fortsatt vil være sånn at om du flyr til Norge så må du ta ut bagasjen om du veksler fly på Gardermoen, men slipper på Kastrup. Men jeg tror altså ikke det er fordi Gardermoen gjør seg vanskelig (jeg er ikke helt sikker på dette, men det var iallefall sånn i gamle dager. Hvis det har endret seg, og Gardermoen bare forholder seg til gamle regler fordi de ikke gidder å endre, så er jeg enig i at det er teit)

    Lik

    1. Så du er altså en av de seksti prosentene som fortsatt flyr derifra da! 😉

      Men når det gjelder dette med å ikke kunne sende bagasjen direkte, så mener jeg å ha hørt at Oslo og Stockholm er de eneste byene hvor dette gjøres. Skal ikke være skråsikker, men hver gang jeg har reist fra Brussel gjør de oppmerksom på dette som om det er en av de få landene hvor dette gjelder. Og jeg tror det er som Erlend sier her inne, at det har med tollbestemmelser å gjøre. Jeg prøvde å gjøre en søk på nett nå, men finner ikke noe og det er altfor varmt her nede til at hjernen har noe særlig tålmodighet til overs…

      Lik

      1. Ja men jøss, så skulle jeg altså oppleve å være enig med FRP i hvert fall én gang i løpet av mitt liv! Tusen takk for den, Erlend, da er det kanskje håp om at dette er ordnet før jeg blir for gammel til å ferdes med fly 😉

        Lik

  2. Problemet er nok at du må tollbehandle på Gardermoen – det vil antakelig være for komplisert å organisere det på endelig destinasjon. Dermed må du ta bagasjen gjennom grønn (eventuelt rød) sone, og siden du kan ha hatt f.eks. et samuraisverd i kofferten som du plukket ut ved bagasjebåndet, må du gjennom sikkerhetskontrollen etter at du sjekket inn igjen.

    Og ja, det tar tid. Så mye at man enkelte ganger bare må løpe fra bagasjen.

    Noen fordeler er det med KLM fra Amsterdam til Trondheim.

    Lik

    1. Uff ja, slitsomt med alt oppstyret når man reiser med samuraisverd altså, så det har jeg slutta med.

      Jeg synes forøvrig det er fryktelig urettferdig at KLM kun flyr Amsterdam – Trondheim og ikke Brussel – Trondheim. Må vel et EU medlemskap til tenker jeg…

      Lik

  3. Og jeg synes Gardermoen er himmelen etter diverse amerikanske flyplasser(som må være det eneste stedet der amerikanere ikke er høflige eller familievennlige).

    Lik

  4. Med godt bæretøy (les: alt annet enn babybjørn og dets kopier som kun er gode de første få månedene med baby), så kan man klare sånt noe lett som en lek om man bare har ett barn. Det er i det øyeblikket man ikke har et behagelig bærealternativ til ryggbæring, eller mer enn ett barn som behøver hjelp (herunder sultne ektefeller som er mistenkelig like trasne småbarn…) at det er krise med overanger. Virkelig krise. Derfor foretrekker jeg å reise alene med barnet mitt, for om jeg skal ha med en mann blir det stress 😛

    Og det selv om Gardermoen er min «direkteflyplass» når jeg skal besøke familien min…

    Lik

    1. Helt enig, mannen er ikke mye til hjelp. Men vi reiser sjelden sammen når jeg er i Norge på sommeren, han kommer bare en uke i løpet av oppholdet. Men jeg har to barn som er for store for bæresele, en av dem kan fortsatt sitte i paraplytrille selv om det begynner å bli passe upopulært, den største er fortsatt for liten til å skjønne hvor stresset mammaen hans er og akkurat passe stor til å ha konstant maur i beina og springetrang… Og med stor bagasjetralle fylt til randen med bagasje (skal holde til én måned) og er tunge å manøvrere, og to sånne små, ja det er ikke yndlingsøyeblikkene i hvert fall! Derfor unngår dem jeg nå som jeg kan 😉

      Lik

  5. Jeg kan ikke fordra aa reise fra Gardermoen. Jeg bor i Belgia og flyr stadig frem og tilbake, fra Brussels er det en lek fly med smaabarn. jeg faar ta med vogna til gate uten problemer. De hjelper meg i sikkerhetskontrollen naar vogna maa paa baandet og jeg ikke kan passe paa krakilsk to aaring samtidig som alt skal legges paa baandet. Paa gardermoen har jeg hatt mange daarlige oppplevelser i sikkerhetskontroll og ved innsjekk, ingen vogn til gate, kvier meg for aa reise dit naa !

    Lik

    1. Akkurat det samme opplever jeg på Gardermoen, derfor reiser jeg heller fra Charleroi til Rygge, eller mellomlander i København i stedet for Oslo når jeg skal på tur til moderlandet. Denne gangen reiser barna og jeg fra Amsterdam, fordi KLM flyr direkte til hjembyen min, så det skal bli spennende. Så ja, jeg unngår hovedflyplassen for enhver pris, og er glad jeg ikke kommer fra Oslo! Når det er sagt, har jeg jo hatt akkurat samme erfaringer som deg fra Brussel, og har bestandig lurt på hva Europas hovedstad sin hovedflyplass fikser bedre enn Gardermoen? Service er nok et veldig godt stikkord. God tur og lykke til på reisen! 😀

      Lik

  6. Kjempefin blogg! Morsomt å lese om dine små og store kultursjokk.

    Når det gjelder Gardermoen, så er det riktig som Erlend skriver at det er tollbehandling som er problemet, og det ønsker naturligvis ikke Finansministeren å komme nærmere inn på. Det hører jo under hans eget departement!

    Flyselskapet SAS har trykket kraftig på for å finne løsninger for tollbehandling på sluttdestinasjonen, men problemet består nok i at vi har mange små flyplasser i Norge, og at det blir for dyrt å ha tollere på hver eneste av dem.

    Alternativet er å ha et sorteringssystem for ankommende bagasje, hvor bagasje til de større flyplassene (som allerede har tollere på plass) sorteres ut og sendes videre, mens de som skal til mindre steder som Sogndal og Røros fortsatt på hente bagasjen. Men det kan bli dyrt og komplisert det også.

    Lik

    1. Tusen takk for hyggelig kommentar! Beklager sent svar, men jeg har vært på ferie. Ja, jeg ser at det ikke er bare er enkelt at å kvitte seg med systemet på Gardermoen. Men, jeg lurer likevel på hvorfor jeg kan sende bagasjen direkte fra Brussel til Trondheim når jeg har mellomlanding på Kastrup? Norge og Sverige er visstnok de eneste landene i Europa med denne ordningen. Men, sist jeg reiste, kjørte vi til Amsterdam og fløy direkte til hjembyen min, og det var en veldig behagelig reise 😀

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s