Samtale med nabodamen tidlig en fredagmorgen

«God morgen, hvorfor står det en politibil utenfor huset til de ved siden av?»

Lurer jeg.

«Åh, har du ikke hørt?»

Lurer hun tilbake.

«Nei? Hørt hva? Hva har skjedd?»

I brøkdelen av et sekund ser jeg for meg de saftigste scenarioer der jeg akkurat er kommet hjem fra å ha levert barna på skolen.

«Jo, du ser, de var borte hele dagen i går, og når de kom hjem så de at en altmuligmann hadde vært der og laget litt uorden…»

Jeg stusser over at det skulle være et problem. Nå har jeg jo fått med meg at akkurat denne naboen er ekstremt nøye med hagearbeidet og at hageflekken foran huset alltid er en fryd for øyet. Han planter, klipper, fikser, ordner, rydder og fjerner ugress døgnet rundt. Han er grunnen til at jeg gjør litt ekstra innsats foran huset selv, men jeg kommer aldri i nærheten av å være i nærheten engang. Jeg tenker ofte at mine anstrengelser neppe er noe annet enn en torn i øyet på mannen der han sitter på knærne og skraper bort mose og usynlig ugress som ligger mellom hellene på fortauet hans. Men å ringe etter politiet etter å ha hatt en altmuligmann til å fikse ett eller annet mens han selv er borte hele dagen, kun fordi han kanskje ikke har ryddet skikkelig opp etter seg?

«Seriøst? Og det ringer han til politiet for?»

Nabodamen ser forskrekket på meg, akkurat som hun ikke kan tro sine egne ører over det jeg nettopp har sagt.

«Hva er det du sier?! Selvfølgelig er det noe å ringe politiet for! Tenk om altmuligmannen kommer tilbake og tar for seg resten av nabolaget, da er ingen av oss trygge!»

Nei, nå altså. Nå har jeg fått nok av at avenyen jeg bor i hovedsaklig huser pensjonister som ikke har andre ting å holde på med enn å finpusse hagene sine til det ekstreme, i tillegg til å gå rundt og engste seg for at stakkars arbeidsfolk skal rote til husene deres. Ærlig talt.

«Eh, det er jo bare å la være og bruke han i fremtiden da, eller hva?»

Stating the obvoius.

«Bruke han!? Hva er det du snakker om?!»

«Altså, det er bare å spørre naboen om navnet på altmuligmannen, og neste gang vi trenger en så bruker vi bare en annen. Voilà!»

Still stating the very, very obvoius.

«Jamen, kjære deg, vi ringer da ikke og bestiller en altmuligmann for å rundstjele oss vel?»

«Rundstjele?!»

Litt usikker nå.

«Ja! Mannen knuste en rute fra bakhagen og forsynte seg mens de var borte.»

«En altmuligmann..?»

Nei, nei og nei. Det demrer. Jeg skjønner plutselig. Cambrioleur (innbruddstyv). Ikke bricoleur (altmuligmann/handyman).

Denne samtalen tørket i hvert fall litt støv av vokabularet.

Advertisements

20 thoughts on “Samtale med nabodamen tidlig en fredagmorgen

  1. Herlig, selv snakker jeg mest med folk som forsøker å selge meg alarmanlegg, doble vinduer, – og kommer med tilbud om «mat-rett-hjem», – ja for De er da retraiteé Madame.

    Neida, den lille leiligheten trenger ikke alarmsystem eller doble vinduer – og ikke vil de snakke med meg når jeg sier jeg ikke vil kjøpe, – og siden jeg fremdeles jobber er det ikke et måltid å få.

    Søren også!

    Lik

  2. Hei. Ditt morsomt innlegg minner meg anekdoten en nordmann fortalte meg en gang : han hadde prøvd i Frankrike å bestille en fatøl. Den kalles på fransk «demi pression», men i stedet bestilte han, uten å mene det, en «demi passion», som betyr «en halv kjærlighet».
    Kelneren så forbauset på ham, og virket forvirret, skjønt rimelig interessert…
    Tør jeg råde deg å være forsiktig neste gangen du skal bestille en øl, og tenke på eventuelle konsekvenser, dersom du befinner deg i den fransktalende delen av Belgia ? 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s