Om å finne seg sjæl

Flyet setter kursen mot mitt etterlengtede nord og det bærer av gårde til familiegjenforening og fest. Jeg reiser tilbake dit hvor jeg kommer fra og en hel uke skal jeg feire med familien, vandre i storslåtte fjell og skrive. Uten mann og barn. Tre – fire ting på én gang, det går så visst an.

Det er ubeskrivelig godt å snakke morsmål på fulltid igjen. Samtidig nyter jeg de tretti minuttene det tar med flybussen inn til byen der jeg forbarmer meg over et fransk ektepar på tur som ikke forstår så mye engelsk og trenger tolk samt ymse forklaringer på uforståelige ting. Ja er det ikke typisk, sier man. Franskmenn snakker bare fransk. Og engelskmenn snakker bare engelsk, tilføyer jeg da. Vi som snakker et lite språk vet jo ikke hvordan det er å ha et stort språk som morsmål. Av og til skulle jeg ønske at mine nye minoritetsspråklige landsmenn (altså de flamske) kunne reflektert litt over akkurat dette. Da hadde vi kanskje sluppet å gå et nytt år i møte uten regjering.

Men nok om det. Jeg er i gamlelandet nå. Langt unna kompliserte politiske forhandlinger jeg likevel ikke forstår noe av selv om jeg legger stålviljen til.

I tretti minutter er jeg selskapets midtpunkt der jeg sjonglerer fra det ene til det andre språk. Jeg soler meg i glansen fra medpassasjerenes diskrete blikk der det går opp for en etter en at jeg, som tross alt er en av dem, behersker dette vakre språket flytende. Jeg har ekteparet i min hule hånd der de takker og bukker og neier for assistansen de aldri hadde drømt om å få da de med ett befant seg uten språk. Og jeg nyter det helt ned til tåspissene. De skulle bare visst om alle tårene og ensomheten som ligger forut.

Det er forresten flere ting som må justeres. For eksempel når det gjelder hvordan man omgås i det offentlige rom. I begynnelsen er det vanskelig å sette fingeren på det. Jeg merker det smått om senn. Det å måtte holde igjen for ikke å hilse varmt og hjertelig på fremmede mennesker i hotellkorridorer. Eller kysse familien på kinn uti lufta hver gang vi har et lite opphold i å være sammen. Det føles rart å si du til mennesker jeg aldri har truffet, og jeg strever genuint med ikke å si De eller Dem til de som er eldre enn meg og jeg ikke før har møtt. Språkføringen må dertil tones ned noen hakk. Det nytter ikke å gjenta at jeg er dypt ulykkelig og håper at vedkommende jeg har sølt kaffe på tilgir meg mens jeg utstøter jevnlig og ettertrykkelig ”voilà” der jeg forsøker så godt jeg kan å fjerne flekkene.

Jeg skravler hull i ørene på mine stakkars familiemedlemmer. De blir advart på forhånd. Jeg har mye usnakket og kakler av gårde i utrengsmål. Om alt og ingenting. Løs og fast. I det vide og i det brede.

For eksempel om hva alt det som er bedre her. Og det er jo fortsatt mye. Til og med himmelen.

”Den er faktisk blåere. Himmelen altså.”

”Hvordan da?” Lurer en kusine nysgjerrig.

”Mørkere. Eller dypere på en måte. Der hjemme er den altfor lys. Sikkert fordi det er så forurenset.” Jeg strever med å forklare akkurat hvor vakker himmelen er i dette landet og skal til å legge ut om sterkere grønnfarger i naturen og varmere lys der vi sitter ute omgitt av mitt gamle lands farge flora.

”Hva skjer når du tar av deg solbrillene da?” Kommer det litt tørt.

”Hm?”

”Ja, er den like dypblå når du tar av deg solbrillene for eksempel?”

Jeg hadde glemt solbrillene. De hadde jeg lånt fordi jeg ikke kunne finne mine egne i alt pikkpakket. Jeg var ikke vant til lyset i dem. Vi eksploderer i ett av mange latterutbrudd når jeg innrømmer effekten: Uten briller er alle himler like blå.

Jeg ler mye denne uken. Jeg har mye uforløst latter der ute i utlendigheten. Her sitter latteren løst. Her er jeg hel. Ikke stykkevis og delt. Sånn er livet når du har flyttet hjemmefra ut i den store verden. Du mister mye av deg selv. Og så finner du nye biter som blir en del av den nye deg der ute. Og dette merker du først når du drar tilbake en tur. En dag sitter kanskje latteren løst i mitt nye land også. Jeg begynner å kjenne tendensen.

Husk forresten dette når du får øye på en av dine nye landsmenn og om de ser litt sure ut, så kan det være at du må gi dem tid til å le med deg. Foreløpig ler de nok mest av deg.

Og samtidig kan du jo høre litt god gammel Finn Kalvik:

Advertisements

22 thoughts on “Om å finne seg sjæl

  1. Å – er det ikke deilig å komme hjem igjen etter å ha vært i utlendighet en stund – men ja, veldig rart hvor fort man lærer seg nye vaner (som å kysse på kinn, 2-3 ganger kanskje osv)… Syntes alltid det var så rart å være «hjemme igjen», men samtidig føle at ting rundt meg var litt rart. Litt sånn fortsatt etter å ha bodd «hjemme» i Norge igjen i noen år – synes fortsatt ting er litt rart…

    Lik

    1. Ja! Det er akkurat sånn det føles, at ting rundt meg er litt rart og at jeg ikke helt passer inn. Akkurat som gamle Hollywood – filmer hvor de kjører bil for eksempel, og du ser godt at bakgrunnen er falsk og ikke passer inn hundre prosent i resten av bildet. Litt sånn er det. Men det er selvsagt kjempegodt å være hjemme en tur 😀

      Lik

  2. Dette var deilig å lese etter en periode med massiv hjemlengsel. Fint å vite at det er andre der ute som har det som meg 🙂

    Lik

    1. Ååhhåå, føler med deg! Og glad for at det kan hjelpe å lese litt her inne når den massive hjemlengselen slår til… 🙂

      Lik

  3. Det var så merkelig dette med mannen i hotellkorridoren! Jeg la knapt merke til ham, og du hadde lyst å HILSE på ham. Ai, så forskjellig det kan være fra land til land. Det er helt pussig. Men litt gøyalt også 😀

    Lik

    1. Ja, du ble jo helt forskrekka når jeg fortalte deg om min nesten ukontrollerbare trang til å si «godag» til mannen! Men det skal ikke mange dagene, så gir trangen seg… 😀

      Lik

  4. Du herlige, sprudlende og vakre kusina mi! 😀

    Jeg nyter latteren og stemmen din, humoren, det å få skravle i timesvis med deg! *hurra*

    Lik

    1. Ekstremt takk i like måte! Må du se til å komme deg hjem fra jobb fortest mulig, jeg har skravleabstinens! 😀

      Lik

    1. Det blir jeg veldig glad for å høre, det er ikke noe som er så gøy som å være ansvarlig for smil i munnviker! 😉

      Lik

  5. Bonjour!

    Nå har jeg lest bloggen din i smug i mange uker, og gleder meg over hvert nytt innlegg jeg kan lese fra deg. Synes du skriver veldig godt og interessant.

    Jeg bodde i Frankrike i ett år for 20 år siden, og har prøvd å holde språket litt ved like, men jeg har nok vært for slapp. Denne vinteren har jeg vært mer aktiv, for til sommeren skal jeg ta med familien min på ferie dit for første gang – og jeg skal vise dem Paris og Orléans og la dem få oppleve det franske språket. Gleder meg veldig!

    Du har en viktig oppgave som du mestrer med glans! Håper det er greit at jeg kommenterer, selv om vi ikke kjenner hverandre…?

    Lik

    1. Tusen takk for kjempehyggelig kommentar! Selvfølgelig kan du kommentere her inne, det blir jeg bare veldig glad for – de fleste som kommer med tilbakemeldinger på det jeg skriver i bloggen min kjenner jeg ikke i det virkelige liv, så det er absolutt ingen betingelse 😀 Jeg synes spesielt det er gøy å høre fra folk som har slitt med det franske språk, og jeg vil ønske deg lykke til med å prøve deg på noen gloser til sommeren igjen – jeg vil gjerne høre mer om hvordan akkurat det går!

      Bonne journée 😀

      Lik

    1. Ja! Det har jeg virkelig 🙂 Reiser hjem søndag morgen, så nå skal de siste dagene utnyttes til fulle…

      Lik

  6. Fornøyelig lesning som vanlig 🙂
    Jeg tenker som så at det er ikke så farlig å si De og Dem heller… I hvert fall ikke i Bergen 😉

    Klem fra Siri

    Lik

    1. Tusen takk for det, Siri, og ja, jeg tenker jo og at disse bergenserne tåler litt etikette 😉

      Klem til Siri

      Lik

  7. For et herlig innlegg! Jeg ble helt på gråten av det, kjente liksom på hvor utrolig godt det må være å komme tilbake til gamlelandet, til familie og venner og alle du savner ellers. Håper du har hatt en fantastisk uke, og at du kan leve på dette leeenge. 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s