Politikere tenker nytt?

Når det gjelder overfallsvoldtekter er de aller fleste begått av menn med annen bakgrunn enn norsk, sier Arbeiderparti politiker Libe Rieber-Mohn til VG i dag. Nå åpner hun for å undersøke alle asylsøkere psykologisk for å finne mulige overgrepsmenn. Den siste bølgen av overfallsvoldtekter får politikere til å tenke nytt og kreve drastiske tiltak, hevdes det.

Men er dette å tenke nytt? Psykisk helse hos asylsøkere har vel vært på agendaen lenge, eller har ikke noe skjedd i etterkant av for eksempel trikkedrapet i 2004? Og nå syv år senere skal det plutselig kreves drastiske tiltak? Hva er det som er så drastisk med å teste asylsøkere psykologisk? Er ikke dette noe det allerede foreligger rutiner for?

Dr. philos., psykiater og psykoanalytiker Sverre Varvin, overlege ved Kunnskapssenter for vold og traumer, Seksjon for flyktninghelse og migrasjon, sier til Sinnetshelse.no at psykiske lidelser er vanligere og mer alvorlige blant flyktninger og asylsøkere enn blant nordmenn. I 2003 gav han ut boka ”Flukt og eksil: Traumer identitet og mestring”, en grunnbok ment for de som arbeider med flyktninger. At frekvensen av psykisk strev blant mennesker på flukt ligger godt over gjennomsnittet, burde egentlig ikke komme som noen overraskelse med tanke på traumatiske opplevelser flesteparten har i bagasjen når de kommer til Norge. Leder for antirasistisk senter, Kari Helene Partapuoli sier følgende til Utrop.no:

”Overfallsvoldtekter handler ikke om den seksuelle tilfredsstillelsen men mer om dominans og fornedring av ofre. Voldtektsmennene er folk med problemer. Mange av dem har vært barnesoldater, eller har selv blitt misbrukt. De sliter med tilpassningsproblemer og da spiller det ingen rolle om de er utenlandske eller norske. Dette er ikke å forsvare dem, men en forklaring.”

Er dette en god nok unnskyldning for voldtekt? Eller er det bare nok et slør som skal trekkes over nordmenns øyne for å svelge uakseptabel atferd fra nye landsmenn? Er menn fra kulturer som ligger fjernt fra vår egen i større grad truende til å voldta nettopp på grunn av et fordreid syn på kvinner?

Sverre Varvin utdyper at en del flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge har vært utsatt for hendelser eller overgrep som gjør at de reagerer med alvorlige symptomer, først og fremst det som kalles posttraumatisk stressyndrom. I tillegg er de kommet bort fra sin sosiale sammenheng og må tilpasse seg nye forhold. Posttraumatisk stressyndrom er en lidelse som kan ramme alle som har vært utsatt for sterke hendelser som de ikke mestrer. Om dette er noe som er helt spesielt for flyktninger og asylsøkere sier han følgende:

”Ja, personer som er i eksil er fratatt sitt vanlige medmenneskelige nettverk. Alle står vi i en sosial sammenheng og hvis vi bringes ut av denne sammenhengen, blir vi ekstra sårbare. Det er ofte våre nærmeste som er de beste støttene i kriser, samt den muligheten vi har for å knytte nye kontakter, bl.a. til et hjelpeapparat vi kjenner. Men flyktningene og asylsøkerne er kommet bort fra sitt eget nettverk og den sosiale sammenhengen de sto i, slektninger og kjente er ofte blitt drept eller er døde underveis. Dessuten er de påkjenningene disse personene har vært utsatt for før de kommer til vårt land, ofte mye mer alvorlige enn det nordmenn i dag utsettes for i Norge. De psykiske plagene blir derfor oftere alvorligere hos flyktninger enn hos nordmenn.”

Når det gjelder hva som kjennetegner posttraumatisk stressyndrom summerer han opp:

”Det er et langt spekter med alvorlige symptomer, og de kan deles i tre hovedgrupper. Den første kalles gjenopplevelsessymptomer eller innvaderingsymptomer, dvs. at man både i våken tilstand – og i nattlige mareritt – gjenopplever og overveldes av minner om det som hendte.

Den andre er unngåelsessymptomer, og de kan gi seg utslag i to ting: at man fysisk unngår å komme i situasjoner som man tenker seg eller er redd for kan være belastende, og at man forsøker å unngå eller dempe følelseslivet for å slippe å ha det så vondt. Dette kan etter hvert føre til et avflatet følelsesliv.

Den tredje er det vi kaller øket generell irritabilitet som kan gi seg utslag i bl.a. dårlig søvn og konsentrasjonsvansker.

I tillegg kommer at mange får svære depressive plager som bl.a. har å gjøre med alle tapene man har vært utsatt for; man får en følelse av håpløshet og ser mørkt på fremtiden. Mange som er blitt behandlet nedverdigende og som har vært utsatt for overgrep, for eksempel torturofre, har fått en knekk i sin tro på og tillit til at verden kan være god, og at andre mennesker kan være gode – stort sett.

Personlighetforandringer etter ekstreme hendelser forekommer hos noen og oppleves meget belastende.”

Psykisk strev blant flyktninger og asylsøkere generelt ser ut for meg til å være en fremtredende årsak når det kommer til manglende tilpasningsdyktighet og integrering. Og dersom det i 2011 ikke foreligger rutinemessige psykologiske undersøkelser og oppfølging av disse, ja da tror jeg veien til tilfredsstillende forhold for alle parter bli både lang og besværlig. Korriger meg gjerne dersom dette ikke medfører riktighet.

Jeg ser ikke for meg at Rieber-Mohns såkalte drastiske forslag kommer til å ha noen som helst forebyggende effekt på overfallsvoldtekter. Bygatene i Oslo eller andre byer kommer ikke til å bli nevneverdig tryggere av hennes vage innspill. Hun innrømmer det faktisk selv når hun sier:

”Det kan være aktuelt med helsesjekk og psykologisk undersøkelse. Men det er en utfordring fordi man ikke nødvendigvis oppdager hvem som er potensielle overgripere. Vi skal ikke ha for store forhåpninger.”

Nei. Vi skal ikke ha for store forhåpninger for at kvinner skal kunne bevege seg trygt i verken gater eller egne hjem dersom dette er holdningen. Det skulle vært interessant å se hvordan hun mener identifiseringen av potensielle overgripere  skulle foregå, og om denne metoden kunne brukes til å avsløre andre potensielle forbrytere. Eller kanskje dette kun er mulig i forhold til asylsøkere?

Avslutningsvis vil jeg anbefale Iskwews hjørne sin bloggpost fra 2006 hvor fakta om rettsvesenet og voldtekssaker blir presentert i et meget interessant lys. Ikke bare viser hun til et deprimerende lavt antall overgripere som får straff. Her kan man også få inntrykk av at det ikke bare er menn fra fremmede kulturer sitt forvridde kvinnesyn som er roten til alt ondt, men at også rettsvesenet burde innrømme holdninger til kvinner som hører hjemme tidlig i forrige århundre. Jeg er ikke såpass optimistisk at jeg tror denne bloggposten er uaktuell i dag, fem år senere. Dessverre.

Advertisements

4 thoughts on “Politikere tenker nytt?

  1. Libe tror visst det fins en potensiell-voldtektsmann-diagnose, men det gjør det altså ikke. Når det gjelder overgrep mot barn, fins det derimot en. Men selv pedofile går jo løs, siden man kan være pedofil uten å forgripe seg.

    Det er for øvrig påfallende at den samme Libe er motstander av helsehjelpen som Bymisjonen og Røde Kors gir til papirløse.

    Lik

    1. Takk for kommentar, Sigrun. Og nei, jeg er ikke overvettes imponert over uttalelsene hennes, og dersom hun i tillegg er motstander av helsehjelpen Bymisjonen og Røde Kors gir de papirløse, ja da…

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s