Ja til språktesting!

Foreldre må ta språkansvar, sier SV politiker Akhtar Chaudry til Dagsavisen og det faktum at minoritetselever ligger ett år etter språkmessig ved skolestart i Oslo-skolene og at hele to av tre har språkproblemer. Han mener at kombinasjonen kontantstøtte og lange opphold i barnas opprinnelsesland er hovedårsakene til dette, og at foreldre må ta grep for å sørge for at barnas norskspråklige utvilkling ikke lider.

Jeg er mildt sagt sjokkert over manglende språkmestring blant minoritetselever i Oslo-skolene, og håper ikke dette er representativt for det ganske land. Alle som følger denne bloggen, vet at språk er nøkkelen til paradis uansett hvor du beveger deg på kloden. Du kommer ikke langt uten, og selv de mest ressurssterke menneskene vil lide under mangelen på ord. Ord er makt. Og dersom du starter livet i gebrokkenhet uten at det blir tatt tak i, vil du ikke komme så langt som du egentlig har kapasitet til. Barn med språklige hull henvises ofte til pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i Oslo kommune med mistanker om atferdsvansker, uro- og konsentrasjonsvansker, lærevansker og lese- og skrivevansker kunne Dagsavisen fortelle forrige torsdag. Det vil si at du faktisk kan stemples som både enfoldig og vanskelig dersom du ikke mestrer omgangen med ord. Jeg vet av personlig erfaring at frustrasjonene setter sine dype spor både i kropp og sinn.

Jo, jeg er selvsagt helt enig i at dette ansvaret må hvile tungt på foreldrenes skuldre. Det bør være i deres aller største interesse at barna lærer å kommunisere på det språket som gjelder i det landet de befinner seg i. Men så lurer jeg: hvem er egentlig disse foreldrene og hva er deres egen norskspråklige kompetanse? Er det for eksempel mennesker som kun har fullført 300 timer norskopplæring som jeg skrev om i forrige bloggpost? Hvor homogen er egentlig denne gruppen? Har de nettopp kommet til Norge for eksempel og blir forespeilet valget om enten å motta kontantstøtte for å ha barna hjemme i stedet for å sende dem i barnehage som man igjen må betale penger for?  Får barn av slike foreldre automatisk tilbud om gratis barnehageplass?

Ressurser må settes inn allerede i barnehagene for å kartlegge barnas språklige nivå, sier Chaudry videre. Men obligatorisk språktesting, det vil han ikke ha noe av. Jeg ser ikke helt hvordan språklig nivå kan kartlegges uten testing? For meg blir en slik kartlegging bortkastet tid dersom det ikke skal finnes noe element av testing i den. Her til lands testes barna allerede fra førskolen av. Det vil si treårsalderen. Dersom et barn i førskolealder ikke har tilstrekkelig kunnskap for å gå videre til neste trinn, ja, da går dette barnet ikke videre men blir på trinnet sitt til han eller hun har lært det som læres skal.

Mannen min kom til landet da han var fem år. I begynnelsen forstod han ikke mye fransk og visste ikke engang hvordan han skulle få be om å gå på do. Han måtte gå første klasse om igjen fordi testing på slutten av skoleåret viste at han ikke hadde tilstrekkelig språkkompetanse til å begynne i andre klasse. Takk og pris for et ansvarlig skolesystem. Det er slett ikke sikkert han i dag hadde ligget langt over gjennomsnittet hva utdanningsnivå angår dersom språkmanglene ikke hadde blitt fanget opp såpass tidlig.

Det hører jo med til historien at her til lands eksisterer ikke kontantstøtte og barna begynner i gratis førskole når de er 2 ½ år gamle. Norge er nok ikke alltid best i klassen ser det ut til.

Advertisements

36 thoughts on “Ja til språktesting!

      1. Ja, ikke sant? Men sliter du med det som er hovedspråket er det fort gjort å slite unødvendig mye i alle de andre fagene, eller hva? 😉

        Lik

  1. Jeg er enig i mye av det du sier – kan vanskelig se for meg noen «kartlegging» uten testing. Men jeg har vanskelig for å godta at Norge skal bli et av de landene der det er mulig å «dumpe» i barnehagen (!) eller på barneskolen. Tenk deg å være sju år og få høre at du ikke er bra nok, og må gå et år om igjen mens alle klassekameratene dine får rykke opp et trinn? Vil det øke motivasjonen og selvtilliten? Jeg har vært i Bangladesh og sett hva det gjør med barn å måtte ta eksamener helt fra de er i førskolealder, hva det kan gjøre med dem å ha dette konstante presset om å bestå hengende over seg. Javisst jobber de hardt og sitter stille i timene, men de får mindre tid til å leike med venner og være «barn». Dette er jo såklart et ekstremt eksempel, men jeg tror det finnes bedre måter å løse utfordringen med minoritetsbarn som ikke kan snakke bra norsk på enn å la dem ta «eksamen». Du nevner gratis barnehageplass – det tror jeg ville være mye bedre. Får barn på 3-5 år være i et miljø der norsk snakkes vil de få et flytende språk på null komma niks – barn har en egen evne til å lære språk som vi (dessverre) mister når vi går ut av barneskolen.

    Lik

    1. Tusen takk for interessant kommentar!

      Og jeg er tildels også enig med deg at det ikke nødvendigvis er supert og måtte gå ned ett trinn dersom man ikke når opp til kriteriene som kreves for å gå videre i skolegangen. Samtidig mener jeg det må være verre å gå videre dersom du mangler språk, og tenker det må være vel så vanskelig for selvtilliten og noe som også selvsagt går utover all annen læring. Dersom man velger å kalle det dumping, så blir det jo forferdelig. For mitt vedkommende vil jeg helst kalle det å stikke fingeren i jorda og ta ansvar for å sikre at barnet har de verktøyene som er nødvendig for videre læring i orden. Og hva er så alternativet? At man fortsetter sammen med klassekamerater og får svi for det senere en gang på ungdomsskolenivå for eksempel hvor man såvidt begynner med eksamener og da ikke vil takle presset fordi en allerede har hengt etter i så mange år? Den sosiale dumpingen de vil oppleve senere i livet, er ikke den langt verre?

      Dessuten, det du beskriver fra Bangladesh ligner lite på hvordan barna har avsluttende prøver hvert skoleår her i Belgia, så ja, eksempelet ditt blir noe ekstremt sammenliknet hvordan barn blir prøvet her til lands. Jeg kan forsikre deg om at de har masse tid til både leke og være barn i mange, mange år. Men når det er sagt, er det helt klart at gratis barnehage, eller førskole som det heter her, fra de er 2 1/2 år er noe som gjør at barn i dette landet sikres språklæring i mye større grad enn i Norge. Og når det gjelder kontantstøtten og dens betydning for minoriotetsbarns manglende språkutvikling, ja «don’t get me started…»

      Lik

      1. Hvis jeg skal støtte meg på språkforskning når det gjelder dette, vil jeg påstå at så lenge barneskolebarna med vansker får oppfølging tidlig (seinest fra 1. klasse, forsåvidt) med ekstra norskundervisning tror jeg man er langt på vei – barn som er 6-7 år har fortsatt stor evne til å lære språk. Det krever imidlertid også at foreldre følger opp, noe som er vanskeligere for politikerne å kontrollere.. Barn må lese norske barnebøker, leike med barn som snakker norsk osv. Jeg skjønner at du mener det er bedre å la dem gå et år om igjen hvis man tenker mer langsiktig, men faktum er nok at språket ikke vil bli stort bedre kun av å gå et år om igjen. Eller er det det faglige innholdet du tenker på?

        Jeg tror løsningen på problemet er, fremfor alt, barnehage fra barna er små. Så i en ideell verden ville ikke problematikken være et tema på barneskolen..

        Lik

      2. Det de sier i den ene avisartikkelen jeg viser til er følgende:

        «Seks år gamle minoritetsbarn har et språknivå tilsvarende en norsk femåring når de begynner på skolen. Elevene skjønner ofte ikke hva læreren sier, viser det seg… Ofte vil det ta opp til fem års iherdig arbeid før disse elevene er på samme språklige nivå som jevnaldrende. I mellomtiden har mange av elevene gått glipp av kunnskap de skulle fått i andre fag, sier Walter Frøyen.»

        Dersom dette virkelig er tilfellet, vil jo disse barna dette gjelder føle seg utenfor i mange år. Jeg mener ikke at barn for enhver pris skal gå om skoletrinn, det burde selvsagt unngås i det lengste. Men det må ikke gå så langt at ovenstående skjer. Nå kan det helt sikkert stilles spørsmålstegn ved det statistiske materialet, og jeg håper og kan vel nesten ikke tror dette er tilfellet for én tredjedel av minoritetsbarn i Oslo. Og undersøkelsen sier ikke noe om hva som foregår på landsbasis. Men når det er sagt, så er bare ett barn én for mange, etter min mening. Det burde ikke skje i det hele tatt at barn som må bruke fem år på å ta igjen språkgapet – og det med iherdig arbeid. Dette kunne jo vært tilfellet for mannen min dersom han ikke hadde fått muligheten til å gå om første klasse den gangen for mange år siden.

        Er selvfølgelig helt enig med deg i at dersom barna går i barnehage fra de er små, vil ikke dette være en problemstilling i det hele tatt. Min datter for eksempel, er nå 2 1/2 og går i førskolen. Hun snakker nesten ikke, og kan vel omtrent 10 – 15 ord tilsammen. De som er jevnaldrende med henne, snakker i vei. Dette er fordi vi oppdrar henne flerspråklig, så jeg bekymrer meg ikke ettersom jeg gikk gjennom akkurat det samme med sønnen som nå er 5 og begynte å snakke først da han var 3 år. Det eneste ordet han kunne omtrent frem til da, var «bil». Det sier seg selv at jeg var stresset den gangen, men jeg hadde lest mye om dette og visste egentlig det ville gå bra til slutt. Nå skravler han helt på lik linje med kompisene, og vel så det til tider. Men dette hadde jo ikke vært tilfellet dersom mine barn hadde vært hjemme med meg frem til 6-års alderen.

        Konklusjonen bør derfor være ja til gratis barnehage, og nei til kontantstøtte. Dersom Belgia får det til, så burde jo Norge være kapabel…

        Lik

  2. Som du vel sier, testing uten oppfølging – annet enn det sedvanlige maset om at «noen» må ta «ansvar» eller for den saks skyld ta et «oppgjør» med «ukulturen» – er ikke mye verd.

    Og jeg snakker ut i fra erfaring. Jeg gikk ikke i barnehage (ville ikke), og er dermed et eksempel på hvor ille det kan gå, språklig og mentalt.

    Lik

    1. Hehe, jeg gikk heller ikke i barnehage, men hadde ikke skjønt før nå at jeg kunne skylde på det for alle mine feil og mangler 😉 Og enig med deg i at ansvarliggjøring er et ord det gjerne ligger mange tomme trusler i dessverre…

      Lik

  3. Barn som går i barnehage her til lands blir jo språktestet, det har i hvert fall begge mine blitt – uavhengig av opprinnelse. 😉
    Eldstemann fikk sågar litt ekstra oppfølging av logoped og greier, da barnehagen (og ikke minst vi foreldre) gjerne ville ha en faglig vurdering på (den noe manglende) uttalen hans i femårsalderen.

    Jeg ser ikke at det er noe som helst stigmatiserende med obligatorisk språktesting – såfremt den gjøres på absolutt alle, ikke bare på «de ikke-vestlige» eller liknende merkverdige konstruksjoner, jfr hvordan enkelte beregner andelen ikke-norske barn i skolene. Men det krever selvsagt et apparat som faktisk kan følge opp de barna som har språklige hull.

    Det koker nok uansett mye ned til barnehage eller ikke-barnehage, for i barnehagen får ungene både språklig og sosial oppfølging og stimulering. Hvis denne oppfølgingen fungerer som den skal, blir straks debatten om obligatorisk språktesting litt mindre relevant, for da får vi et apparat som langt på vei fungerer, tenker jeg.
    Jeg kjenner mange innvandrerfamilier hvor barna turnerer både språk og referanser med flytende eleganse, selv om foreldrene sliter med overgangen til nytt språk. Felles for dem alle er at ungene går i barnehage, og at foreldrene har vilje til oppfølging, selv om den språklige evnen ikke alltid er der.

    Og nettopp det er vel en av mine store ankepunkter mot kontantstøtten. Den bidrar til reale tilbakeslag både for likestilling og integrering, og det synes jeg ikke vi skal godta. Pøs heller konstatstøttepengene pluss moms inn i oppfølging i barnehagene. Det er ikke dumt å investere i en solid grunnmur, for å si det sånn.

    Lik

    1. Det er godt å høre at det testes i barnehagene, og jeg håper dette er normen overalt. Problemet er selvsagt at de som ikke går i barnehage ikke blir testes selvfølgelig og det er vel det det hele koker ned til til slutt. Og spikeren treffer du rett på hodet når det gjelder kontantstøtten, den bare må bort og hører ikke hjemme noen sted. Når jeg forteller foreldre her nede at barna ikke har krav på noe som helst av skole før de er seks år og at de kan risikere å ikke ha vært i kontakt med skolevesenet / barnehage overhodet før dette ettersom det må betales for alt som er før seks år, synes de det høres urettferdig ut og lurer på om ikke dette skaper store sosiale forskjeller. Ofte velger jeg ikke å fortelle om kontantstøtten en gang, for det blir bare rett og slett for dumt!

      Jeg har dessuten inntrykk av at mange bruker pengene til private ordninger, som dagmamma og slikt, og begge foreldrene jobber likevel.

      Så ja, la kontantstøttepengene gå til gratis barnehage. Kanskje de burde se på modellen med gratis førskole (som jo i realiteten er det samme som norsk barnehage) fra to – tre års alderen, og så betaler man for det som man har behov for før det?

      Lik

      1. Vil bare slenge meg paa her som en til som ikke synes noe saerlig om kontantstotten! Ikke bare fordi den antakelig bidrar til manglende spraak hos en gruppe barn, men ogsaa fordi den blir en merkelig maate aa subsidiere folk som kanskje kunne hatt raad til aa ha en hjemmevaerende forelder likevel.

        Og ja til spraaktesting sier jeg ogsaa!

        (Naar det gjelder priser paa barnehager saa skjonner jeg jo at gratis barnehage kan vaere viktig for de som virkelig trenger barnehage, men samtidig er jo norske barnehager ogsaa subsidierte og koster bare en brokdel av for eksempel amerikanske barnehager/forskoler.)

        Lik

      2. Hear, hear, sier jeg bare. Kontantstøtten virker noe av det mest feilslåtte i norsk politikk…

        Når det gjelder amerikanske barnehager, er ikke det litt det samme som her i Belgia at de har førskole fra 2-3 årsalderen som de ikke trenger betale for, men barnehage før det koster ganske mye? Eller er det mye privat kanskje?

        Lik

      3. I USA begynner skolen naar de er fem saann offisielt (kindergarten), saa mange steder er det ikke noe gratis foer det. Mange steder er det offentlig pre-K (altsaa fire aar) og noen steder fra tre aar av. Men foer fire-aarsalderen er det sjeldent noe gratis, om man ikke kommer under Head Start-programmet for underprivilegerte barn/

        Lik

  4. Barnehagetilbudet i Norge må bli mye billigere. Når mange utenlandske foreldre lever på det som er fattigdomsgrensa i Norge, så det er ikke rart at mange andre ting blir prioritert fremfor barnehage!
    Men jeg er helt enig, man bør han en språktest på skolen.
    Jeg er jo oppvokst med 6 forskjellige språk og kan alle disse flytende, og ja, jeg har virkelig kommet langt pga det.

    Lik

    1. Saa flott at du kan saa mange spraak! Jeg kjenner folk som har vokst opp som to- og trespraaklige, men tror aldri jeg har mott noen som har vokst opp med seks! Veldig kult.

      Lik

    2. Oi! Seks språk, det er jo fantastisk 😀 Skulle likt å vite hvilke? Ellers veldig enig med deg, og tusen takk for kommentar.

      Lik

  5. Jeg snakker spansk, dansk, persisk, norsk, potugisisk, og engelsk.
    Faren min er halv dansk og halv iraner, moren min er mexicansk. Jeg ble født i Mexico, men flytta til DK i 2 årsalderen, hvor vi da bodde frem til jeg var 13, før vi flytta hit. Og så begynte jeg å lære meg portugisisk da jeg var 12, og foreldrene mine snakker engelsk med hverandre, og det har de gjort hele lievt. Så ja, en del språk har det vært, og forhåpentligvis kommer det flere 🙂

    Lik

    1. Det er virkelig imponerende! Ettersom du har portugisisk og spansk, burde det ikke være noe problem å lære eventuelt fransk og italiensk 😀

      Lik

  6. Språktesting er viktig, og barnehage er et fantastisk vertktøy for integrering som må tas vare på. Men å stille det opp mot kontantstøtte for barn over 3 år virker litt merkelig, så vidt jeg har forstått har man kontantstøtte bare de første årene? Og ja, barnehage kan være interessant for noen barn fra 1 års alderen – nettopp de som får lite stimuli hjemme og som kanskje har foreldre som heller vil ha kontantstøtte, men dette er ikke evigvarende.

    Når det gjelder systemet i Frankrike må jeg si at jeg er ganske så uenig med din presentasjon. Jeg bor selv i Frankrike, og har et barn på 18 måneder som går hos dagmamma. Han skal begynne på førskole når han blir tre, men dette kan ikke sammelignes med en fulltids barnehageplass. For det første er det snakk om noen timer fire dager i uka som er gratis, resten er SFO som man må betale for, eller så må man fortsette med dagmamma, som også koster. Så å si at det er et gratis pedagogisk tilbud fra 2.5 år i Frankrike er bare delvis sant. Før tre år han man valget mellom dagmamma eller barnehage, som koster langt mer en i Norge, vi valgte dagmamma både fordi jeg foretrekker det med tanke på hvor dårlige barnehagene er her, og med tanke på pris, dagmamma er billigere! En fulltids barnehageplass koster i min by over 800 euro, synst det er rart å klage på dyr barnehage i Norge da;) Og kontantstøtte finst i Frankrike, det heter congé parental, gir et mye høyere beløp enn i Norge (550 euro + 170 euro for lavtlønte) og varer til barnet er 3 år!

    I Frankrike kan man risikere å måtte gå opp igjen et år om man ikke scorer bra på tester på slutten av året. Dette blir gjort i stedet for å gi ekstra hjelp til barna, og flere studier har vist at dette fungerer svært dårlig. Noen barn klarer seg bra, som din mann, sikkert fordi han bare trengte litt tid til å lære seg fransk og ikke hadde noen andre problemer. Men barn som har lærevansker klarer seg ikke noe bedre år nummer to. Det franske utdanninsystemet er flott for flinke, ressursterke barn, som kommer fra familier som kan pushe dem og gi dem den støtten de ikke får på skolen, men håpløst for barn som kommer fra ressurssvake familier. Det norske systemet bør absolutt bli litt mere kravstort, men å strebe etter det franske ville være et enormt feilgrep.

    Lik

    1. Takk for interessant kommentar, som jeg skal ta meg tid til å svare bedre på litt senere. Vil bare presisere at jeg ikke bor i Frankrike, men i Belgia, og at forskjellene mellom disse to landene ser ut til å være ganske store…

      Lik

    2. Det er interessant å se hvor store forskjeller det er fra Belgia til Frankrike. Her begynner de faktisk med skikkelig pedagogisk opplegg i førskole fra de er 2 1/2. Dette gjelder alle barn, uansett hvor i Belgia de bor. De har syv timer hver dag, bortsett fra onsdager som er halv dag hvor det er vanlig å gjøre en sportslig aktivitet på ettermiddagen. Dersom du har anledning, kan du hente barnet ditt hjem til lunsj klokken tolv, så lenge du leverer før halv to. Nå som sønnen min går tredje og siste år før «ordentlig» skole (skole med lekser som han kaller det) til høsten, lærer de alfabetet og har så smått begynt å skrive og regne. Lærerne har førskoleutdanning (dvs minimum tre år) fra høyskole. Dersom du trenger barnehage til barnet ditt (creche) før det er i førskolealder, er det også ganske dyrt her (men ikke så dyrt som hos deg! 400 euro betalte vi for fulltidsplass og det inkluderer alle måltider) og kvaliteten er varierende. Vi har hatt både gode og dårlige erfaringer.

      Når det gjelder congé parental, mener jeg at vi ikke har krav på det i mer enn tre måneder utover vanlig barselspermisjon dersom arbeidsgiver godkjenner. Men vi har derimot noe som heter «pause carrière» som alle kan få dersom arbeidsgiver godkjenner. Det vil si en pause i karrieren over en periode du måtte ønske. Noen gjør det for å studere, andre for å reise, mens andre igjen for å være hjemme med barn lengre (dersom du ammer og slikt) og samtidig beholder jobbkontrakten. Dette gir vel knapt 400 euro per måned, men er som sagt ikke kun forunt småbarnsforeldre og jeg innbiller meg det kommer an på størrelsen på bedriften du jobber for om du har krav på det eller ei. Når det gjelder alle disse reglene, er jeg ikke 100 prosent stø, men skriver om de jeg har hatt erfaring med selv.

      Når det gjelder teste-systemet så har jeg personlig et nokså ambivalent forhold til det, jeg ser at det har sine svakheter samtidig som jeg tenker at det kan fange opp enklere de som har behov for ekstra hjelp? Men dersom denne hjelpen ikke blir gitt, og svaret kun er å la barnet gå om igjen uten å gjøre noe mer utover det, så blir det selvsagt feil. Når det gjelder mannen min, så var han sikkert ressurssterk på sitt vis, men svigerforeldrene mine kan hverken lese eller skrive så de kunne ikke stille opp akkurat der. Men når det er sagt, var de likevel ressurssterke nok i seg selv til å ønske for barna den skolegangen de selv aldri fikk og pushet dem nok med slike argumenter tenker jeg.

      Er uansett enig med deg i at det norske skolesystemet burde kunne bli mer kravstort, om enn kanskje ikke like elitisk som det du beskriver fra Frankrike.

      Lik

  7. På mitt hjemsted, en av de bydelene i Oslo med flest kulturer representert, blir barna i barnehagene testet ift til TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling). Barn som scorer lavt her har egne aktiviteter, hvor utviklingen av norsk språk blir stimulert. Barnehagene arbeider også tett opp mot lærerne i 1. klasse.

    I klassen til barnet vårt er det kun 2 av 19 barn som har begge foreldre fra Norge (vår håpefulle har norsk mamma og utenlandsk pappa, mange er i samme situasjon som oss, andre har begge foreldre fra utlandet). Ingen i klassen vår sliter med å forstå læreren, har heller ikke inntrykk av det gjelder parallellklassen.

    I år skal 1. klassene ha kartleggingsprøver i norsk, matte og naturfag. Elever som scorer svakt her, får tilrettelagte aktiviteter for å bøte på dette. Alt i alt synes jeg ting fungerer bra, i hvert fall i vårt lille hjørne av hovedstaden 🙂

    Lik

  8. En ting til; bydelen vår gir også 20 timer gratis bhg i uken for alle barn over 4 år. Dette også med formål om å styrke norskkunnskapene før skolestart.

    Lik

    1. Jeg må si jeg synes dette høres veldig bra ut, og blir glad for å høre det. Det aner meg litt at det kanskje er mye krisemaksimering ute og går, og jeg håper de fleste har det som du beskriver!

      Lik

  9. Jeg har jobbet i en bhg der man kartla barna med TRAS, men i en stor bhg har man ikke tid til å gjøre dette på en forsvarlig måte. Man skal observere barna i naturlige omgivelser og ikke teste barna. Det er ikke ofte man ser den enkelte, spesielt barna som har mye fravær, barna som er kun en kort tid i løpet av en dag eller de sjenerte barna som ikke er med på rollespill. Da er det problematisk å observere på en god måte. Observasjon i seg selv krever en kompetent person, og det er ikke alltid slik at bhg’ene er oversvømmet av fagfolk. Misforstå meg rett, det finnes mange flinke assistenter men ikke alle av dem er egnet til å observere barn. De har ikke lest en eneste side om barnas språkutvikling, problematikk ved to-språklighet eller observasjon som kartleggingsverktøy. Hvordan skal de da finne ut om barnet følger «normalkurven» eller om det finnes grunn til bekymring? TRAS skal ikke gjøres alene i lik linje de øvrige testene, men slikt samarbeid krever både fagkunnskap og tid til å gjøre dette uten at det går utover tid med barna. Hverdagen i slike store barnehager er hektiske og preget av mye sykefravær. Skal vi la vikarene ta kartleggingen? Neppe en god ide..

    En utfordring er jo foreldresamarbeid med innvandrere. Vi prøvde å bestille tolk et par ganger til foreldresamtaler, men de kom ikke til avtalt tid. Så, man har ofte foreldresamtaler med foreldre som ikke forstår budskapet de ansatte kommer med. Hvis de ikke forstår tilstrekkelig norsk, hvordan skal de lære barna sine norsk hjemme? Og de ansatte finner ikke ut av om barnet snakker flytende morsmål. Foreldrene svarer «ja» som regel, men det er ikke sikkert at det stemmer alltid.. spesielt når man ikke vet om spørsmålet ble forstått.

    En ting til, innvandrerfamilier har jo som regel lavere sosioøkonomisk status og flytter til Groruddalen. Herifra flytter nordmenn bort.. Så, det blir mer og mer kebabnorsk. (nei, dette var ikke rasistisk ment) F.eks. bhg’en jeg jobbet i, var det ca. 70% barn med innvandrerbakgrunn. Noen foreldre var 2.generasjonsinnvandrere slik at ikke alle hadde problemer med norsk, bare for å påpeke at jeg skriver på generelt grunnlag.

    Poenget er at det ikke er bare å teste alle barna.. Man trenger ressurser i form av tid, penger, ansatte og kompetanse.. også etter at man har fått resultater fra kartleggingen. Barna som trenger ekstra tiltak, krever ekstra ressurser.

    Lik

    1. Nei, jeg skjønner at det ikke kan være enkelt. For mitt vedkommende er jeg sjeleglad for at ektemannen er min tolk i slike sammenhenger som foreldremøter osv. Nå klarer jeg meg greit nok på fransk og kan gå på slike møter alene, men det var ikke tilfellet for et par – tre år siden. Og det var vanskelig nok å være i den situasjonen å ikke forstå det som ble sagt om mine egne barn uten at mannen oversatte. Det var ofte ydmykende nok å sitte der og føle seg utenfor på saker som man selvsagt er veldig engasjert i. Det er tross alt ens egne barn det er snakk om. Men det å faktisk være to foreldre som ikke behersker språket og skal sitte i møter hvor en ikke forstår mye av det som blir sagt, og ingen av dem kan oversette til hverandre slik som mannen og jeg, ja det, det må bare være en lang rekke av frustrasjoner som jeg er takknemlig jeg slipper å hanskes med selv om jeg syter og klager innimellom over franske språk. Og som du sier, dersom foreldrene ikke mestrer norsk, hvordan skal barna lære det hjemme? Mine barn har jo fordelen av at pappaen snakker hovedspråket deres flytende, mens jeg bare er glad for at de forstår når jeg snakker til dem på mitt morsmål selv om de svarer på fransk.

      Og jeg skjønner frustrasjonen din over manglende kartleggingsmuligheter, og manglende midler til oppfølging dersom det er behov for det. Jeg bare håper at dette kan bli bedre. Takk til deg for interessant kommentar forresten, det er tydelig det er en del forskjeller når det kommer til språkoppfølging av barn med fremmedspråklig bakgrunn.

      Lik

  10. Du tok opp et viktig punkt ang. foreldrenes egne opplevelser, noe jeg ikke har erfart siden jeg ikke kunne kommunisere med dem på en ordentlig måte. Det var fint at du sa det, fordi det må være veldig anstrengende for foreldrene i den situasjonen, og å leve i samfunnet generelt uten å kunne bruke morsmålet sitt. Det er ikke akkurat lett å håndtere hverdagslige situasjoner hvis man ikke kan språket. Jeg har vært i en slik situasjon selv men ikke mens jeg har vært en forelder. Så visse erfaringer har jeg også selv, dog ingenting som varte i mange år.

    Jeg tror at denne siden av byen kommer nok til kort mtp. ressurser, selv om man har hatt Groruddalssatsing. Mye fint er gjort, samtidig som at noe av det fine har medført nye problemer. (f.eks. bygging av base-bhg’er, ikke alt er gjennomført mtp barnas eller ansattes beste å si det slik..)

    Bare hyggelig.. Ville bare belyse mine erfaringer, selv om de var negativt pregede. Jeg har gode erfaringer også da, hadde æren av å jobbe med mange veldig engasjerte og barnekjære mennesker. Så, det var ikke mangel på ansvar og arbeidsvilje til tross for mye stress, mas og som sagt, sykefravær. Hadde ønsket at man kunne ansette egne språkpedagoger i slike bhg’er, og de hadde hatt hovedansvaret for kartlegging av språket. De kunne stimulere barnas språk fra tidlig av, samtidig som de kunne hjelpe med å se forskjellen mellom reelle språk- eller lærevansker og atferdsvansker.

    Lik

    1. Grunnen til at jeg skriver denne bloggen er nettopp for å belyse hvordan det kan være i innvandrerens sko, spesielt dette med å være språkløs. Det at jeg, til tross for ressurssterke omstendigheter og en mann som har vokst opp i mitt nye land, stadig vekk kommer til kort når det gjelder å forstå kultur eller uttrykke meg som jeg skulle ønske og ofte føler på den kulturelle tilstrekkeligheten, burde jo tilsi at mennesker som flykter til Norge av grunner som krig, forfølgelse etc, strever med de samme tingene men i tillegg mange andre utfordringer. Til tross for dette, blir de bare kritisert dag ut og dag inn. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet det samtidig som jeg forsøker mitt beste for å integreres. Ofte blir jeg både sint og lei når jeg føler meg misforstått og ikke klarer å formidle det jeg ønsker. Så derfor blir jeg veldig glad for å høre at du synes det perspektivet var nyttig, da oppnår jeg akkurat det jeg ønsker med bloggen min 😀

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s