Altfor tidlig en torsdags morgen

Regnet strir fra gråtung himmel der natt er i ferd med å bli dag. En lang kø av trøtte biler strekker seg mot hangar bygget som dekker horisonten i mørke blikkplater. Til tross for at jeg har stått opp før lyset, kom jeg ikke først. Et tog raser forbi. Jøss. Det visste jeg ikke. Togskinner på denne kanten av byen?

Jeg prøver å slappe av. Men spennet i skuldrene er vanskelig å gjøre noe med. Sammenbitte tenner klamrer seg til hverandre og nekter å gi slipp. Åndedrettet sitter fast i mellomgulvet et sted og overser ethvert forsøk på å følge yogapustens milde instruksjon. I dag er ikke dagen for slikt. Vi vet ikke hvordan dette kommer til å ende, så vi forbereder oss på det verste som kan skje.

Og hva er altså det verste som kan skje? Nei takk du. Skal ikke ha noe av sånt psykologisk velmenende realitetsorientering i denne stund. Det er verken tid eller sted for det. For det verste som kan skje er selvsagt ikke det aller verste som kan skje i hele verden av alle ting. Men akkurat nå er det vanskelig å se skogen for de mørkeste trærne. Ergo strømmer adrenalinet fritt og forbereder kroppen på nødssituasjoner som kamp eller flukt. Man vet jo aldri helt sikkert.

Jeg har aldri ventet i kø og samtidig håpet at den aldri tar slutt. Før dagen i dag. Kanskje jeg bare kan snu brått og aldri komme tilbake. Dra hjem med halen mellom bena og gi roret nok en gang til min bedre halvdel? Han som alltid ellers ordner opp skulle få slippe i dag. Han skulle slippe å stå opp klokka seks for å kjøre bilen min av gårde på EU-kontroll. Han har nettopp gjort det med sin egen. Fjorårets kontroll virker som den var i går. Da gjorde han begge to. Pluss alle de andre årene…

Ettersom jeg tilsynelatende begynner å føle på husvarmen i mitt etter hvert ikke så nye land lenger, brettet jeg opp ermene og proklamerte overmodig at denne skulle jeg fint greie helt selv. Litt som ”barn reiser alene” burde jeg kanskje hatt et skilt rundt halsen som kunne forklare litt sånn forskjellig dersom jeg besvimer av ren kamp eller flukt utmattelse.

En skummel mann i grønn kjeldedress med brede refleksstriper jobber seg gjennom køen foran meg. Hva er han ute etter, mon tro? Jeg prøver desperat å finne utav det gjennom regntunge vinduer. Plutselig banker det på mitt. Hjelp! Hva gjør jeg?! Åpner selvsagt. Det får jeg til etter litt om og menn med knapper og slikt tøv. Papirer? Jada. Joda. Han får visst det han skal og forsetter videre mens køen sakte blir mindre og mindre og mindre og…

Der var det min tur. Jeg kjører inn i den flombelyste hangaren. Kjeledresskledte menn med alvorstunge miner marsjerer fra bil til bil, apparat til apparat, og gir ordre til høyre og venstre. Nå er det for sent med flukt og jeg gjør meg klar til kampens hete der jeg følger instruksjonene til min kjeledress mann. Jeg tror han lukter nybegynner lunta. Eller kanskje gjør det at jeg er det eneste hunkjønnet i denne mannsdominerte hangaren at han mykner litt. Ikke vet jeg. Det eneste jeg vet er at jeg klarer å svare på alle spørsmål, følge alle instrukser og til slutt komme meg ut derifra med vettet i behold.

Nå er det gjort. Til neste år gjør jeg det igjen. Og tenker at talsmannen min kan glede seg over mye velfortjent fritid fremover nå som konemor begynner å klare seg selv.

Reklamer

10 kommentarer om “Altfor tidlig en torsdags morgen

  1. hehe – gratulerer med et nytt hinder tilbakelagt.

    Var du noen gang på EUkontroll i Norge? Jeg tipper at du kanskje ikke har vært det?

    Ellers tror jeg (fremdeles) at kvinner på slike steder er såpass sjelden at vi får slingringsmonn. Jeg kler meg alltid «opp» til at jeg skal på trelasten. Det virker faktisk på både service og ventetid å ha litt pent tøy og klossete, halvhøye hæler… 😉

    Liker

    1. Hehe, tusen takk – et nytt hinder er desidert til bakelagt denne morgenen 😀 Aldri vært på EU kontroll i Norge faktisk da jeg aldri hadde egen bil der, så det har du helt rett i! Pent tøy og klossete halvhøye hæler høres ut som en god plan, ellers kommer jeg veldig langt med de blå øynene mine og det (uekte) lyse håret, spesielt inni den hangaren hvor det stort sett var tredjegenerasjons innvandrere fra Italia 😉

      Liker

  2. Å så bra! Flinke jenta 🙂

    Jeg var på en stoff-butikk av alle ting her forleden og følte meg akkurat som du beskrev, det er noe med å være helt ut av sitt vanlige element, føle seg 10 cm høy og at en har et stort blinkende skilt over hodet som sier «amatør»og etterpå er litt overraskende at det jo går bra hver gang likevel.

    Liker

    1. Stoffbutikk er noe veldig eksotisk noe for mitt vedkommende også når jeg tenker meg om! Hadde nok følt meg litt uvel der selv sånn med en gang..! Ellers har du jo helt rett i at det går bra hver gang 😉

      Liker

  3. Hehe, artig lesning! Skjønar godt at du skal skriva bok, og håpar du beheldt denne skrivestilen då òg 😉 Gratulerer med både bokplanar og vel gjennomført kontroll!

    Liker

  4. Gratulerer, Hege! Er det ikke en deilig følelse?? Selvstendigheten lenge leve!! Selv når det gjelder biler.

    Jeg måtte ha bilen på EU-kontroll her, på spansk, og da gjorde jeg som «smgj» kommenterer litt lenger opp her; jeg tok nemlig på meg rød kjole, sandaler med hæler, og knallrød lebestift. Påsto at jeg ikke snakket noe spansk (til tross for at spansklæreren min hadde terpet alle bil-glosene med meg dagen før!) og kunne bortforklare alt jeg ikke visste om bilen med at «no hablo muy español», – selv om det jo var en liten løgn, da. He he:)

    Verre var det den gangen jeg skulle bestille legetime og min irske venninnes spanske kjærste endte opp med å måtte greie ut om symptomene mine…

    Liker

    1. Jeg ser deg for meg i rød kjole og sandaler og flagrende øyevipper, lekkert! 😀 Og ja, det er virkelig i en fantastisk følelse å bestå disse små testene i hverdagen, spesielt sånn bilgreieting. Jeg hadde ikke pugget bilgloser en gang… Men hadde det virkelig skåret seg, hadde jeg jo mannen som stand-by per mobil!

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s