Hvordan bidra?

Nyhetsbildet preges av ekstrem tragedie, og det er ikke til å unngå å rystes helt inn i det innerste indre av det som har skjedd og fortsatt foregår i Japan. Personlig har jeg en tendens til å stenge litt av når slikt skjer. Stikke hodet i sanden og vente til det verste er over. Få med meg et minimum av informasjon slik at jeg holder meg oppdatert på et minimumsnivå. Mens jeg overfører noen hundrelapper på en nødhjelpskonto selvsagt. Men utover det utsetter jeg meg ikke for bilder som for alltid vil feste seg på netthinnen min. Bilder av tragediene til mennesker som har mistet alt og utrolig nok står i fare for å miste så mye mer. Egoistisk? Jeg vet ikke.

Mannen er stikk motsatt. Han henger med i alle svingene, og er i uavbrutt beredskap for å kunne følge utviklingen fra minutt til minutt. Med PC på fanget, blikket rettet mot trettito tommers flatskjerm og høyre pekefinger i konstant viftebevegelse på Iphone, får han med seg alt som skjer. Han stikker ikke hodet i sanden nei. Ikke for annet enn plenklipp og søppeltømming. Det hadde vært kjekt med en tidel av engasjementet for huslige gjøremål. Men det er vel en annen sak.

Når en tragedie av slike ufattelige dimensjoner rammer, er det naturlig å spørre seg selv hva en kan bidra med. Hva kan lille meg gjøre for å lette situasjonen til japanere som sørger over alt og alle de har mistet og som går en usikker fremtid i møte? Jeg føler meg hjelpesløs og skulle så inderlig ønske at det var noe konkret og nyttig en kunne foreta seg. Men det koker ned til at utover det å gi penger til nødhjelp, er det ikke så mye.

Vel. Det setter uansett mitt eget liv i perspektiv. Jeg tar en lengre pause fra terapeutisk utlendighets surmuling og føler dyp takknemlighet over det jeg har. Blir litt flinkere til å ta en dag av gangen kanskje. Gjøre noe nyttig for noen i min umiddelbare nærhet. Ikke så mye hokuspokus i det akkurat. Men likevel. Det en slik tragedie viser oss så tydelig, er at vi ikke har noen anelse om hva som kan skje i morgen. Om alle de menneskene vi er glade i vil være der for eksempel. Jeg blir litt gladredd av å tenke på det. Derfor logger jeg av nå for å starte helgen med den gode mannen min og de fine barna våre. Og forsøker å fokusere mindre på savnet av alle de fine menneskene mine i gamlelandet.

Tips om hvordan jeg ellers kan bidra mottas med takk. Sånn bortsett fra å ikke blogge på verdens bloggfrie dag for Japan.

God helg.

Advertisements

4 thoughts on “Hvordan bidra?

  1. Jeg er litt som deg, holder litt tilbake for ikke å bli for overveldet og det er så mange som fortjener hjelp men jeg kan ikke hjelpe alle og det er vanskelig å velge. Man skulle blitt flinkere til å hjelpe de i sitt nærmiljø men i hverdagen blir det ikke prioritert. Da er det enklere å sette inn litt penger på en konto. Uff det hørtes fælt ut, men sånn er det i livet mitt ihvertfall.

    Lik

    1. Bedre å sette inn penger på en konto enn ikke å gjøre noe uansett, tenker nå jeg. Jeg var veldig idealistisk i ungdommen og skulle bli hjelpearbeider og alt mulig. Ikke mye som ligner på det her jeg sitter i sofakroken og spiser belgisk sjokolade…

      Lik

  2. Hvilken nytte har ofrene av at folk (her får mannen din bli en del av gjengen, ikke vondt ment!) velter seg i bilder av deres lidelse, for å føle litt mer på hvor godt de har det selv? Betaler han mer penger? Melder han seg frivillig for å hjelpe organisasjonene med å få avgårde hjelp?

    Hvilken nytte har de av at folk verden over lar være å blogge? Betaler de mer penger? Melder de seg istedet frivillig for å hjelpe organisasjoner på den dagen?

    Hvilken nytte har de av at folk «bruker opp» engasjementet sitt på tull istedet for å faktisk gjøre noe som bedrer deres situasjon?

    Hva med en annen kampanje? Verdens bloggdag, der man donerer alle reklameinntekter til hjelpeorganisasjoner?

    Se det gjør faktisk en forskjell. Jeg tror ingen er takknemlige for alle timene folk stirret på tvskjermen, oppdaterte nettavisen eller lot være å skrive noe i bloggen sin.

    Jeg syns heller ikke det er nødvendig å få med meg minutt for minutt oppdateringer. De lider ikke hverken mer eller mindre av det, og jeg kan faktisk ta inn over meg hvor godt jeg har det ved å bruke tiden min på det som er godt, istedet for å sitte å se på det som er vondt.

    Dette er en trend i tiden, det å bare se på, og så påstå vi engasjerer oss. Jeg syns det er en svært dårlig, svært negativ trend. Vi har ikke fysisk gjort noe som helst for å bedre trengendes situasjon, sånn egentlig. Vi bare tillater oss selv å føle at vi har hjulpet til på et eller annet vis likevel. Det er utrolig nedlatende, og ikke hjelpsomt.

    Jeg skulle så inderlig gjerne kunnet bidra med mer penger, slik at de som har lyst til å bidra med arbeid får bedre muligheter.

    Lik

    1. Åh, jeg er så enig med deg! Hele svaret ditt kunne vært en del av bloggposten min… Veldig godt forslag med verdens bloggdag og donering! Jeg skjønte liksom ikke helt hvordan det å avstå fra og blogge akkurat denne dagen, kan gjøre noe som helst forskjell. Samme når det gjelder tenne lys på fb osvosv. Og denne meningsløse forfølgelsen av nyheter fra katastrofen, tragiske bilder av blodige mennesker som har mistet så mye, nei, det blir det ikke mer engasjement av tenker jeg. En tsunami som tar livet av så mange mennesker og fare for atomlekkasjer er mer enn nok for meg å vite til å forstå at dette er forferdelig. Mannen min er kanskje ikke så ille som jeg beskriver ham, men det er ikke så langt i fra der han følger med nyheter til og fra jobb i bilen, ser nyheter når han kommer hjem på TV pluss oppdaterer seg jevnlig både på PC og Iphone. For meg blir det altfor mye, og ikke noe jeg trenger å gjøre. Men det er en trend i tiden som du sier, en må liksom følge med. Saken er den at det er så mye å følge med på at vi blir nødt til å begrense det selv. Før i riktig, gode gamle dager, var det dagsnytt og avis. Som for mitt vedkommende holdt i lange baner, da rakk vi å fordøye nyhetene til en viss grad før neste runde, og kanskje til og med hatt tid til å engasjere oss litt i det å gjøre livet bedre for folk rundt oss. For denne nyhetskonsumeringen tar tid, og er vel kanskje en av de verste tidstyvene i vår tid?

      Ellers vil bare gjenta nok en gang hvor veldig enig jeg er med deg, så takk for kommentar 🙂

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s