Tålmodighet er en dyd

”Je t’aime. Patiemment.” Sier jeg til mannen.

”Non, ma chérie, tu m’aime passionnément.” Svarer han.

”Eh, non, mon chéri, je t’aime patiemment.” Korrigerer jeg tilbake.

”Passionnément, non?” Litt usikker nå.

”Patiemment…” Forsikrer jeg.

Ansiktet fylles av imponert beskjemmelse idet det går opp for mannen at kona har kommet så langt i språkutviklingen at hun begynner å leke med ord.

— — —

Fri oversettelse: Je t’aime = jeg elsker deg. Patiemment = tålmodig. Passionnément = lidenskapelig.

Advertisements

21 thoughts on “Tålmodighet er en dyd

    1. Det har du jo selvsagt helt rett i! Var så fornøyd med mitt eget ordspill her at jeg ikke kom så langt… Les kommentaren til Hedda, hun har truffet spikeren på hodet.

      Lik

  1. Jeg kan ikke stammespråket, men et par andre språk. Og på det (sviktende) grunnlaget gjetter jeg at hun sier hun elsker ham tålmodig, noe han retter til lidenskapelig, hvorpå hun sier at nei, hun mente virkelig tålmodig. Har jeg gjettet riktig?

    Lik

  2. 😆 Du er flink! (Og morsom, men det vet du nok…)

    Jeg hadde en lignende opplevelse en gang jeg tok et franskkurs i Oslo. Den avsindig attraktive kurslederen (som distraherte meg beyond recognition) tok en runde med alle hvor vi skulle bruke preposisjoner riktig og si «j’aime la/le xxx». Jeg sa i utgangspunktet ‘le mer’, men uttalte preposisjonen utydelig nok til at han spurte «La mere ou le mer?» Jeg var mektig stolt da jeg impulsivt svarte «le deux!»

    Lik

    1. Det er så gøy når fremmedspråk begynner å løsne! Og det skal ikke mye til før en blir stolt av seg selv. Derfor gjentar jeg nok en gang det jeg mange ganger har gjort til det kjedsommeligste i denne bloggen: Det er viktig å applaudere de små fremskrittene til de som lærer. Istedetfor å fnise overbærende av feil aksenter eller omstokking på ord. Da læres det nok fortere 🙂

      Lik

    1. Sånn sett går kanskje lidenskap og tålmodighet hånd i hånd? Jeg har jo vært rimelig lidenskapelig språkstudent de siste syv årene, og veeldig tålmodig… Nå ser det ut til å bære frukter 😀

      Lik

  3. Way to go !
    For en fin opplevelse, når et fremmed språk ikke lenger kjennes som en slitsom fiende, men begynner å bli en stimulering lekeplass !

    Lik

  4. Du er fliiink jo!

    Liker så godt måten du har evnen til å trekke fram små enkeltepisoder av livet ditt, du er reflektert, morsom og skriver veldig underholdende!

    så jeg som er norsk nordmann født i norge uten planer om å flytte utenlands- må liksom innom her og synes innleggene dine er fine hver gang.

    Klem og god helg fra meg!

    Lik

    1. Tusen takk for kjempehyggelig kommentar, det setter jeg veldig stor pris på!

      Og ja, jeg begynner å føle meg flink nå, og den følelsen liker jeg godt 😀

      God helge klem tilbake!

      Lik

  5. Kan bare si oh la la! Minner meg om en da de forste gangene jeg lagde ordspill paa italiensk og vennene mine forst ikke skjonte at jeg faktisk spokte.

    Lik

  6. hehehe, husker fra mine egne år i utlendighet at «mastering the art of the pun» var kjennetegnet på at man begynner å mestre et nytt språk. Stå på ! Du er kjempeflink.

    Lik

    1. Ja! Ikke sant? Jeg kjenner mestringsfølelsen spre seg, og benytter enhver anledning til å tulle med språket 😀 Tusen takk for hyggelig kommentar 🙂

      Lik

  7. Wow, imponerende! Og innmari vittig 😉

    Så lenge du elsker ham, kan det vel aldri skade med litt lidenskapelig tålmodighet heller. Mannfolk har gjerne godt av det hehe

    Lik

    1. Haha, ja det har du helt rett i 😀 Det kunne vel kanskje vært et passende uttrykk på de fleste språk?

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s