Dagens ord

Da jeg åpnet bloggen i dag var det meningen at jeg skulle skrive noe fornuftig om integrering. Som jeg jo gjerne gjør. Komme med noen flere gode råd på veien. Gjenta ting jeg allerede har sagt. Terpe litt på gammelt nytt. Viktig å holde skrivemaskineriet i gang jevnt og trutt for at det ikke skal gå helt i stå, sier de som har greie på akkurat det.

Så ja. Jeg hadde lyst til å klunke litt på dataklaveret ettersom februar måned har bydd på nokså laber aktivitet. Jeg skulle likt å skylde på intens oppladning til stor kjærlighetsfest på den fjortende dagen. Men pytt slik kommersiell hjertefråtsing befenger ikke vi oss med. Vi hjerter hverandre hver dag ellers i året vi. Helt sant. Sier mannen. Men så nei. Det er ikke Valentin sin skyld. Ordene henger fortsatt til tørk på en snor utenfor rekkevidde om det kanskje er det du lurer på. Og evig trofast regn gjør ikke saken bedre. Selv ikke min knallrøde sydvest.

Men i hvert fall. Noen ord om det å tilpasse seg i fremmed kultur kan jeg alltids lire av meg. Og jeg hadde tenkt å si til de innvandrerne som måtte finne på å lese disse bloggpostene, at de må være snille med seg selv. Først og fremst ville jeg vel si noen ord om at dere andre må være snille med oss innvandrere. Vise tålmodighet for vår evige berg og dalbane i utilregnelige og angstfremkallende verbale og nonverbale kommunikasjons regler. Være overbærende med vår utilstrekkelighet på de fleste plan. Vise oss vei med kjærlighet og omsorg. La pekefingeren få hvile og la oss være i fred. For det er som om det er noe sart som foregår innvendig. I meg i hvert fall. Jeg kan saktens ikke snakke for de andre som tilhører min kategori, selv om jeg gjør det likevel.

Uansett. Det er en sart liten spire som tåler lite av all denne voldsomme kritikk og skepsis til vår eksistens vi gjerne leser om i de fleste fora som omhandler vår vilje til integrering.

«Du skal itte trø i graset. Spede spira lyt få stå. Mållaust liv har og ei mening du lyt sjå og tenkje på. På Guds jord og i hass hage er du sjølv et lite strå.» (Einar Skjæråsen)

Er ett av de få dikt jeg husker utenat. Ikke mange det imponerer her nede, det sier seg selv. Men jeg tenker ofte på denne målløse spira. For det er noe som er i ferd med å spire i meg. Helt klart og bokstavelig talt. En ny dimensjon i identiteten min som skal romme mitt nye jeg som velfungerende samfunnsmedlem i nytt land. Ett sted hvor ny og gammel kultur kan eksistere sammen på fredelig vis. Et sted hvor den ene ikke utelukker den andre. Hvor integrering vinner over assimilering.

Og slikt. Skulle jeg reflektere over. Fortelle alle de få som gidder å høre på at for å oppnå en slik fredelig sameksistens mellom nytt i gammelt må man skynde seg langsomt. Se dépêcher lentement. Fritt oversatt. Synes det høres litt nydelig ut på mitt nye språk. Men altså ikke skynde seg så fort at man faller av i svingen og brenner seg så kraftig at man blir nødt til å tilbringe resten av livet med å gå over bekken etter vann.

Så åpner jeg bloggen. Sjekker statistikken og konstaterer med fornøyd mine at mine ti millioner lesere har vært like trofaste det siste døgn. Sjekker deretter søkeord, for det er alltid kilde til litt lett fnising. Den som leder med mange mil er ”en og en og to er to” dersom noen skulle være interessert.

Men i dag. I dag ble det litt for mye av det gode.  Dagens søkeord er ”gebrokken mamma”. Og det er ikke noe morsomt i det hele tatt å tenke på at en sønn eller datter har funnet det nødvendig å søke råd på nett mot et fenomen det ikke finnes noen gode råd mot.

Reklamer

16 kommentarer om “Dagens ord

  1. sånn har jeg også det, mener å skrive om en ting men ender opp med noe helt annet, og søkeordene er artige … stort sett…

    Men «gebrokken mamma» er jo ikke nødvendigvis negativt ment. Tenk på hva som gjør deg gebrokken… du snakker minst 3 språk!!! Tar vi med nynorsk blir det 4 så det skulle bare mangle at du ikke var litt mindre flytende i ett eller flere av dem. Jeg kan bare skryte på meg å snakke 3 språk (inkl trøndersk og bokmål) og er gebrokken titt og ofte i alle tre….

    Liker

    1. Hehe, jeg så for meg Junior snike seg inn på PC-en midt i natta for å finne råd for hva han skal gjøre med den forvirrede mora si *fniis* Han er nok litt liten ennå, men kanskje om et par år..?

      Og om du regner med norske dialekter i flerspråkligheten din, ja da er jeg ihvertfall seks-språklig – regner vi med dansk og svensk, ja da..!

      Liker

  2. Litt OT, men jeg husker ikke i hvilken post du anbefalte å se «Welcome». Takk for tipset! Søndag var endelig en dag med overskudd og uten syke barn, så da fikk vi satt oss ned i fred og ro for å se. Filmen var trist, opprørende og vakker. Og så førte den til massiv googling for å finne svar på spørsmål som «Er det virkelig så ille?» og «Er det virkelig ulovlig å hjelpe medmennesker?».

    Liker

    1. Så fint at du tok deg tid til å se filmen! Og så glad jeg er for at du fikk så mye utav den. Jeg spurte mannen min om det virkelig er så ille selv etter at jeg hadde sett den, og ifølge han er det visst det. Calais er et knutepunkt for mange papirløse som ønsker seg over til Storbritannia, og franske myndigheter gikk sterkt ut mot denne filmen da den kom da de mente den romantiserte disse menneskene og overdrev situasjonen litt vel mye. Mens andre igjen sier at det er verre. Uansett om det er bedre eller verre i virkeligheten, er det nok helt sikkert ille. Det at man ikke har lov til å hjelpe, er jo helt umenneskelig. Men det forsvares jo med at ellers vil det bare komme enda flere…

      Liker

  3. Jeg har en mamma som hadde en tysk mamma, og for henne (min mor) når hun var barn var det alltid veldig irriterende at moren ikke ville si Tarzan som vi sier på norsk /tarsjan/, men heller den tyske varianten som er /tartszan/. Idag synes hun det bare er sjarmerende og søtt.

    Liker

    1. Haha, det er akkurat sånn det er her i huset! Sønnen min korrigerer meg for eksempel når jeg sier «Spaidermæn» (som det jo uttales på engelsk) og gir seg ikke før jeg sier «spiderman» rett frem (med uttalt skarre-r) som de sier her nede… Om tyve år får jeg kanskje lov til å si det som jeg vil 😉

      Liker

  4. Fann meg sjølv plutseleg på bloggen din, utan at eg heilt hugsar korleis eg hamna her 😉 Du skriv bra om ting som engasjerer deg!! Har ikkje prøvd så mykje før å setja meg inn i korleis det er å vera innvandrar, men her gav du meg sjansen til det, og litt å grubla på, takk! Eg har starta ein blogg der eg skriv eit dikt for dagen, kanskje bloggen din kan gje meg inspirasjon til eit dikt etter kvart:) Skal leggja meg som fylgjar om eg får det til på dette wordpress-opplegget;)

    Liker

    1. Velkommen til bloggen min og hjertelig tusen takk for hyggelig kommentar! Denne bloggen fungerer som terapi for meg her i utlendigheten, samtidig som innvandring er noe jeg generelt alltid har vært engasjert i og dermed slår jeg to fluer i ett smekk 🙂

      Jeg har vært inne og kikket på bloggen din, og du skriver fine, morsomme dikt. Jeg kommer tilbake dit! Og vil anbefale deg kusinen min sin diktblogg «Akkurat!» http://elisabethdl.wordpress.com/ og skal tipse henne om din. Det er forøvrig hennes utrettelige insistering som gjorde at jeg begynte med disse skriveriene 😀

      Liker

  5. Trofast her også 🙂

    Jeg har ikke sett filmen «Welcome», men bodde i flere år i ‘det forjettede land’…

    http://arcticelisabeth.wordpress.com/2009/04/09/stedet-jeg-alltid-har-dratt-forbi/

    Dette er noe av det Calais de gjerne viser frem. For eksempel. Men det man finner i Calais har sin like i leire i Dover som er horrible; det ble en stor sak av det en periode, men jeg tror ikke mye har forandra seg.

    Det hender jeg lurer på hvordan vi kom dithen – og hvordan vi kan forandre det på et fornuftig vis…

    Liker

    1. For noen flotte bilder! Tusen takk for det 😀 Det var noen andre scenarioer i denne filmen, dessverre… Jeg lurer også på hvordan vi har kommet dithen og slikt kan foregå. Det er jo selvsagt så enkelt som at så lenge det er ufred på jorden, vil det alltid være folk på flukt. Så lenge det er en så til de grader urettferdig fordeling av godene, vil folk også fortsette å prøve og skape bedre liv for seg og sine andre steder enn der de kommer fra. Osv osv osv. Men det burde ikke være ulovlig å hjelpe mennesker i nød, eller finne systemer som egner seg bedre for å løse asylpolitiske problemer for eksempel – det burde tvert imot være den største prioritet for alle såkalt siviliserte land med respekt for seg selv. Man kan jo alltids drømme…

      Liker

  6. Kanskje det var noen som gjerne vil komme i bedre kontakt med en annen mamma som har barn i samme klasse, en mamma som snakker gebrokkent? Kanskje det var noen som selv er utvandrer/innvandrer (kommer vel an på øyet som ser) som lurer på om det finnes andre med gode råd til en felles hverdag som gebrokken mamma?

    Jeg tror uansett at søkeren fikk noe ut av å lese det du skriver. Det er vanskelig å ikke gjøre det, du skriver både morsomt og sant, rått og sart. Tusen takk for at du deler ordene dine med oss andre, gebrokne eller ei 🙂

    Liker

    1. Tusen takk for kjempehyggelig kommentar! Jeg må innrømme at jeg er litt nysgjerrig på det mennesket som søkte på akkurat dette, og det er kanskje noe av det som du foreslår? Og dersom vedkommende fikk noe utav bloggen min, er det jo ikke noe jeg blir mer glad for enn akkurat det 😀

      Måtte jo flire litt for meg selv uansett, der jeg i et lite øyeblikk så for meg sønnen eller datteren i huset gjøre det samme om noen år – midt i den verste tenåringskrisen for eksempel! 😉

      Liker

  7. Forresten: Jeg er oppvokst med en mamma som snakket gebrokkent, og det plaget meg aldri. Men vi fniser fremdeles av at hun sier «lus» i stedet for «lys».

    Liker

    1. Hihi det er akkurat sånne små, festlige nyanser vi kommer til å ha en del av her i heimen også. Jeg tror heller ikke det plager barna mine nevneverdig at mammaen er gebrokken, foreløpig ihvertfall, det er vel helst mammaen som litt hårsår 😉

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s