Det går seg til mens jeg går

Opp og ned og gjennom gatene. Forbi gamle hus. Nye som bygges. Som blir til mens jeg går. Skritt for skritt legges grunnmur og stein på stein. Arbeidsfolk reiser opp og kler igjen. Utallige blir til mens ferden langs veiene holder frem. Jeg kom hit før dem. De tar form mens jeg vandrer fra årstid til årstid.

Etter sommer kommer høst, vinter og vår. Så er den der igjen på ny. Og varsler om lettere steg i små sko på fortau med gammel mose mellom hellene. Den gang fremmede fortau har siden slitt ut flere par og blitt en flittig frekventert bekjent. Oppi gaten ligger gamle spor dypt under nylagt asfalt. Mine.

Et gammelt hus langs skoleveien til guttungen gjemmer seg bedrøvelig bort bak skjermende trær. Der har det stått tomt og alene i lang tid. Så lenge at ugresset har grodd seg godt til langs murveggene. Så lenge at vinduskarmer råtner i stillhet. Og søppel og skitt får legge seg til rette og bli. Vi går forbi jevnt og trutt. Tråkker og trasker på godt og vondt i sol, regn, snø og vind. En dag er det til salgs. Så blir det solgt. Og nå skal det stelles med.

På andre siden av gaten vår flytter et eldre ektepar ut. De har bodd her helt siden husene ble bygd en gang på 1960-tallet. Nye kommer til som er nyere enn oss. Vi var her først og nikker drevent på morgenkvisten.

Langs sykkelstien rager en falmet høyblokk i ensom majestet. Dukknakket skuer den over fiskedam og smågjess på jakt etter proviant. I begynnelsen er det bare den og ingenting omkring.  Alene får den stå i fred for naboers overbærende blikk. Med tid og stunder kommer arbeidsfolket til også her og reiser et mylder av nye hus i nye farger. Planter hekker og trær og legger plener imellom. Som et utskudd og tom for folk står den der helt til de store maskinene kommer. Alt den rommer av gamle historier, mennesker som kom og gikk, tapeter som ble lagt og revet, linoleumsgulv slitt av tassende føtter i slitne tøfler. Alt skal jevnes med jorden av gravemaskinens likegyldige tak. Verdig lar den seg strippe lag for lag, minne for minne. Og snart er det ingenting mer igjen. Men jeg var her før og kommer ikke til å glemme.

En forunderlig aviskiosk på plassen vis à vis det lokale posthuset selger nedstøvete notisblokker fra 1950-tallet og leker av dårlig kvalitet. Lokalet er stort og begredelig bortkastet i nåværende geskjeft. Mye uutnyttet plass en både kan danse tango og polka på om det var noe en måtte ønske. Den stenger alltid før tiden og holder bare noen få aviser det ikke er noen igjen av når jeg kommer så langt. Den ene gangen jeg faktisk gjør det, mangler to cent. Madamen smiler aldri og overser at det prustes og peses med tung barnevogn opp to trapper og inn den tunge døren som helst vil holde seg godt lukket. Jeg skynder meg hjem for å hente pengene jeg trenger. Denne avisen vil jeg ha og har bedt henne legge den til side. Da jeg kommer tilbake syv minutter senere, har hun stengt. Før tiden. Jeg tar det personlig, tenker hun er mot  (uekte) blonde innvandrere og drømmer om nedlagt (såkalt) aviskiosk erstattet av nærkafé som serverer kaffe og te slik jeg liker det der jeg rusler hjem igjen med uforrettet sak.

Og i dag så jeg det. Den skal legges ned. Jeg lukker øynene hardt igjen, drømmer intenst videre og håper inderlig å bli hørt.

Det går seg til mens jeg går og går. Det er vel ikke snakk om å komme frem. Bare videre på samme sted. Og etterhvert mer og mer i takt med en selv.

Advertisements

5 thoughts on “Det går seg til mens jeg går

    1. Det blir jeg så veldig glad for å høre, Jorun, tusen takk! Jeg tråkker nå i disse gatene dag ut og dag inn og tenkte det kanskje var på tide med en liten beskrivelse av omgivelsene og deres underfundigheter 😉

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s