Morgenstund, Ida Wulff og en ubehøvlet taxisjåfør

Det er morgenstund hos familien Glum, og havregrøt ”á la hvordan barna ønsker den” er servert. Den innvandrede mammaen deres forsøkte seg i lengre tid på innvandrerens typiske hjernevasking om at alt som kommer der hun kommer fra er det man kan stole aller mest på at er perfekt. Blant annet den tradisjonelle havregrøten. Den skal kokes på ovnen med vann eller melk. Røres tålmodig så den ikke blir svidd. Skulle. For propagandaen ble nemlig møtt med innbitt motstand fra de innfødte. Her skulle det ikke gis etter for noe nasjonalistisk arroganse eller sentimentalt tull fra den nordlige delen av opphavet. Og ettersom jeg tross alt har vokst opp med demokratiske verdier, fant jeg det klokest med kompromissering. Ergo, havregryn med surmelk og en dæsj honning samt linfrø som Junior er overbevist om at er sjokoladefrø. Det er jo enklere sånn på morgenkvisten. Ingen koking eller sviende risikoer for nederlag.

Surmelk ja. Det var én av de tingene jeg ikke trodde skulle eksistere her, og hadde lagt til listen over viktige saker å surmule for. Ikke det at jeg hadde vært en så voldsom tilhenger av denne drikken i førintegreringens æra, men man kunne jo aldri vite om jeg skulle komme til å bli det. Og mangelen på dens tilstedeværelse gjorde at jeg aldri ville få greie på akkurat det. Surt. Kos med misnøye er som kjent en kjekk aktivitet, så skuffelsen gjorde seg nesten gjeldende da melken plutselig åpenbarte seg. Men under et annet navn. Selvfølgelig. ”Lait battu” (og ikke ”Lait de mauvaise humeur”) eller ”slått melk” sånn fritt oversatt er altså en av ferskvarene vi alltid må ha i kjøleskapet ettersom det nå er favorittdrikken til barna og én av hovedingrediensene i grøten deres.

”Skal du skifte dekkene på sykkelen din snart?” Undrer mannen idet han presser ned en munnfull med den famøse grøten mens han helt sikkert drømmer om ”pain au chocolat” eller wienerbrød som han pleide å tylle i seg til frokost før kvinnen fra nord gjorde en effektiv stopp på den kolesterolen. Nå er det bare søndager han kan unne seg dette. Men bare én. Han føler nok litt på kvinneundertrykkelsen i heimen. For her er det bare én undertrykker. Og det er kvinnen.

”Ja?” Svarer jeg håpefullt. Kanskje han kan fikse den biffen for meg?

”Jeg har fått noen øko-sjekker fra jobben som kan brukes til ting som er bra for miljøet, og sykling er en av dem. Derfor tenkte jeg det var en fin mulighet til å fikse på sykkelen din. Jeg henter inn sjekkene fra bilen før jeg drar på jobb.”

”Jammen, skal jeg gjøre det alene?” Spør jeg med litt tynn stemme og ikke helt komfortabel med å bli overlatt mutters til de innfødte med slike saker som jeg ikke har hundre prosent greie på. Tenk om de lurer meg? Tenk om de gjør masse annet rart med sykkelen min som jeg ikke egentlig trenger? Straks de hører jeg snakker gebrokkent, er det lett å utnytte en stakkars innvadrer som ikke kan forsvare seg med perfekt språkbruk.

”Vil du jeg skal være med, kan vi gjøre det i helgen.” Svarer han samtidig som han sikkert prøver å overbevise seg om at grøt er skikkelig godt. Namnam.

Jeg går gjennom dagen og klarer ikke helt å fri meg fra denne samtalen. Funderer over hvorfor jeg skulle trenge mannen i en slik bagatellmessig situasjon. Det begynner å demre for meg at jeg kanskje alltid vil være skeptisk til mine nye landsmenn. At jeg alltid vil føle en viss usikkerhet i situasjoner hvor det er en viss mulighet for utnyttelse når det går opp for dem at jeg ikke er én av dem helt og holdent. En skepsis liggende latent som for å unngå at de benytter seg av muligheten til en aldri så liten svindel fordi jeg ikke er én av dem. I situasjoner hvor jeg ikke føler meg helt trygg eller snarere, hvor integreringsparanoianen setter inn, er det så veldig greit at jeg kan lene meg godt inntil mannen. Og gjerne felle noen tårer for all urettferdigheten i hele verden.

Og der går det opp et lite lys for meg. For det er en annen sak jeg mer eller mindre ubevisst har grunnet på den siste uken. Etter at jeg leste om at den kjente bloggeren Ida Wulff ble kraftig trakassert av en taxisjåfør. Idet jeg skulle lese artikkelen, håpet jeg så inderlig at det ikke var en innvandrer som var ansvarlig. Så for meg tabloidoverskriftene og ytterligere debatt om hvor håpløse disse menneskene er. Selv om det burde være uvesentlig. Det står ikke noe eksplisitt om vedkommendes etniske opprinnelse, men jeg kunne ikke helt se for meg en etnisk norsk nordmann med en slik oppførsel, og det har ingenting med det å gjøre at jeg innbiller meg at nordmenn er så fryktelig veloppdragne. Det vet dere som følger denne bloggen fast veldig godt. Tvert imot. Men akkurat det temaet hører hjemme i en annen post.

Det tar ikke lang tid før jeg finner det jeg leter etter: ”…Så ropte han noe på morsmålet sitt over radioen…” En finurlig måte å fortelle leseren at han ikke er  én av oss på.

Ifølge Dagbladet kaller Ida Wulff det hun opplevde diskriminering og kvinnehat. Og ja, det er ingen tvil om at det er ekstremt dårlig oppførsel det dreier seg om og en skam for hans folk hvor nå enn han kommer fra. Men hva vet vi om han hater kvinner? Og hvor kommer diskrimineringen inn? Hadde dette i det hele tatt noe med kjønn å gjøre?

For det var nettopp denne brikken som falt på plass hos meg i dag og som jeg håper jeg klarer å formidle i disse skriveriene: Jeg kommer aldri til å stole hundre prosent på de som behersker det nye språket mitt hundre prosent. Eller snarere: Som behersker den, for meg, fremmede kulturen helt og holdent. Synd, trist, leit men c’est la vie… Min trygghetsfaktor er mannen, hadde det ikke vært for ham hadde jeg nok ruslet hjem dit jeg kommer fra for lenge siden. Ikke alle har noen som mannen i sitt liv, og må klare seg selv. Ikke alle har mulighet til retur.

Jeg «klikker» kanskje ikke i like stor grad som vedkommende taxisjåfør, ikke utad ihvertfall. Men jeg ville nok kommet på førstesiden i tabloidene jeg også dersom noen hadde fått greie på de salvene som blir servert i ettertid, i mitt eget hode, til de som tråkker meg på tåfisen.

Kanskje, jeg vet ikke, kanskje det var blant annet en slik mekanisme som trådte i kraft hos denne taxisjåføren denne dagen? Frykten for å bli lurt blandet med irritasjon over en tur det ikke blir noe av for eksempel? Og for de som kanskje ikke har fått det med seg ennå, jeg forsvarer på ingen måte verken hans handlinger eller ord. Slik oppførsel må få alvorlige konsekvenser. Jeg prøver bare å formidle en bitteliten nyanse etter min aldri så lille eureka opplevelse.

Mulig jeg befinner meg på tynn is, men det måtte bare skrives.

Advertisements

12 thoughts on “Morgenstund, Ida Wulff og en ubehøvlet taxisjåfør

  1. fint skrevet, dejligt at læse tanker fra en «Nordkvinde» i udlandet 🙂

    Dejligt med børn som er fast overbevist om at visse ting er andre ting end det er . . . sjokoladefrø . . .

    Lik

    1. Tusen takk for hyggelig kommentar, Miriam! 😀 Og ja, sjokoladefrø er én ting, han tror også at kanel er sjokoladestrø. Jeg motsier ham ikke 😉

      Lik

  2. Tvangshavegrøt til forkost hver morgen ? Herregud !
    Da jeg skjønner faktisk det jeg unngikk da jeg ikke tok sjansen til å gifte meg med en norsk jente, så kan jeg bare sende min solidarisk hilsen til mannen din ! 🙂
    God helg.

    Lik

    1. Du skal være veldig glad du ikke giftet deg norsk, vi er ulver i fåreklær 😉 For mannen min er det dessverre for sent, så han trenger all solidaritet han kan få…

      Og god helg til deg!

      Lik

  3. Her synes jeg du befinner deg på tynn is! Pain au chocolat burde jo spises hver dag, ikke bare paa sondager! 🙂

    Fra spok til alvor: Interessant skrevet som alltid.

    Lik

    1. Jo, helt enig, Irene… Og det gjorde jeg i begynnelsen. På jobben min var det alltid rykende ferske croissanter og pain au chocolat fra klokka syv om morgenen, noe jeg forsynte meg grådig av. Ikke er jeg noe særlig til å telle kalorier, men den dagen frisøren min fortalte meg at det var 1000 kalorier i en slik en, altså litt under halvparten av dagsbehovet inntatt på knappe fem minutt (for så å bli sulten fem minutt etterpå og jeg hater å være sulten!), så ble det fort slutt på moroa. Nå i ettertid har jeg skjønt at han overdrev litt, ellers misforstod jeg kanskje hans dårlige engelsk, men det kalori innholdet har likevel festet seg!

      Jeg vet uansett at mannen sniker seg innom bakeriet på vei til jobb, for jeg finner posene han glemmer å kaste. Men da vet jeg ihvertfall at han har fått i seg noe fornuftig først slik at han får noe fornuftig utav dagen 😀

      Mens jeg skriver dette, fikk jeg noe veldig lyst på en jeg og, bakeriet er ikke mer enn en liten spasertur fra huset mitt…

      Lik

  4. Nam nam nam nam nam! De er saa utrolig gode… Jeg var i Frankrike i host og siste dagen sto jeg paa flyplassen med et faarete smil og not den siste pain au chocolat… Mmmm… Men jeg er jo enig, det er jo ofte greit med litt mer proteiner og fullkorn paa morgenen – tror bare ikke jeg hadde klart aa holde meg unna hvis de var saa lett tilgjengelige! (Amerikanernes versjon, som ofte kalles «chocolate croissant» (de kan jo ikke uttale noe saa vanskelig som pain!) er ikke i naerheten en gang…

    Lik

    1. Croissant med amerikansk aksent er ikke så veldig mye bedre… Den vi har her smelter på tunga rett og slett… mmm

      Lik

  5. Syns den bittelille nyansen var fin jeg! Slett ikke utenkelig at det var en liten dråpe som rant over,-ikke at det er bra da, men… Leste litt vel mye rart i kommentarfeltet etter den taxihistorien…

    Kunne godt tenkt meg en pain au chocolat akkurat nå…

    Lik

    1. Uffja, kommentarfeltet turte jeg ikke en gang kaste et raskt blikk på engang. Da blir jeg bare sugd inn og vips har det gått tre timer hvor jeg fortvilet prøver å legge inn antirasistiske kommentarer under forskjellige pseudonym selv om jeg vet sånn innerst i det innerste indre at det tjener til ingen verdens ting…

      Da er det bedre å ta seg en pain au chocolat eller to. Ikke lenge til søndag 😀

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s