Tordenbloggen lærer gebrokken kvinne nye ord: Quart de finale!

Han kom for å hente meg. Den skrøpelige Forden var fylt til randen av alt jeg eide; det var ikke engang plass til å strekke på bena. Med salongbordet på taket kjørte vi gjennom lavland og landsbyer mot byen med de hvite klippene. Og fergeleiet. Siste stoppested i gammelt land. Egentlig skulle det bare være en mellomstasjon før den endelige turen tilbake til det opprinnelige gamlelandet. Flere år hadde jeg bodd i en kystby i Sør-England og hadde alltid tenkt at jeg på et eller annet tidspunkt flyttet hjem igjen. Men nå skulle jeg altså reise videre ut på kontinentet i stedet for.

Årets første snø traff frontruten og ble føyset vekk av ivrige vindusviskere. Det pleide ikke snø i dette landet. Men denne dagen virvlet snøfnugg av gårde i halsbrekkende svermer før de brått sluknet langs den travle motorveien og etterlot flekker av våt asfalt. Denne dagen var begynnelsen på at ingenting skulle bli som før. At alt det jeg trodde jeg visste, alt det jeg trodde jeg var, alt det som hadde vært, skulle snus og vris og vrenges helt til jeg endelig forstod rekkevidden av alt jeg måtte lære på nytt.

”All min rädsla försvann när du sakta tog min hand, någonstans emellan Dover – Calais.”

Fniste jeg i mitt lille drømmeland der vi ventet på å kjøre om bord. Cheesy. Det var dét det var. Noe så til de grader også. Det eneste som manglet var nettopp allsang til svenske danseband. Mannen gikk ut for å undersøke om salongbordet tålte neste etappe. Han burde kanskje heller ha dobbeltsjekket at medpassasjeren var ved sine fulle fem før han lot henne bli med videre.

At ingenting skulle bli som før og at årene fremover ville bli preget av klossete snubling i kulturelle koder og franske verb, var det sikkert fint jeg ikke visste noe om. Jeg hadde valgt dette selv, og kunne ikke se for meg så mange vanskeligheter på veien. Ressurssterk og velutdannet som jeg er, skulle vel både språklæring og kulturell tilpasning gå som en drøm. På dette tidspunkt var jeg én av de ganske mange som hadde nokså overfladiske holdninger til begrepet integrering. Det veldig lille jeg filosoferte over akkurat dette, sa meg at det bare var å lære språket, så vil resten sikkert komme av seg selv. Det gjaldt bare å være tålmodig og ikke redd for å dumme seg ut. Hoppe uti det med armer og bein. Være positiv. Smile til verden. Tørre å være annerledes og omfavne den nye kulturen med åpent sinn. En porsjon tålmodighet, vågemot og godt humør var altså min oppskrift på vellykket integrering – før jeg visste hva jeg snakker om.

Nå sitter jeg her, syv år og mange kameler senere, og har begynt å få en fornemmelse av den smerten som ligger i ordet integrering. At for eksempel det å være en sjenert perfeksjonist, ikke er det beste utgangspunkt for å lære nytt språk. Fordi det må snakkes perfekt før jeg tør si noe. At det å bli nybakt mamma i fremmed kultur, ikke gjør tilværelsen uutholdelig lett – tvert imot.

Bloggskrivingen det siste året har hjulpet meg å sette ord på disse vage følelsene av ubehag, men samtidig fått meg til å se hvor langt jeg faktisk har kommet. Mitt aller største ønske, forøvrig, er at de som leser bloggen min, setter erfaringene mine i et større perspektiv. At de etter å ha lest ville kunne se mennesket bak innvandreren i større grad. At de tenker seg om en gang til før de faller i stereotypiseringens hule hånd og lettere ser nyansene i en verden som kan bli for svart og hvit enkelte ganger.

Og mens jeg nå sitter her, banker hjertet mitt ekstra fort. Jeg har kommet til kvartfinalen i Tordenbloggens kåring av Norges beste blogg, jeg måtte slå opp i ordboka for å finne ut hva det heter på fransk, slik at jeg kunne fortelle det til noen her. Så nå har jeg i tillegg til alt annet godt, lært meg et nytt ord.

Jeg er dessverre i duell med en av mine blogg-favoritter, så den bør du absolutt ta en titt på. Hun har laget en fiffig limerick i anledning dagen, og den er det helt klart verdt å få med seg.

Stem her og legg gjerne igjen ekstrastemme med kommentar i kommentarfeltet nedenfor. Nå går jeg og rydder kjøkkenet. Dette blir nemlig for spennende for gamlemor, som bare om få dager går inn i sitt aller siste år som trettiåring!

Og sist, men aller mest, er jeg dypt takknemlig for alle stemmer og flotte kommentarer jeg har fått. Tusen, mangemillioner takk!

Reklamer

6 kommentarer om “Tordenbloggen lærer gebrokken kvinne nye ord: Quart de finale!

  1. Jeg likte dagens innlegg så godt at jeg har tatt deg med til Facebook. Flotte innvandrerdamen som står på, – og kan skrive om det.
    (Og jeg tenker alltid på min egen gale/særegne/tåpelige/misforståtte uttale av fransk før jeg så mye som våger meg på et fnis når noen av de som jobber med å lære norsk ikke helt får det til)

    Liker

  2. Tusen takk for det! Blir så glad for slik tilbakemelding – og du må bare ta meg med til facebook så ofte du ønsker!

    Liker

  3. «At for eksempel det å være en sjenert perfeksjonist, ikke er det beste utgangspunkt for å lære nytt språk. » Veldig godt sagt! Tror jeg har hatt det lettere i spraaksituasjoner nettopp fordi jeg er det motsatte – utadvendt og slurvete! 🙂 Pluss at spansk og italiensk har en annen spraakkultur en franskspraaklige land…

    Liker

    1. Mannen min er også helt motsatt fra meg! Han kunne ikke et ord engelsk omtrent den gangen han reiste til England for å gjøre ferdig doktorgraden sin, men bablet i vei uten hemninger. Det er først nå i det siste han – og jeg for den saks skyld – hvordan personligheten faktisk spiller en stor rolle når et nytt språk skal læres!

      Fortsatt tuuusen takk for stemmer og nydelige kommentarer i Tordenbloggen – som du ser er jeg enda et skritt videre 😀 😀 😀

      Liker

  4. Hei vakre!! Jeg må bare beklage at jeg er så treg i oppfatningen, men jeg har ikke fått surret meg til å lese bloggen din eller stemt før nå, uff … MEN – nå er jeg i gang som bare det, for FOR en artig blogg du har!! Du er fantastisk dyktig til å skrive, så dette er en fryd! Jeg ønsker dere alle 4 en flott jul og håper også du får en fin bursdagsfeiring midt oppi alt sammen 😉

    Gode juleklemmer fra SørlandsMarte og Pompeyvenn

    Liker

    1. Hei Marte! Så hyggelig at du tok turen inn, velkommen! Og tusen takk for kjempefine ord, det blir jeg så veldig, veldig glad for 😀

      I morgen er det én uke til bursdag, så takk for det 😀

      Og – så må du stemme videre, for nå er det semifinale. Gjerne legg igjen tilsvarende kommentar der inne!

      STOR klem – sukk Pompey ja, those were the days, my friend 😉

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s