Tordenblogg. Blog de tonnerre. Jeg er nominert, jeg… Vraiment!


Hun setter legeblikket i meg. Det er ikke det at skepsisen lyser akkurat, men jeg skulle likevel ønske jeg kunne fange ordene og ha dem tilbake dit de kom fra. Men de er fløyet for evig og alltid. Hvorfor kunne jeg ikke bare snakke om det evinnelige, iskalde og sure møkkaværet i stedet for? Hvorfor måtte jeg begynne å snakke om nominering til Tordenblogg? Hun hadde jo bare spurt hvordan det gikk sånn ellers. Det er en stund siden vi så hverandre sist. Og siden sist har jeg altså begynt å skravle overdrevent på mitt nye språk. Det er akkurat som jeg er i ferd med å ta igjen alt det tapte snakket. Og syv år, det er mye usnakket det.

”Pardon?”

Jeg tenker dette er mitt «clue» til enten å repetere det jeg nettopp har sagt, eller elegant vri over til noe annet med ord som rimer på nominert. Men jeg er ikke så god på dette med franske rim. Kommer ikke på noe annet enn dominert i farta. Jeg er dominert? Og før jeg vikler meg altfor langt inn i noe det kommer til å bli vanskelig å sno seg utav med verdigheten sånn noenlunde i behold, forklarer jeg videre mens minstejenta bryner seg på sin kant. Ørebetennelse og bronkitt til tross, hun er i full gang med å rive ned legekontoret.

Jenter er mye enklere enn gutter. Bare vent, blunket de til meg med da jeg ventet nummer to. Ekspertene på gutte- og jenteroller. Jenta mi skulle selvsagt vise seg å være unntaket som bekrefter den gylne regelen. Garçon manqué alors. Slår kjønnsstereotypisererne fast. Og dem er det mange av her nede. Altså ”gutt savnet” direkte oversatt. Eller tomboy som det heter på godt norsk. Hun er hverken det ene eller det andre, blunker jeg tilbake. Med begge øyne. Geipen holdes hardt tilbake.  Hun er ei typisk norsk jente. Tøff og aktiv. Stereotypiserer jeg i retur. Der jeg kommer fra, er alle jenter sånn. Ikke slike fragile pyser som her. Hah! Dere er dumme. Vi er best.

”Eh, jo, De skjønner, Madame le médecin, det jeg sa var at jeg har blitt nominert til årets beste blogg.”

Hun stirrer fortsatt på meg, avventer noe mer informasjon før hun kan gjøre seg opp en mening.

”Ja, jeg blogger, ser De. Og nå skal det kåres årets beste blogg. Crème de la crème. I Norge altså. Jeg kan jo ikke skrive mye på fransk. Jo, litt kan jeg selvfølgelig, med masse skrivefeil. Dette språket Deres altså, don’t get me started! I hvert fall, jeg skriver på en norsk blogg i Norge, ja, herifra altså. Men den leses der. Og altså, sånn statistisk sett blir det jo ikke akkurat Norges aller beste blogg, men det er mange viktige bloggere med på listen altså! Journalister, politikere, forfattere, folk som lever av å skrive. Så det er ikke hvem-som-helst som er nominert – sammen med meg.”

Babler jeg i vei mens jeg i grevens tid redder antikke reagensrør fra jentungens kjappe klør. Jeg klarer ikke la være å stråle av stolthet. Hadde nettopp funnet ut av nomineringen rett før legeavtale, og svever fortsatt noen centimeter over bakken av ren lykke. Det er derfor jeg ikke er tilregnelig. Det er derfor jeg ikke klarer å holde igjen. Det er for nytt. For godt til å være sant. Dette er en skummel kombinasjon for oss fremmedspråklige.

Jeg vet ikke hva jeg sier lenger, har gått meg helt bort. Bloggvokabularet mitt på fransk trenger helt klart en oppgradering. Har ikke ord nok til å rote meg enda mer inn i detaljene. Det er fristende å bare avslutte i en eneste blubliableblibløblæbliblå. Med geipen ute sånn avslutningsvis denne gangen. Men da må vi flytte til et annet nabolag, igjen. Og det orker jeg ikke.

”Og hva er det så De skriver om, Madame?”

Lurer hun. Selvfølgelig gjør hun det. Og det har jeg omtrent 30 sekunder på å forklare, samtidig som minstejenta fortsetter å sette sitt eget spesielle preg på legekontoret med en penn jeg ikke oppdager før nå. Utrolig hva de bitte små hendene klarer å sette i stand.

Jo. Jeg skriver om dere. Har jeg lyst til å si. Om hvor dum jeg ofte føler meg i situasjoner som den jeg befinner meg i nettopp nå. Når jeg ikke finner de ordene som må til for å bli tatt seriøst. Det hjelper å skrive om det. Da føles det mindre flaut i ettertid. Det å få opplevelsene ned på papir, med mine egne ord for ord, fjerner det meste av den brodden som alltid blir sittende i etter at flausen er over. Slik blir den ikke så stor. Og får ikke så mye makt over tilværelsen. Du skulle bare visst hvor befriende deilig det er å ikke være gebrokken for en stakket stund.

Men æsj. Ikke vet jeg hva ”brodd” er på fransk. Mulig jeg har hørt det noen ganger, men jeg husker det ikke. Ord fester seg dårlig til tross for godt språkøre. Det har uansett falt av for lenge siden. Etter å ha hørt mer nok. Men det er sikkert greit at jeg ikke husker akkurat det. Ikke nødvendig å ro seg så langt ut på vidda at det blir like stor skam å snu som å fortsette.

”Jeg skriver om det franske språk i forhold til det norske blant annet. Hvordan det er å lære det, grammatiske forskjeller osv.”

”Og det synes de er interessant? Vraiment?

— — —

(Dette er fritt oversatt. Den friheten har jeg tatt meg. Du skulle bare visst alle dumhetene jeg klarte å lire av meg på meget kort tid. Jeg vil ikke utsette deg for dem alle sammen).

Og gjør du virkelig det, altså synes det er interessant, kan du jo stemme her. Åtte går videre til neste runde. Du kan både stemme i pollen og kommentarfeltet nedenfor. Gjør du begge deler, teller det ekstra, innbiller jeg meg. Begrunner du, kan det til og med gi ekstrapoeng, tror jeg. Blir uendelig glad for alle stemmene jeg kan få, men oppfordrer også til å sjekke ut de andre bloggene. De er som sagt ingen hvem-som-helstere.

Reklamer

31 kommentarer om “Tordenblogg. Blog de tonnerre. Jeg er nominert, jeg… Vraiment!

  1. Jeg ler så jeg griner! 😀

    Du har helt klart min stemme. Gratulerer med nominasjon, og lykke til! 😀

    Liker

    1. Tuuuuusen takk! Og glad for å høre at du ler så du griner, det er en greiere kombinasjon enn å grine først og le etterpå 😉 Lykke til videre selv du, forresten!

      Liker

    1. Tusen takk for nydelig kommentar i kommentarfeltet, Hanne, det gjør at jeg bare får lyst til å skrive mye, mye mer! 😀

      Liker

  2. Da har jeg stemt på deg, stemt rett fra hjertet! Du er min favoritt, rekker ikke mye blogglesning, men leser alltid dine innlegg.

    Liker

    1. Tusen, tusen takk, Anne Marit, for at du følger meg så trofast og for dine utrolig hyggelige kommentarer her og i Tordenbloggen! Veldig takknemlig 😀

      Liker

    1. Åh! Det blir vanskelig å finne bakkekontakten igjen etter all denne viraken! Tusen hjertelig takk skal du ha, Ingvild, dette setter jeg stor pris på 😀

      Liker

  3. Jeg stemmer på deg! Er stor fan av bloggen din. Jeg har selv bodd en periode i et land med et annet språk (og kultur), og jeg kjenner så godt igjen mange av de situasjonene du beskriver. Jeg både ler og kjenner på den litt såre følelsen jeg selv hadde så mange ganger når jeg leser innleggene dine. Takk ♥

    Liker

    1. Tusen, tusen takk! Veldig glad for kommentaren din, for jeg tror vi er mange som har det slik i utlendighet. For meg er denne bloggen rett og slett ren terapi, tror jeg hadde vært skikkelig lei nå hadde jeg ikke fått utløp for mange av de små hverdagsfrustrasjonene i løpet av det siste året. Nå kan jeg stille meg litt på utsiden og tenke at dette kan jeg skrive om når det tårner seg litt med kommunikasjonsproblemene 😀 Tusen tall for at du leser og kommenterer!

      Liker

  4. Saa bra! Gratulerer med nominasjonen! Selvfölgelig har du min stemme. Jeg gleder meg over hvert nye innlegg fra deg. Du beskriver din utlendighet paa en herlig galgenhumoristisk maate, og jeg kjenner meg igjen og mindre alene i min egen utlendighet og kampen om den franske accent.
    For övrig er jeg naa hjemme i gamlelandet i forbindelse med jul og diverse, og paa CDG snublet jeg over en famille trilingue som skulle nord og hjem til mor paa juleferie. Da tenkte jeg at hun der, hun som svetter rundt med ni kofferter og tre spraak og har vi med nok ullsokker og mann og tre barn og alle passene, hun der, det er meg om noen aar. Og kanskje er det deg ogsaa? Jeg önsker deg en stressfri og fin adventstid.

    Liker

    1. Tusen takk for stemme! Og så glad for å høre at du kjenner deg igjen i det jeg skriver, og at du gleder deg over det – det er utrolig hyggelig å høre 😀

      Haha, ser for meg den der trilingue familien! Nei, det er ikke meg, for jeg drar ikke til Norge på vinteren med barna foreløpig. Det blir for mye pes med all den ulla og ellers klær som blir altfor varme her. Så nei. Jeg er nok litt for bedagelig anlagt for å stresse rundt på fly med de små i den verste snøføyka og risikere å bli stående fast på en mellomlanding i timesvis… Prioriterer å være der mange uker om sommeren istedetfor – det er stress nok å reise på den tiden av året med en toåring og femåring som aldri klarer å sitte i ro! 😉

      PS. Glemte å takke for den flotte kommentaren din i Tordenbloggen! Så får vi se om de blir tospråklig synkronblogging, det hadde jammen vært noe det!

      Liker

  5. Jeg kom.
    Jeg så. (Leste, men who cares about details?)
    Jeg falt pladask!

    Har stemt på deg i pollen og i kommentarfeltet, og kommer garantert til å lese alt du skriver fremover. Bloggen din er en perle!

    Liker

    1. Hei! Velkommen hit til bloggen min og tusen takk for en nydelige ord, både her og i kommentarfeltet på Tordenbloggen. Det setter jeg uendelig stor pris på 😀 Har vært inne og kikket på din blogg, og fikk skikkelig hjemlengsel av bildene dine fra mørketiden – veldig, veldig fine! Og jeg hold på å flire meg ihjel av brødposedama, fantastisk rett og slett!

      Liker

  6. Du er fantastisk med ord, norske som franske og det er en glede å følge bloggen din! Gratulerer med nominasjon – jeg heier av full hals!

    Liker

    1. Tusen, tusen takk Astrid! Blir rent rød av så fine ord – nå har jeg akkurat funnet ut at jeg er videre, så jeg er kjempeglad! 😀

      Liker

  7. Oui, det er meget interessant! 😀
    (Og der fikk jeg brukt det eneste franske ordet jeg kunne… haha!)

    Det er sikkert flere som har nominert deg, men her er nominasjonen jeg sendte inn til juryen:
    3. C’est la vie! (https://ohlalacestlavie.wordpress.com/): Det er min soleklare mening at den som leser denne bloggen vil få sitt perspektiv på integrering sterkt utvidet. Hun beskriver seg selv som «En helt vanlig norsk jente, som for snart 10 år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden.» På bloggen hennes får vi innblikk i hvor fortvilende og frustrerende det er å være språklig tilsidesatt og føle seg utenfor, og hun tar oss med på turer til sykehuset med barnet så vel som på skogstur med nye venner. Velskrevet, klokt og tankevekkende!

    Håper at du går videre og når langt i konkurransen, det fortjener du!!!

    Liker

    1. Oi! Så utrolig hyggelig, Cathrine! Kjempeglad for at du deler dette med meg, selv om det nok bidrar til at jeg mister bakkekontakten ennå litt til 😉

      Merci! (et fransk ord til jeg tenker du kan, kommer ganske langt med de to, sjø!)

      Liker

      1. Hehe, ikke verst, jeg måtte sjekke ut det siste, for adventstiden her blir liksom ikke feiret slik som i Norge. Jul heller ikke faktisk. Det er 5. desember og St. Nicholas som feires mest.

        Men rent bortsett fra det, så var det ikke den dummeste oversettelsen ;D

        Liker

  8. Jeg heier veldig på deg, Hege! Kombinasjonen av perspektiver og hverdagshistoriene gir bloggen din et fantastisk «overbygg»! Lykke til!!

    Liker

    1. Tusen, hjertelig takk for kjempehyggelig tilbakemelding! Nå har jeg jo da gått videre, og gleden er stor i heimen 😀

      Liker

  9. Tordenbloggen er en fin måte å finne nye blogger på! Hadde det ikke vært for den hadde det sikkert tatt meg enda en stund før jeg tilfeldigvis ville snublet over deg. Og de fantastiske hverdagsskildringene dine.

    Lykke til videre i Torden-cup’en! 🙂

    Ps, som expat kjenner jeg meg så igjen i mye av det du skriver. Det spiller kanskje ikke noen rolle hvor i verden man flytter. Integreringsproblematikken og det å være en fremmed fugl har likevel mange fellestrekk.

    Liker

    1. Så hyggelig at du tok turen hit til bloggen min, velkommen! Og tusen takk for kjempehyggelig kommentar 😀

      Helt enig i det du skriver om at integreringsproblematikk kan fortone seg ganske likt uansett hvor man flytter i verden. Jeg tenkte nok ikke slik den gang jeg flyttet hit, for det er jo såpass nærme Norge… Men annerledeshet og problemer med å uttrykke seg eller bli forstått, skal man tydeligvis ikke reise langt for å erfare. Man trenger ikke reise utenfor Norge engang for oppleve dette, men rett og slett ta turen fra nord til sør 😉

      Og lykke til videre til deg og i Torden-cup’en!

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s