Når nettene blir lange…

Brr! Det er blitt kaldt her nede nå. Kaldt og mørkt. Skjønt så mørkt som hos dere der oppe i gamlelandet er det jo ikke. Men altså mørkt nok til å kjenne det på kropp og sjel. Vinteren med sine korte dager og lange netter er ikke min favorittårstid. I hvert fall ikke her. Før var jeg ikke så stor motstander. Hadde jeg vært i Norge nå, ville skiene allerede vært brukt til årets første tur i lysløypa. Men når det er sagt, de er ikke så helt borte vekk disse nye landsmennene. For det er visst mulig å gå på langrenn sør i landet. Og jeg ønsker så inderlig å bringe denne delen av min kultur videre til mine barn. For ikke å glemme han jeg er gift med. Eneste som står i veien for et slikt prosjekt akkurat nå, er manglende vinterdekk. Lurer på å ønske meg det til bursdagen, så blir det kanskje tur til neste vinter? Jeg tror ikke vi rekker å fikse dette for i år nemlig, for snøen blir ikke liggende lenge her. Mandag er den nok allerede historie.

Men mørket har kommet for å bli ennå en stund. Og jeg vet ikke om det har noe med alder å gjøre, eller rett og slett at mørket blir gråere uten snø (for den ligger jo knapt 3-4 dager før den smeltes bort av det evige regnet), men jeg synes jeg takler det dårligere enn før. Mulig det er det faktum at med små barn blir nettene ufrivillig kortere selv om de egentlig burde vært lengre. Når de små våkner klokka kvart på seks, er det bare å stå opp kvart på seks. Uansett, mørket har tatt tak, og får skylden for både tiltaksløse dager og ekstrem trøtthet.

”Jeg takler ikke mørket.” Er det én som sier etter at den ukentlige yogasesjonen er over. Resten av oss nikker medsigende der vi klamrer oss fast til hver vår kopp urte-te.

”Jeg blir deprimert.” Bryter en annen inn. Hun er opprinnelig fra Sør-Amerika, men har bodd her de ti siste årene.

”I begynnelsen var det så ille at jeg måtte gå til psykolog. Men etter å ha gransket psyke både vel og lenge, fant vi ingenting. Jeg er visstnok veldig velbalansert.” Humrer hun.

”Men så, vet dere, så skjønte vi etterhvert at det hadde noe med årstid å gjøre. Jeg kjøpte meg derfor ei sånn lysterapilampe, og etter det har jeg ikke hatt noen problemer! Det ble for stor overgang for meg å komme fra hjemlandet mitt med masse sol og lys, hit til mørke og kulde. Alt man gjør for kjærligheten! Uansett, humørsvingningene ble så godt som borte etter ei uke, det var helt fantastisk!” Hun snakker med hele kroppen, mens øynene gnistrer i latter og glede.

Når jeg kommer hjem til mannen min den kvelden, forteller jeg ham om denne damen. Jeg syntes det var for utrolig til å være sant. Men han blir ivrig. Sjekker ut internett og kan fortelle om en forskjell i Lux (belysningsstyrke) en solfylt sommerdag til vintermørke dager fra 100,000 helt ned til 2,500. Og dagen etter kommer han hjem med en slik en til kona si. Like håpefull som junior hver gang han får lørdagsgodtet sitt. Nå skal kona få både energi og humør tilbake.

Og ja. Jeg må innrømme at det har hjulpet. Nei. Jeg spretter ikke ut av senga om morgenen, men det har jeg heller aldri gjort. Men jeg har fått mer energi og det er lettere å stå opp selv om det er kullsvart ute. Det første jeg gjør omtrent, er å sette meg foran lampa mi med en kopp te og ei bok. Det er en fin måte og våkne på.

Jenta på yogaen har likevel satt tankene litt i sving. Og jeg tenker på de som ufrivillig kommer langveis fra. Hun dro på grunn av kjærligheten, mange har ikke samme privilegerte utgangspunkt. De har kanskje måttet flykte fra et solrikt land av årsaker vi skal være glade vi slipper å erfare. De befinner seg kanskje på mottak rundt i det ganske land og strever med vanskelige minner og usikker fremtid. I tillegg til mørket.

 

Advertisements

6 thoughts on “Når nettene blir lange…

  1. Så flott at du har funnet noe som funker, jeg merker at jo eldre jeg blir jo verre blir mørketiden, skulle sikkert kjøpt en sånn lampe jeg å men har ikke blitt enda. Du har helt rett i at det er mye mørkere uten snø, det ligger ca 20 cm på bakken her men det hjelper og «heldigvis» er det jo jo snart jul snart og dermed pynter mange med utelys vet ikke hvordan det er der du bor?

    Lik

    1. Dersom vintermørket tynger – og ja, det har også blitt mer og mer med årene hos meg… – er lampe ikke det dummeste. Nå vet jeg ikke hva de koster i Norge, men det er viktig å kjøpe en skikkelig når en først gjør det. Sjekk ut nettet og brukeranbefalinger. Ellers er det sånn passe med med lyspynting i desember, mens da jeg bodde i England var det helt ekstremt på grensen til det komiske! Det er som også er litt spesielt her, er at mange har stålrullgardinger – oss inkludert – utenfor vinduene som man lukker om kvelden og det blir derfor ikke noe lys fra vinduene engang…

      Lik

    1. Bare hyggelig og så absolutt fortjent! Om du vil, kan jeg slette, men for meg er det bare hyggelig å ha den stående 😀

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s