Bonjour, Madame!

To helt like situasjoner. En i gamlelandet. En i det nye. Gjett hvilken hører hjemme hvor.

— — —

– God dag, frue. Hvordan står det til med Dem i dag?

– Jo takk, bare bra. Enn med Dem, Madame?

– Så lenge solen skinner, er jeg fornøyd.

– Jeg og. Vi vet ikke hvor lenge det varer!

– Ha en fortsatt fin dag. På gjensyn, Madame.

– Tusen takk for det, i like måte. På gjensyn.

Smil og vennlige blikk utveksles blant fremmede en helt vanlig dag i en helt vanlig butikk med helt vanlige mennesker i kø.

— — —

-POSE!?!!!???

Skingrer det brutalt gjennom lokalet. Første umiddelbare innskytelse er å kaste seg ned på gulvet med hendene over hodet og øynene hardt lukket.

– Eh, nei takk.

Tør ikke.

Alle later som ingenting. Ingen medfølende blikk eller forsiktige smil fra medkunder etter faren er over. En helt vanlig dag i en helt vanlig butikk med helt vanlige mennesker i kø.

— — —

Dette er én av grunnene til at jeg ikke har meg tilbake dit jeg kommer fra.

Advertisements

10 thoughts on “Bonjour, Madame!

    1. Det er en veldig stor kontrast akkurat når det gjelder dette! Jeg ser mer og mer hvor godt vant jeg har blitt til at folk er hyggelige til hverandre i det offentlige rom. På tur til skole og barnehagelevering en morgen telte jeg hvor mange fremmede som hilste på min vei, og ca. 15 mennesker jeg ikke kjenner hilste og sa god morgen. Det gjør starten på dagen så mye hyggeligere, og noe jeg har blitt så vant til at jeg ikke tror jeg ville klart å venne meg til andre veien – og godt er jo det, for jeg skal jo bli her nede! ;D

      Lik

      1. Jeg har prøvd å ta med meg litt av dette hjem til gamlelandet – si «hei» til butikkpersonale og bussjåfører, alltid være høflig, gjerne føye på litt ekstra «småprat» her og der, håndhilse i hytt og pine…

        Oftest er folk hyggelige tilbake 🙂

        Men «hei» til fremmede som man ikke har noe med å gjøre, det tror jeg ikke nordmenn vil komme til å gjøre. Bortsett fra på fjelltur, da. Da hilser folk, av en eller annen grunn.

        Lik

      2. Helt enig, Erlend, oftest blir man møtt med høflighet dersom man er høflig selv.

        Når det gjelder å hilse på gaten så bor jo jeg litt på «landet» og ikke inne i hovedstaden, og det gjør nok litt forskjell – jeg går ikke rundt og sier hallo til fremmede når jeg er i storbyen på shopping 😉

        Lik

    1. Må aldri gi opp håpet! Jeg opplever jo innimellom veldig hyggelig service når jeg er på besøk i gamlelandet, men det er dessverre et hav av forskjell…

      Lik

    1. Veldig glad for å utløse brålatter på morgenkvisten, det er viktig å se det komiske i det! 😀

      Lik

  1. Det ER fascinerende at den eneste ordentlige utvekslingen vi har med butikkansatte er om hvorvidt vi vil ha pose eller ikke! Takk for morsom lesing!

    Lik

    1. Bare hyggelig og takk selv for at du leser 😀

      Og det er klart, pose er jo en viktig del av det hele, så det er kanskje viktig å være seriøs..? 😉

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s