The only Norwegian in the village

Jeg har tenkt på det noen ganger, hvordan det blir om vi skulle treffes igjen. Planlagt hva jeg skal si, hvilke unnskyldninger jeg skal bruke. Det hender seg jeg sykler forbi  de store vinduene. Hjertet hamrer og skyldfølelsen brenner i kinnene. Jeg skynder meg med blikket rett frem for å unngå hennes. Dersom det er mulig, tar jeg en annen vei. Etterpå blir jeg irritert. På meg selv. På henne. Mest på meg selv. Jeg har da ikke gjort noe galt? Jeg skal da ikke liste meg rundt hushjørnene i frykt for å støte på en dame jeg ikke skylder noen verdens ting. Det er jo ikke slik at jeg har signert noen kontrakt. Det var ingen forpliktelser.

Men uansett hvor mye jeg snur og vrir og vender på det, så gruer jeg for å møte min eks-frisør på gaten. Jeg slo opp med henne uten å gi beskjed. Bare sluttet å gå dit. Uten forvarsel. Uten avskjed. Ingen seremoni markerte slutten på vårt nesten to år lange forhold. Hva skulle jeg ellers gjort? Jeg var jo ikke fornøyd lenger. Og hva er egentlig vanlig kutyme i slike situasjoner? Jeg var ikke komfortabel med å fortelle henne hva jeg var misfornøyd med, for så å la henne styre med saks og fargepreparater i håret mitt etterpå. Derfor gikk jeg uten å si noe.

Det er seks måneder siden jeg fant en ny. Og det er ingen vei tilbake. Det er så mange ting som er bedre. Og i tillegg til alt det som er bedre, er han også billigere. Alle damene i nærmiljøet går dit. Ung som gammel. Mennene og for den saks skyld. Han er opprinnelig italiener. Det er mange av dem i denne delen av landet. Hun forrige var også det. Derfor har jeg latt være å snakke om henne. Vet at de ofte kjenner hverandre disse immigrantene.

Jeg var der i går. Fikk frisket opp litt etter lang sommer med mye sol og avslørende ettervekst. Det gjorde godt. Det er et livlig sted hvor skravla går i ett hele tiden på oss alle. Om både løst og fast. Assistenten har datteren på samme skole som junior. Vi er begge glade for at skoleåret er i gang igjen. Sjefen selv har nettopp levert fra seg eldste datteren i London hvor hun skal studere. Vi snakker om London. Så forteller han at han så et program på TV kvelden før om Sverige. Var det ikke der jeg kom fra? Det var en del fra Oslo, er ikke det i Sverige kanskje? Nei. Oslo er i Norge. Og jeg er fra Norge. Ah, for et vakkert land. Vi snakker om Norge. Vakkert natur. God plass. Oljepenger. Fjell, vidde og mye vann.

”Men du?” Sier han til meg midt i Norge Rundt reklamen.

”Mens jeg husker det. Skal hilse deg fra noen du kjenner.” Ser i gulvet. En anelse ubekvem?

”Ja vel, så hyggelig. Hvem da?” Lurer jeg mens det hugger til i magen et sted.

”Fra kusinen min.”

”Fra kusinen din? Kjenner jeg virkelig henne?” Jeg skjønner jo hvem det må være, men spiller uskyldig så lenge jeg kan mens jeg er i ferd med å forberede meg på å virke troverdig uanfektet.

”Ja, du gikk hos henne før du begynte å gå her.” Sier han og ler. Likesom for å unnskylde meg.

Frisører burde hatt taushetsplikt.

”Jaså, så det er kusinen din? Verden er jammen ikke stor.” Later som ingenting.

Jeg klipper meg hvor jeg vil. Basta.

”Ja, jeg husker ikke helt hvordan vi kom inn på det. Men når hun forstod at jeg hadde en norsk kunde, skjønte hun det måtte være deg. Det er ikke så mange av dere akkurat her, vet du.” Han blunker til meg. ”Hun likte deg så godt, og lurte på hvor det var blitt av deg. Men du holder deg fortsatt innen familien, sant?”

Vi får se på det, du min gode mann. Nå må jeg nok flytte til et sted kjemisk fritt for italienske frisører.

Reklamer

8 kommentarer om “The only Norwegian in the village

    1. Hehe, nei, det er det virkelig ikke… Og jeg som trodde jeg hadde skjult alle spor ved ikke å snakke om min tidligere frisør 😉

      Liker

  1. Ja, integrering betyr også en rett til likegyldighet, spesielt i en liten by.
    Og man skjønner at dette også er en lang vei av seg selv…
    Fint innlegg, uten tvil.

    Liker

  2. Fantastisk! Saann gaar det naar man er eneste nordmann paa et lite sted… Men det ble i hvertfall en veldig morsom historie for oss lesere! Og jeg haaper du fortsetter hos ham du gaar hos naa…

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s