Hjemkomsten

Oppe på loftet. Det er der det skjer. Stemmesurr og barnelatter litt sånn fjernt der bortefra. Diffuse skikkelser skimtes i flyktige glimt. Sterke farger og livlig stemning. Jeg vet at jeg må dit, bare ikke helt hvordan. Bena lystrer ei, de står bom fast i noe som holder dem igjen. Føles som jeg strever meg gjennom en trang tunnel, redselen tar tak og det er tungt å puste. Ropene sitter i halsen og stemmen mumler utydelig og altfor lavt til at noen kan høre eller forstå. Alt går i sakte film. Men jeg kjenner jeg må, bare må, komme meg bort dit…

Der ja! Omsider skjer det noe i hele det tåkete bildet og bevegelsene slippes fri slik at jeg greier å bakse meg fremover mot det stedet disse andre befinner seg. Frykten løsner grep og lar pusten slippe til. Så åpenbarer en ny verden seg. Og der eksploderer et fyrverkeri av farger. Rødt, hvitt og blått. Sort, gult og rødt. Flaggene mine. Menneskene rundt meg er folk jeg kjenner. Alt som kan krype og gå av favorittene i livet mitt, de jeg aller mest liker og omgås. Hele hurven på ett brett. På samme sted samtidig. Litt etter litt oppdager jeg at loftet ikke bare er åstedet for denne festen, men også mye større enn vanlig og usannsynlig rålekkert. Hva er det som foregår? Det er som jeg har oppdaget en hemmelig klubb. Så genialt! Det skurrer bittelitt når jeg tenker meg hardt om, men likevel virker alt sammen så absurd logisk. Hvorfor har jeg ikke visst om dette før? Dette er jo superlurt. Ingen reising, ingen koffertpakking, ingen valutaproblematikk. Jeg skravler med familie og venner på et språk vi alle forstår. Og dette bare en trapp opp og en trang tunnel unna? Haha! Nå har jeg alt jeg trenger. Lett tilgang på de menneskene jeg er aller gladest i. Nå kan det endelig bli slutt på savn. Det er nesten for godt til å være sant.

Det er for godt til å være sant. Selvfølgelig er det det.

I det fjerne og langt, langt vekke fra penthouse-fantasy-loftet mitt, ringer en alarm som ubarmhjertig fillerister meg ut fra drømmeland. Frenetisk forsøker jeg å klore meg fast i dette sammensmeltede eldoradoet av mine to liv. My ideal world. Det beste fra nytt og gammelt land. Men det glipper. Svinner hen gradvis. Og til tross for hardbarket motstand slepes jeg tilbake til virkeligheten. Motvillig slår jeg øynene opp og befinner meg i min egen seng. Dynen dras godt over hodet i et fortvilet forsøk på å bevare illusjonen om et parallelt univers oppe på loftet mitt lengst mulig. Men nå er det over. Ønskedrømmen var bare en drøm. Realiteten er at jeg nettopp er ferdig med årets langtur til gamlelandet, og det er vanskelig å akseptere at det er et helt år til neste gang. Et helt år til ny overdose av familie og gode venner. Til fiskekaker og brunost. Til praktfull natur og mykt vann. Til alt jeg ikke kan forklare mine nye landsmenn. Til det som er kjent og kjært.

Hvert år er det slik. Hele august måned går gjerne med til slikking av sår og intens selvmedlidenhet.  Mannen vet å liste seg stilt på tå rundt kvinnemennesket sitt. Hun må få sørge ferdig for at livet etterhvert skal kunne gå videre i sin vante trall. Men i år tar det ikke mange dagene før hverdagen her nede blir verdsatt på ny. Ikke en uke er passert en gang før franske gloser avleveres arrogant fra en overdreven trutmunn som kysser og hilser i øst og vest uten å tenke seg om det minste grann. Hva skjer? Er det verste over nå? Er jeg snart i mål? Ja, det kan endelig se sånn ut. Klyper meg i armen for å forsikre meg om at det ikke er nok en ønskedrøm som spiller meg et puss. Men det er det altså ikke. Tiden leger. Og med den går integrering og sånt i riktig retning, slik at borte blir bra men hjemme best til slutt.

Reklamer

16 kommentarer om “Hjemkomsten

  1. Tenker på deg, det kan ikke være lett! Selv savner jeg Frankrike, det er så altfor lenge siden sist jeg var der (2005).

    Synd å se deg forsvinne fra Twitter, håper dagene gjøres lettere med te og kos, og kanskje med de tingene du setter pris på med den franske hverdagen som du ikke kan få her hjemme i Norge?

    Liker

    1. Tusen takk for oppmuntrende kommentar!

      Jo, du har helt rett, hverdagene gjøres lettere med te og kos og ellers mange ting vi ikke har i Norge som jeg begynner å ta for gitt her nede – og som jeg ville savnet veldig om jeg plutselig skulle flytte tilbake. Jeg kjenner at jeg er kommet ganske langt i integreringsprosessen, og er veldig fornøyd med utviklinga det siste året spesielt, tror jeg har mye bloggskriving å takke for akkurat det 😀

      Hehe, twitter-eventyret ble en altfor stor tidstyv i hverdagen, og jeg klarte ikke helt å finne en sunn balanse! Av og til savner jeg det litt, men får både lest og skrevet mer uten så jeg tror det var riktig beslutning 🙂

      Liker

      1. Vettig beslutning, kanskje – det er jo virkelig en tidstyv 🙂 Godt å høre at du har det bra iallfall! Følger med her på bloggen din, fint å lese om en kjent problematikk og også om ting jeg selv ikke har opplevd. Har nylig blogga litt om utvekslingsåret mitt sjøl og innså hvor mange ting jeg savner, selv om jeg ikke vet om jeg kunne klart å slå meg ned permanent i et annet land.

        Eller altså, man klarer det meste, hvis man bare bestemmer seg 🙂 Vi får se!

        Liker

  2. Kjempeflott bloggpost!

    Språket ditt flyter så lekent lett, driver leseren gjennom teksten! 😀

    Liker

  3. Det er alltid interessant å lese bloggen din. Du skriver om en hverdag helt annerledes enn min. Gleder meg til hvert nye innlegg!

    Liker

  4. Saa flott at du er tilbake! Selv var jeg paa reisefot mesteparten av juli saa jeg slapp aa bli altfor trist over at du tok bloggpause! Og veldig bra at august har vaert lettere i aar enn tidligere. Og som du sier i en av kommentarene, naa er det sikkert mange ting der du setter pris paa som du ville savne veldig om du plutselig flyttet tilbake til Norge. (Uten sammenligning forovrig, siden jeg bor i et engelsktalende land hvor det er masse andre utlendinger, men da jeg kom hjem etter en uke i Norge synes jeg det var straalende aa komme tilbake til kjempevarmt sommervaer, god asiatisk mat til en rimelig penge og bare folelsen av aa bo i en storby!)

    Liker

    1. Kjempehyggelig å høre fra deg igjen! Og takk for veldig koselig kommentar også 😀

      Ja jeg kjenner meg igjen i det siste du skriver der, det er mange ting som jeg begynner å venne meg til her nede som feks bedre klima, folk er mye høfligere i hverdagen, lett tilgang på legehjelp, mat og slikt er mye billigere og ikke minst: bordservering! Og en del annet jeg ikke kommer på i farta. Blitt slik at jeg irriterer meg når jeg er i Norge nå over mangelen på disse tingene, så¨det må jo bare være et stort skritt i riktig retning, ikke sant?

      Liker

  5. Ja, jeg blir koko av mangelen paa hoflighet i Norge! Og det med bordservering er helt sant, det maa jo omtrent vaere fem-stjerners restaurant foer man slipper aa staa i ko foran en disk! (Naa er du skikkelig integrert: du snakker #@%$ om Norge! 🙂 )

    Liker

    1. Hoho! Som jeg skulle sagt det selv! 😀 😀 Ikke nok med at man må stå i kø i evigheter, noe som kompliseres ytterligere av små barn som ikke klarer å stå stille mer enn 10 sekunder i gangen, men når du endelig får bestilt det du skal ha må du stå og vente på at de lager i stand. Og de fornekter seg ikke. Glasset til driks står strategisk plassert rett ved betalingsterminalen, noe jeg ignorerer glatt selvsagt, kan ikke se annet enn at det er de som burde betale meg driks for fortsatt å være høflig kunde…

      Liker

  6. Haha, helt enig – jeg trodde driks var for aa belonne god service, og det er det vel ikke naar man selv maa gjore all servicen!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s