Jeg har ikke ord

Ordmangel er en tilstand det ikke finnes enkle remedier mot. Det hjelper hverken med fem om dagen eller legebesøk. Vilje og tålmodighet kommer man derimot langt med. Samt en stor porsjon ordbøker.

Å befinne seg i en kald elv er en treffende beskrivelse for hvordan det føles når nytt språk skal læres og man skal tilpasse seg fremmed kultur. Det er et møysommelig arbeid hvor mye energi må til for å holde koken. Man leter ofte etter ord uten å finne dem. Man later som man forstår ord man aldri har hørt for å slippe og spørre atter en gang. Og innimellom blir man avslørt.

Jeg har lenge holdt til i den kalde elven. Det har til tider vært så iskaldt at jeg har vurdert helomvending for så å ha meg tilbake dit jeg kommer fra. Skjelvende blåfrost er ikke behagelig, og frenetisk hakking med tenner gjør det om mulig enda vanskeligere å uttrykke seg slik man gjerne skulle ønske. Ikke er det spesielt elegant heller.

Men så var det dette med steinene da. Etter hvert som det ble flere og flere av dem, så har jeg vel tenkt at det ville vært en skam og snu. Det å samle sammen disse steinene, har vært en nitid prosess. Noen tyngre enn andre, men én etter én har de etterhvert gjort det enklere å balansere over til den andre siden, om enn noe vaklevorent. 100% stø skal det vel godt gjøres å bli.

Og nå skimtes i hvert fall land.

Advertisements

8 thoughts on “Jeg har ikke ord

    1. Tusen takk for kjempehyggelig kommentar, Stine! Å ja, nå som jeg har begynt å si til meg selv at jeg snakker perfekt fransk, er det land i sikte endelig… 😀

      Lik

  1. Hei igjen, Hege !
    Jeg ikke har kommet til bloggen lenge siden (unnskyld 🙂 ).
    Jeg har nå lest dine nylige innlegg, med stor interesse, som før.
    Skal fortsette med glede i fremtiden.
    Ha det bra.

    Lik

    1. Hei igjen! Tusen takk for hyggelig kommentar, og velkommen tilbake 😀 Blir en pause nå ettersom det er ferietid og ikke så mye anledning til å skrive…

      Hei så lenge!

      Lik

  2. Dette innlegget hadde jeg ikke lest. Nydelig skrevet. Det diktet var et av mine yndlingsdikt i tenårene. Husker jeg hadde skrevet det pent på et rosa papir og hengt det over senga mi da jeg gikk på videregående. Har det sikkert liggende i ei kasse fremdeles. Nydelig dikt om forståelse, kommunikasjon, redsel, og små og store seiere når en klarer å komme over.

    Jeg har lest bloggen din i noen måneder nå – og oppdager stadig nye, vakre, underfundige ting du skriver om. Takk!

    Vil gjerne legge ut link til en fin ny blogg om ord, tanker, sitater og små historier: http://medandresord.blogspot.com/

    Dersom du ikke ønsker slike tips på dine sider, så bare fjern linken – men les gjerne på bloggen hennes!

    Lik

    1. Tusen takk for blogganbefaling, det setter jeg stor pris på! Skal kikke på den når jeg får anledning, men legger den foreløpig i google-leseren min slik at jeg ikke glemmer…

      Dette diktet traff meg rett i hjertet, Olav Hauge bruker enkle ord om store ting. Han er en av favorittene, og hadde helt sikkert satt pris på at det har hengt på pikerommet skrevet på rosa papir!

      Ellers tusen takk for veldig hyggelig kommentar, som også gjør at jeg får lyst til å skrive mer 😉

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s